Retningslinjer for UVs fakultære forskergrupper på høring

Etter drøftelser av justerte retningslinjer i Rådet for forskningssaker, i dekanat og dekani ledermøtet, ble forslag til justerte retningslinjer oversendt instituttene for uttalelse 19. mars.

Instituttene er bedt om å oversende egne uttalelser i saken til fakultetets sekretariat innen fredag 11. april 2014.

Bakgrunn og bruken av forskningsindikatorer

Organiseringen av fakultære forskergrupper skal fortsatt stå sentralt som strategisk virkemiddel for å styrke fakultetets forskning både kvalitativt og kvantitativt. Som det fremgår av de vedlagte retningslinjene, foreslås det imidlertid nå at man går over fra å inndele gruppene i tre nivåer og tildele midler på bakgrunn av hvilket nivå gruppene befinner seg på, til en struktur hvor man kun har ett nivå. I korte trekk innebærer dette at forskergruppene vil få midler basert på tre komponenter:

i)Antall medlemmer knyttet til fakultetets faste vitenskapelige ansatte  og post doc og stipendiater

ii)Antall publiseringspoeng til medlemmene siste tre år som er over et gitt nivå

iii)Antall søknader til NFR med en poengsum på snitt 6- 7/ innvilgede forskningsprosjekter i NFR og/eller antall søknader til EU som går videre/søknader over definert terskel / Innvilgede EU midler.

Bakgrunnen for at det konkluderes med løsningen beskrevet som ovenfor, er blant annet følgende:

a) Evalueringen av forskergruppene viste tydelig at det hadde vært uheldig at gruppene ikke hadde blitt tildelt midler basert på antall medlemmer. Store grupper med mange rekrutter fikk i det forrige systemet like stor uttelling som svært små grupper og få rekrutter. Evalueringen av forskergruppene viste at dette ble sett på som uheldig, og som en utilsiktet virkning av de forrige retningslinjene. Det ble påpekt at medlemmer i små grupper fikk et svært romslig budsjett per medlem, mens store grupper fikk lite per medlem fra fakultetet. På grunn av stor naturlig avgang ved vårt fakultet de nærmeste årene er det avgjørende at vi har et system hvor det er insentiver for å ivareta rekruttering. I tillegg har naturlig nok grupper med flere medlemmer større utgifter enn grupper med færre medlemmer både til datainnsamling, reiser, konferanser og seminarer.

I den finansieringsmodellen som nå legges til grunn for et «en-nivå»-system, knyttes det midler til pr. medlem/ansatt i gruppen. Både RFS og dekanat drøftet særlig om alle medlemmene skulle gi samme uttelling ved overføring av midler eller om stillingsgruppen post.doc/stipendiat skal gi noe mindre uttelling enn stillingsgruppen faste vitenskapelige ansatte, jf retningslinjenes punkt 5, nr. 1. I den oversendte simuleringsmodellen, er det foretatt et valg om å sette et noe lavere kronebeløp for post.doc./stipendiat gruppen. Valget er knyttet til en tenkning om at det rettes ulike forventninger til personer i disse stillingsgruppene både hva gjelder forskningserfaring, publiseringskompetanse,  søknadskompetanse og selvsagt veiledningskompetanse. Stipendiaten og post.doc.en er avhengig av hva seniorforskeren kan gi for å lære og opparbeide den samme kompetansen. Slik sett vil også stipendiaten/post.doc.en i større grad være et instituttanliggende, etter at stillingene nå er overført til enhetene i fakultetets budsjettmodell.

b) Når det gjelder nivåmodellen kontra modellen som nå foreslås, var plasseringen i nivåer primært bestemt av antall publiseringspoeng og ekstern inntjening. Det var til tider tidkrevende å vurdere gruppene for å plassere dem på nivåer. Ved å plassere fakultære forskergrupper på ett nivå og således tildele midler direkte basert på de nevnte tre faktorene, får fakultetet et enklere system som samtidig er mer finmasket og presist. Rådet antar også at det nye systemet vil forenkle vurderingsprosessen og rapporteringsprosedyrene inn til fakultetet og tidsbruken som går med til å opprettholde forskergruppeordningen.

c) I dagens retningslinjer med nivåmodell hvor nivå 3 grupper var minimumskrav til å bli etablert som fakultær forskergruppe (dvs. med minst to seniormedlemmer med all sin forskningstid inn i gruppen, og i tillegg 2 juniorforskere), fremgår det  av forslaget til justerte retningslinjer  et krav til sammensetning for alle grupper tilsvarende gjeldende struktur, nivå 1. Når det gjelder krav til å etablere en fakultær forskergruppe, anbefales det altså at minstekravet for sammensetning økes til 4 professorer og/eller førsteamanuenser/forskere i faste vitenskapelige stillinger med all sin forskningstid inn i gruppen, og 3 juniorforskere med full forskningstid inn i gruppen. Bakgrunnen for dette er at vi så at grupper med få seniormedlemmer og samlet liten forskningstid inn i gruppen, ble lite robuste, og i mindre grad greide å bygge opp et forskningsmiljø for stipendiater. Det kom også tydelig tilbakemelding fra stipendiater som ble intervjuet under evalueringen av forskergruppene at det kunne være problematisk å være stipendiat i grupper hvor fagmiljøet er lite.Mindre forskergrupper har selvsagt mulighet til å være faggrupper/ forskningsgrupper ved eget institutt, men de kan ikke bli tildelt status som fakultær forskergruppe.

