Podkast: Vil helst være anonyme i sosiale medier

Mange elever i ungdomsskolen og på videregående er skeptiske til å delta i diskusjoner på sosiale medier. De leser og tar inn mye, men frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Slik kan vi dessverre gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker Nora Elise Hesby Mathé.

To unge menn som diskuterer. Foto

– Å lære seg å diskutere er ganske lik andre former for læring; vi trenger øvelse og mestringsopplevelser, sier førsteamanuensis Nora Elise Hesby Mathé. Foto: Colourbox

Hør episoden nå:


Hele en av fire unge i alderen 16-20 år svarer at de har opplevd en eller annen form for hatefull kommentar på internett rettet mot seg selv i løpet av det siste året. Særlig er kvinner utsatt for nedsettende kommentarer.

Hva kan skolen gjøre for å skape et ytringsklima i klasserommet der elevene tør å trene på å eksponere seg?

– Gi dem mestringsopplevelser! sier Nora Elise Hesby Mathé, samfunnsfagdidaktiker og skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).  

Å tørre å si noe kontroversielt

– Å lære seg å diskutere er ganske lik andre former for læring; vi trenger øvelse og mestringsopplevelser. I samfunnsfag, for eksempel, kan det være lurt å bruke diskusjoner som en måte å arbeide med fagstoff på – utfordre elever til å forklare, begrunne, møte motargumenter og utforske en vanskelig sak fra ulike sider, sier hun.

– En diskusjon trenger ikke handle om hvor vidt vi er for eller imot noe, understreker forskeren.

Ole Martin Bakkevold, lektorstudent og historielærer, er hjertens enig.

– Lærerens oppgave er ikke å skape det perfekte mennesket, heller ikke på sosiale medier, men vi må prøve hjelpe alle til å bli i stand til å ytre seg, om de vil. Noen synes allerede dette er lett, mens andre vegrer seg, sier han.

Ole Martin Bakkevold og Nora Elise Hesby Mathé.
Mange unge vil helst gå incognito når de skal diskutere seriøst i sosiale medier. I denne episoden av Læring forteller lektorstudent Ole Martin Bakkevold (24) hvorfor han selv ble en taus tilskuer framfor en aktiv samtalestarter. Forsker Nora Elise Hesby Mathé studerer unges samfunnsengasjement. Foto: Shane Colvin/UiO

Selv bruker Bakkevold «gamledager», den store historien, som en sparringspartner når vanskelige tema skal opp til diskusjon i klasserommet på videregående.

– Ta nasjonalisme, som er en av de potensielt krevende tematikkene jeg underviser i. For å skape en trygg kontekst rundt temaet, inviterte jeg en gang elevene med på en sammenligning mellom nasjonalisme i Norge i dag og på slutten av 1800-tallet. På den tida var det en kontroversiell mening at Norge skulle ha sin egen utenriksminister, forteller han.

Dette sklei inn i en klassediskusjon om hva det vil si å være norsk i dag.

– Da var det en elev som turte å stå fram og si at «kan du norsk, så er du norsk», sier Bakkevold.

Ytringa leda til en større diskusjon om språk som del av nasjonalidentitet og fungerte godt fordi klassemiljøet var trygt og relasjonen mellom Bakkevold og eleven god.

Læreplanen ikke eksplisitt om sosiale medier

Men er det et mål at alle elevene støtt og stadig skal kunne diskutere historie og politikk i klasserommet eller i sosiale medier?

– Målet vårt må først og fremst være å hjelpe dem til å bli i stand til å gjøre det hvis de vil, trygge dem til å tørre å prøve seg fram og forberede dem på å håndtere motstand, sier Mathé.

Ifølge læreplanverket skal elevene få erfare demokrati i praksis og de skal trene på demokratiske ferdigheter. Når det gjelder det digitale, er både digital dømmekraft, digitalt medborgerskap og digital samhandling og kommunikasjon framhevet, men ikke sosiale medier spesielt.

– Det å diskutere på nett kan være en del av det å erfare demokrati i praksis og jobbe med digitalt medborgerskap. Om vi tenker at digitale medier er en del av den offentlige samtalen, så kan man argumentere for at det å trene på diskusjon der, kan forstås som en del av skolens mandat, sier Mathé.

