Podkast: Er læreboka død?

Forskning viser at norske lærebøker er konservative. De endrer seg i liten grad, selv når det kommer nye læreplaner. Har den norske læreboka utspilt sin rolle?

Bøker i hylla. Illustrasjonsbilde.

Læreboka har tradisjonelt vært skolens viktigste tekst. Stemmer det fortsatt? (illustrasjonsfoto: colourbox)

Hør episoden nå:

Fortsatt skolens viktigste tekst?

─ Forklaringene på hvorfor læreboksjangeren er såpass konservativ kan være flere, forteller Jonas Bakken, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning i denne episoden av podkasten Læring.

─ Lærebokforfattere må holde seg til en viss sjanger innholdsmessig, for at bøkene skal være gjenkjennelige for lærerne, utdyper han.


Tidligere måtte alle norske lærebøker godkjennes av nasjonal nemnd.

Godkjenningsordningen ble imidlertid lagt ned ved årstusenskiftet, og med det fikk vi en historisk vending i hvordan lærebøker produseres. Målet var å myndiggjøre læreren som fagperson.

─ I dag kan egentlig hvem som helst å lage en lærebok, påpeker Bakken.

– Det er til syvende og sist lærerne som skal vurdere kvaliteten på de læremidlene de tar med inn i klasserommet.

Spørsmålet om hvorvidt læreboka fortsatt er skolens viktigste tekst, er derfor relevant å stille.

– Det er til syvende og sist lærerne som skal vurdere kvaliteten på de læremidlene de tar med inn i klasserommet

─ Lærere designer sine egne undervisningsopplegg

─ Vi ser at lærere ofte setter sammen ulike læringsressurser, og at læreboka sjelden er den dominerende kilden, forteller Bakken.

«Fri fra lærebokas tøyler» er tittelen på en artikkel av Bakken og kollegaer om hvordan lærere på ungdomsskolen bruker læreboka.

Videodata fra nevnte studie viser at lærerne bruker mange forskjellige kilder i undervisningen, både trykte og elektroniske kilder, læreboka og materiale laget av læreren selv.

De skriver at selv i de timene der lærerne tok utgangspunkt i læreboka, trakk de inn andre tekster for å supplere, nyansere eller korrigere læreboka.

Riktignok er det variasjoner mellom fag. Og læreboka brukes mindre jo høyere opp i skolesystemet en kommer.

─ Lærere flest har i min erfaring et bevisst forhold til hvilke kilder de bruker, påpeker Mari Vinjar, lærer ved Fyrstikkalleen skole i Oslo.

─ Og det er helt nødvendig, legger hun til.

Jonas Bakken og Mari Vinjar. Illustrasjonsfoto.
Førsteamanuensis Jonas Bakken møter lærer Mari Bjørnsdotter Vinjar til samtale om statusen for læreboka i norsk skole (foto: Stefan Vincent Strømnes).

─ Elevene trenger trening i å lese lengre tekster

─ Læreboka alene gir en ikke nødvendigvis kunnskapen elevene trenger for å kunne finne frem til det som er relevant på en selvstendig måte, sier Vinjar.

Hun peker på at en ulempe med de elektroniske kildene er at tekstene ofte er korte.

– Læreboka på sin side blir også mer kommersiell med mange bilder, tekstbokser og kortere tekster, innvender hun.

─ Læreboka alene gir en ikke nødvendigvis kunnskapen elevene trenger for å kunne finne frem til det som er relevant på en selvstendig måte


─ Lærere bør gjøre elevene i stand til å lese lengre tekster, både fordi det er viktig for senere studier, og i samfunnet før øvrig, argumenterer Bakken.

Både Bakken og Vinjar er opptatt av langlesingen, og da helst på papir.

Om det så gjelder lengre kapitler i læreboka eller andre fagbøker.

─ Det er noe helt annet å lese på papir. Særlig på grunn av alle distraksjonene som følger med for eksempel å jobbe i One Note forstyrrer lesingen, sier Vinjar.

─ Jeg oppfordrer lærere til å la elevene prøve seg på å lese lengre tekster på papir, avslutter hun, og får støtte fra Bakken. 


Programleder: Magnus Heie.Logo Læring. Illustrasjon.

Produsent: Stefan Strømnes.

Research: Magnus Heie og Sandra R. Nielsen.

Abonner direkte på Læring fra Spotify

hør på Læring i Itunes

 

Hjelp oss med å forbedre «Læring»!

Redaksjonen ønsker å lage en enda bedre podkast. Om du er fast «Læring»-lytter eller bare har hørt én episode: Vi setter stor pris på din tilbakemelding!

Les mer

Kilder

Emneord: læreboka, Norskdidaktikk, Norskfaget, podkast Av Magnus Heie, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 15. mars 2022 13:04 - Sist endret 18. mars 2022 09:39