English version of this page

Disputas: Wills Kalisha

Master Wills Kalisha ved Institutt for pedagogikk vil forsvare sin avhandling " 'You have to wait.' A hermeneutic phenomenological exploration of unaccompanied minors waiting for asylum response in Norway" for graden Philosophiae doctor.

Portrettbilde av phd kandidat. Foito.

Wills Kalisha disputerer for graden ph.d. Foto: Privat.

Elektronisk eksemplar av avhandlingen kan bestilles ved å sende epost til: forskerutdanning@uv.uio.no

 

Klikk her for å delta på prøveforelesning og disputas via Zoom

Tid og sted for prøveforelesning

"Children with traumatic experiences - Educational reflections and possibilities."

Prøveforelesningen starter 10. mai, 2021, kl. 16.00

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Professor Anne Line Wittek, Universitetet i Oslo

Veileder

For mer informasjon

 

 

PhD-avhandlingen utforsker hvordan det oppleves for unge enslige asylsøkere mellom 15 og 18 år å vente på svar på asylsøknaden ved å spørre: Hvordan oppleves det å være en ung enslig asylsøker som venter på asylopphold i Norge?

Studien er basert på intervju med en gruppe unge enslige asylsøkere på flere asylmottak og skoler, og disse tenåringenes beskrivelser av sine opplevelser av å vente på asyl og deres læreres opplevelse av å undervise dem. Avhandlingen utforsker venting som en menneskelig erfaring, og bidrar med en nyansert forståelse av venting som eksistensielt fenomen. Basert på de unge enslige mindreåriges beskrivelse av venting og deres læreres beskrivelser av dilemma og utfordringer med å undervise dem, undersøker avhandlingen hva det vil si å være en enslig tenåring som venter på asyl i Norge. Avhandlingen består av fire studier. De tre aspektene som er vektlagt er (1) hva vil det si å konstruere identiteten til enslige mindreårige asylsøkere, (2) hva betyr venting på det uvisse over lang tid for enslige tenåringer, og (3) hvordan ser læreres pedagogiske realitet ut i møte med ungdommer fra ukjente kulturer og med en sårbar erfaringsbakgrunn.

Avhandlingen anvender diskursanalyse og innholdsanalyse i den første studien for å vise at selv om det er nødvendig å kommunisere om kategorien av nykommere innen norsk politikk (2004-2016), så bidrar den konstruerte identiteten de unge får til å skjule de faktiske individuelle realitetene de unge lever under, og deres betydelige sårbarhet knyttet til tidligere opplevelser og situasjonen etter at de er kommet til Norge. De empiriske studiene (studier to og tre) viser at prosessen med å vente på asylsvar verken var juridisk eller politisk klart definert. Forventningen hos de unge om at det ville være enklere for dem å vente på asyl enn de årene de var på flukt, og at prosessen skulle gå raskt ble brutt av usikkerhet om hvor de sto i prosessen, og en ambivalent mottakelse fra det norske systemet.  Denne situasjonen endret seg ikke etter hvert som tiden gikk. Tvert imot ble den stadig vanskeligere å holde ut for dem. I intervjuene forteller de at de lengter etter kvaliteter som godhet, et hjem som virkelig er et hjem, og det å kunne kjenne seg hjemme i det nye språket. Disse kvalitetene manglet i stor grad, og ventetiden på svar på asylsøknaden var lang og for de fleste ble resultatet negativt. I prosessen ble de unge enslige asylsøkerne i stor grad holdt utenfor og gjort   usynlige både i det de kalte sitt hjem, i skolen og i det norske samfunnet.

Den fjerde studien viser at møtet mellom læreren og de enslige tenåringene bringer fram kvaliteter som er knyttet til kjernen i de unges sårbarhet. Studien avdekker pedagogiske dilemmaer og utfordringer knyttet til annerledeshet og fremmedhet, og peker på nødvendigheten av pedagogikkens og undervisningens aporetiske kvaliteter, for eksempel det å ha rom i skolen for uventede hendelse og kapasitet til å møte dem pedagogisk. Disse kvalitetene ser ikke i tilstrekkelig grad ut for å være tilstede i det skoleopplegget disse unge fikk.  

Alle fire studier, både de empiriske (studie to, tre og fire) og den utforskende studien (studie en) viser at venting er situert, personlig og vanskelig, kanskje mer for utsatte og enslige unge asylsøkere, og spesielt når ventingen er preget av usikkerhet og avgjørende beslutninger for deres liv tas i instanser som de ikke har mulighet for å være i dialog med. Det som blir gjort eksplisitt i de enkelte studiene i avhandlingen og i arbeidet som helhet, er at alle barn har betydning, uavhengig av hvor de kommer fra. Som voksne og som nasjon har vi et varig ansvar for å møte også dem som ikke er våre egne unge med verdighet og   humanitet.

Arbeidet er utført ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo

Publisert 28. apr. 2021 10:50 - Sist endret 7. mai 2021 00:59