Diskutere heller enn debattere

Forskeren ser mange grunner til hvorfor vi alle kan ha godt av å lære å diskutere framfor å debattere.

– Å kunne diskutere politiske saker er viktig både i skolen og samfunnet. Det handler om å møte ulike perspektiver og erfaringer som kan hjelpe samfunnet til å utvikle seg. Diskusjon handler om å undersøke en sak og ulike perspektiver, mens debatt handler mer om å vinne fram med sitt synspunkt. For unge under 18 år er ulike former for diskusjon en viktig arena for deltakelse før de får stemmerett, sier hun.

Samtidig er det forskjeller på meningsytringer i sosial medier og diskusjoner i klasserommet:

– Læreren må ikke nødvendigvis bruke elevenes egne meninger som utgangspunkt. Rollespill har mange fordeler i klasserommet, særlig for elever som ikke føler de har så mange sterke meninger. Da kan gode, faglige forberedelser og å starte diskusjonen i små grupper være en vei å gå, sier Mathé.

– Redde for å bli stempla

Ole Martin Bakkevold er fjerdeårsstudent på Lektorutdanningen ved ILS og begynner å få litt erfaring som historielærer i videregående. Hvor lett er det for ham å få elever til å diskutere saker de er opptatt av?

– Ikke veldig. De er redde for å bli stempla og hengt ut for synspunktene sine. Det er kjempeviktig for dem å være anonyme, og ofte velger de digital plattform deretter, sier den unge læreren som selv har opplevd å få kraftige reaksjoner på egne holdninger.

I denne episoden av Læring forteller han hvorfor han selv ble en taus tilskuer framfor en aktiv samtalestarter. Han er ikke alene om å kvie seg for å stå fram med egne meninger.

Det kan altså være tøft å mene og stå for noe. «Akademikere trenger dilemmatrening og tåletrening», sa juristen Anine Kierulf da hun la fram en rapport om ytringsfrihet i mars 2022. Kan disse rådene overføres til skolen?

– Det er ikke et poeng i seg selv å utsette elevene for ubehag, synes Mathé.

– Vi må hjelpe de unge til å bli i stand til å ytre seg, om de vil.

Igjen vil forskeren slå et slag for å trene på å diskutere saker der man er uenige, lære seg å forholde seg til og respondere på utsagn man er uenig i.

– Klasserommet er en viktig arena for unges medborgerskap, dessuten kommer elever som deltar i samfunnsdebatten utenfor klasserommet til å møte både motargumenter og motstand. Det vet vi, sier hun.

----------Logo for podkasten "Læring" med illustrasjon av fargerike snakkebobler.

Gjester: Nora Elise Hesby Mathé og Ole Martin Bakkevold
Programleder: Monica Bjermeland
Research: Monica Bjermeland og Sandra Rebekka Nielsen
Produsent: Shane Colvin

Abonner direkte på Læring fra Spotify

hør på Læring i Itunes

Les mer

Mathé, Nora Elise Hesby (2017). «Engagement, Passivity and Detachment: 16-year-old Students’ Conceptions of Politics and the Relationship between People and Politics.» British Educational Research Journal (BERJ). ISSN 0141-1926. doi: 10.1002/berj.3313.

Mathé, Nora Elise Hesby & Elstad, Eyvind (2017). «Elevers vurdering av politikeres bruk av sosiale medier i et postfakta-samfunn og implikasjoner for samfunnsfaget.» Nordidactica. ISSN 2000-9879. 2017(3), s. 71–96.

Mathé, Nora Elise Hesby (2021). «Samfunnsfag og unges politiske engasjement.» I Erdal, Silje Førland & Granlund, Lise (Red.), Samfunnsfagdidaktikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215031019, s. 191–207.

Vil du bli den gode læreren?

Les mer om studier ved ILS

Hjelp oss med å forbedre Læring!

Redaksjonen ønsker å lage en enda bedre podkast. Om du er fast Læring-lytter eller bare har hørt én episode: Vi setter stor pris på din tilbakemelding!

Emneord: podkast, unge, ytringsklima, klasserommet, sosiale medier Av Monica Bjermeland
Publisert 26. apr. 2022 11:33 - Sist endret 26. apr. 2022 16:01