d) I henhold til tidligere retningslinjer for forskergruppene kunne man også være medlemmer av to forskergrupper og dele sin forskningstid mellom disse. Publikasjonspoengene ble da delt 50/50% til hver av gruppene.  Som det fremgår av forslag til justerte retningslinjer, foreslås det nå at det normalt bare skal være mulig å ha sin forskningstid og publikasjoner i en gruppe, men at man kan være assosiert medlem i flere grupper dersom man ønsker. Bakgrunnen for endringen på dette punktet er at forskningstidens deling mellom flere grupper gjorde det vanskelig å få oversikt og å administrere forskergruppeordningen.  I tillegg var det også en tendens til at noen hadde prosenter av sin forskningstid i en gruppe for å sikre robusthet for denne gruppen, men at den reelle forskningsaktiviteten var knyttet til en annen gruppe. Vi ser imidlertid at det og ikke godkjenne deling av forskningstiden kan påvirke samarbeidet og dynamikken mellom grupper. Fakultetet kan velge å kompensere for dette ved å sette av en egen sum hvor forskergruppene kan søke om midler til seminarer og prosjektplanlegging for samarbeid mellom to eller flere forskergrupper.  Fakultetet har imidlertid også valgt å gi full uttelling for forskningssøknader (NFR og EU), dersom forskningssamarbeidet mellom grupper genererer slike søknader, jf. punkt 5 i retningslinjene.

 

Bruken av UiOs forskningsindikatorer:

Når det gjelder publiseringspoeng, er det i de reviderte retningslinjene valgt å tildele midler per publiseringspoeng gruppen innhenter, uavhengig av publiseringstype. Det utdanningsvitenskapelige fakultet har en utfordring når det gjelder å øke sin andel av publikasjoner i tidsskrifter av høy kvalitet. Vi kunne derfor ha valgt for eksempel å tildele midler ut fra tidsskriftspublikasjoner på nivå 2. En grunn til at en slik løsning ikke ble valgt, er at det per i dag er stor spredning i kvalitet mellom tidsskrifter på nivå 2. Selv om ISI impact faktorer også har validitetsproblemer, er dette systemet mest brukt internasjonalt. På nivå 2 innenfor utdanningsvitenskap finnes tidsskrifter med ingen eller svært lav impact faktor og tidsskrifter med svært høy impact faktor. På nivå 1 finnes det også tidsskrifter med høy impact faktor, langt høyere enn mange på nivå 2.  Vi avventer derfor konsekvensen av evalueringen av det norske indikatorsystemet. Blir publiseringssystemets nivådeling endret, vil dette måtte medføre justeringer av retningslinjene. I tillegg er det også allerede innbakt i publiseringssystemet at man får flere poeng for en periodika artikkel enn for en antologi artikkel, så således får man allerede mer uttelling for publisering i de kanalene hvor UV har utfordringer.

Når det gjelder andelen NFR midler, har fakultetet i dag en rimelig god prosjektportefølje. Det vil imidlertid  kreve en kontinuerlig oppmerksomhet mot søknadsarbeidet for å kunne opprettholde/ utvikle porteføljen.

Når det gjelder innhenting av EU-midler, ligger fakultetet pr. i dag på et for lavt nivå. Det er et politisk ønske fra regjeringens side å øke Norges andel av EU-midlene minimum med 30% for i det hele tatt å nå dagens andel av tilbakehenting fra kontingenten som investeres for å delta i EUs forskningsprogram, siden kontingenten for Horisont 2020 er høyere enn i det forrige ramme-programmet. I tillegg er det en klar forventning om at forskere i Norge skal øke egen andel av disse midlene. Fakultetets ledelse ønsker derfor å sette stimuleringsmidler knyttet til søknader mot EU/tildelte EU-midler.

 

Høringsuttalelser

Forslaget som legges til grunn for finansiering av forskergruppene forutsetter samme nivå på forskningsstrategiske midler mot forskergruppene som dagens ordning, dvs. om lag 4.5 mill. Dette kan bety at noen forskergrupper oppnår mindre midler enn det de har hatt under dagens ordning. Fakultetet har likevel en tro på at ordningen på sikt vil gi uttelling, da forskergruppens forskningsproduksjoner, jf. punkt 5 i de foreslåtte retningslinjene, også styrker gruppens mulighet til å få overført flere midler.

Forslaget åpner for at midler som i dag er knyttet til utlysning av masterstipend, også går inn direkte til forskergrupper dersom de har knyttet til seg masterstudenter som skriver oppgaver/har prosjekter innenfor forskergruppens ramme. Tenkningen rundt hvordan dette faktisk kan gjennomføres, er uferdig og fakultetet ber derfor om innspill til gode, men enkle løsninger her, jf. nedenstående punkt e).

Enhetene bes med dette om å komme med innspill knyttet til sak om justerte retningslinjer generelt. Enhetene bes imidlertid særlig gi tilbakemelding på de nedenstående punktene:

a) «En-nivå»-modellen
b) Plan for tildeling av midler, jf. punkt 5
c) Modellens plan om et høyere kronebeløp for faste vitenskapelige ansatte enn midlertidig ansatte fra gruppen post.doc./stipendiater
d) Modellens terskel for publiseringspoeng knyttet til etablering av forskergruppe
e) Midler for masterstudenter på prosjekter knyttet til gruppen

 

Publisert 25. mars 2014 12:07 - Sist endret 5. okt. 2018 15:40