Podkast: Lærerrollen endrer seg raskere enn holdningene

Nye utdanningsløp og alternative karriereveier i skolen er i ferd med å endre lærerrollen. – I min forskning fant jeg at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet, sier forsker Marte Lorentzen.

Bilde av gjestene i podcasten

Forsker Marte Lorentzen har skrevet doktorgrad om lærerspesialistordningen. Stipendiat og tidligere lærer Maiken Risan har forlatt klasserommet for å forske på lærere som jobber i lærerutdanningen. De møtes til samtale i podkasten «Læring» (Foto: Stefan Vincent Strømnes /UiO)

 

Hva vet vi i dag om lærere som går inn i nye roller og spesialistfunksjoner? Hva slags type kunnskapsarbeid setter de i gang på egen skole? Hvordan oppleves de av sine kolleger? Og hva med de lærerne som også bidrar med utviklingsarbeid hos skoleeier eller i lærerutdanningen?  

– Nye lærerroller utfordrer skolens tradisjonelle likhetsidealer, blant annet fordi lærere historisk har hatt mer eller mindre samme oppgaver, ansvarsområder og lønn, sier forsker Marte Lorentzen.

– De utfordrer også grensene mellom ulike kunnskapskulturer, legger stipendiat og tidligere lærer Maiken Risan til.

Hva er en lærerspesialist?  

Marte Lorentzen er den første i Norge som har skrevet doktorgrad om lærerspesialistenes rolle i skolen. Dette er en av flere ordninger som er ment å bidra til nye karriereveier for lærere.

Hun er nå postdoktor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet. Det siste året har hun også jobbet ved FIKS ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, et miljø som arbeider med erfaring- og forskningsbasert kunnskap i lokalt utviklingsarbeid.

En lærerspesialist er en lærer som blir ansett som særlig dyktig og kompetent i et spesifikt fag eller et fagområde.

Lærerspesialisten er ment å ta et særlig ansvar for å drive utviklingsarbeidet og styrke skolen som lærende organisasjon, for eksempel kan de lede utviklingsprosjekter, veilede kollegaer eller delta i nært samarbeid med Universitets - og høyskolesektoren forteller Lorentzen.

Lorentzen fulgte tre lærerspesialister i sitt prosjekt, i tillegg intervjuet hun rektorer og kollegaer på skolene der lærerne jobbet.

– I min forskning fant jeg at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet, og at rektorene hadde en tendens til å tone ned den faglige kompetansen til spesialistene.

Kollegaene på lærerværelset derimot, var i stor grad positive til den nye rollen, sier hun i denne episoden.

Fakta

  • Lærerspesialistordningen er en pilotordning som regjeringen innførte i 2015, den omfatter en rekke fag og fagområder.
  • I dag finnes det ca. 2000 spesialister og den forrige regjeringen hadde et mål om 3000 lærerspesialister innen 2023.
  • Den nye regjeringen har valgt å endre dagens ordning og reduserer midlene i budsjettet for 2022.
  • De skriver i Hurdalplattformen at de vil «Legge til rette for flere karriereveier i skolen og erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen.»  

Nye roller i lærerutdanningene  

Maiken Risan er utdannet lærer og har jobbet i videregående skole. Etter noen år i klasserommet kjente hun på et ønske om nye utfordringer og søkte seg til akademia. Risan er nå stipendiat ved OsloMet.

Hun forsker på lærere som underviser i lærerutdanningen samtidig som de jobber i skolen, i såkalte kombinerte stillinger.

– Ordningen med kombinerte stillinger har til hensikt å styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og lærerutdanningen.

De skal «bygge bro» mellom ulike kunnskapskulturer/domener, forklarer Risan.

Hun forteller videre at lærerne i kombinerte stillinger, på samme måte som lærerspesialistene, blir overlatt til seg selv.

– De må finne ut av mye på egenhånd og kjenner seg nok litt alene i å skulle bygge disse broene som ordningen forventer av de.

Et mer differensiert lærerrom

Med nye ordninger ser vi at lærerrommet er i ferd med å bli mer differensiert enn før.

De siste ti årene har det dukket opp ordninger og prosjekter som gir lærere mulighet til å påta seg nye oppgaver og roller. Det er flere årsaker til denne trenden forklarer Lorentzen:

– Det handler blant annet om en politisk ambisjon, og ønske fra lærerorganisasjonene om å beholde flinke lærere i skolen ved å prøve ut nye karriereveier.

Læreres karrieremuligheter har tradisjonelt vært å gå over i administrative lederstillinger, sier hun.

Det handler også om å øke rekruttering til yrket, eller som i prosjektet til Risan, at man vil styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og lærerutdanningen.

På mange skoler finnes det nå ikke bare mange ulike lærerroller og -funksjoner, men også ulik kunnskap og kompetanse

Liker ikke begrepet lærerspesialist

I forskningen til Lorentzen kommer det frem at en del lærere har vært ukomfortable med begrepet lærespesialist.

– Mange mener at begrepet er uheldig ja, at det signaliserer at man er dyktigere enn andre uten at det er tydelig rammer for spesialiseringen. Tar du en titt i kommentarfelt på sosiale medier i saker som omhandler ordningen, ser du det samme.

I avhandlingen peker Lorentzen på at rammene for ordningen er uklare, blant annet ved at det ikke har vært krav om lærerspesialistutdanning for å få funksjonen.

– Det kan være vanskelig å anerkjenne at noen er spesialister hvis man er usikker på om de egentlig kan noe mer eller noe annet enn andre, understreker forskeren.

Lorentzen er forsiktig med å gi konkrete råd til regjering og lærerorganisasjoner som skal jobbe videre nye ordninger, men fremhever at høyere formelle krav kan gjøre det enklere for nye, spesialiserte lærere å skaffe seg legitimitet i kollegiet

– At spesialiserte roller i tillegg bryter med de egalitære normene som tradisjonelt har preget skolen, tror jeg også er viktig å ha med seg videre.

Formålet med lærerspesialistordningen var å heve yrkets status og styrke profesjonsfellesskapet i skolen.

Til tross for at ordningen skrotes, er det et ønske fra partene om å få på plass nye ordninger som legger til rette for flere karriereveier som bidrar til å styrke profesjonsfelleskapet. 

Nye karriereveier og nye utdanningsløp bidrar til nye roller i skolen. Lærere i slike roller kan lede utviklingsarbeid, styrke profesjonsfelleskapet og påvirke utdanningene. Uavhengig av hvilken retning nye ordninger tar, har de to forskerne noen tanker om hva som kan bidra til å legitimere slike nye roller. 

Hvordan gi rom for ulike lærerroller? Tre tips.

  • Lærerprofesjonen må støtte hverandre, anerkjenne og inkludere kunnskapene. Det er ofte en god kultur for dette i norske lærerrom allerede, mer utveksling mellom praksisfeltet og forskning/utdanning, gir rom for nye måter å snakke om kunnskap på, til elevenes beste.
  • Skoleledelsen må sørge for å synliggjøre spesialiserte læreres oppgaver og kompetanse for lærerkollegiet.
  • Skoleeiere må sørge for nettverk mellom lærere på ulike skoler som får nye roller, dette har vært et krav i lærerspesialistordningen, men jeg tror dette er viktig uansett ordning.

Utforsk mer

  • Lorentzen, Marte (2020). Principals’ positioning of teacher specialists: between sensitivity, coaching, and dedication. International Journal of Leadership in Education.
  • Lorentzen, M. (2020). Teacher specialists and the boundaries they encounter: Towards a nuanced understanding of teachers’ perspectives of specialised teacher roles. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(5), 677-
  • Risan, Maiken (2021). Negotiating professional expertise: Hybrid educators’ boundary work in the context of higher education-based teacher education. Teaching and Teacher Education: An International Journal of Research and Studies. Vol. 109.
  • Risan, Maiken. (2020). Creating theory-practice linkages in teacher education: Tracing the use of practice-based artefacts. International Journal of Educational Research, 104.https://doi.org/10.1016/j.ijer.2020.101670

  • Kronikk: Ordningen skulle heve læreryrkets status. En ny regjering bør se på innholdet på nytt.
  • Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS) (uio.no)

Programleder: Monica Bjermeland.
Produsert av: Stefan Vincent Strømnes og Shane Colvin.
Research: Monica Bjermeland og Kjersti Havenstrøm 

Logo Læring

Abonner direkte på Læring fra Spotify

hør på Læring i Itunes

 

 

Emneord: Læring, podkast, Lærerrollen Av Kjersti Eskild Havenstrøm, Seniorkonsulent i FIKS - Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Publisert 10. des. 2021 15:25 - Sist endret 31. mai 2022 13:24