1
00:00:02,022 --> 00:00:06,003
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen 
til høstens skolefrokost, arrangert av FIX.

2
00:00:09,805 --> 00:00:27,491
Alle vil ha elever som er topp motiverte, som trives, som elsker å 
utforske. Og ikke minst får et læringsutbytte som de kan møte

3
00:00:27,551 --> 00:00:28,652
framtidens samfunn med.

4
00:00:32,572 --> 00:00:45,525
Politikernes kanskje viktigste instrument er nye læreplaner, i 
tillegg til selvfølgelig en rekke strategier og utredninger, og ikke

5
00:00:45,585 --> 00:00:50,689
minst selvfølgelig penger. Men gir det resultat?

6
00:00:53,947 --> 00:01:06,293
Nå har vi et mulig svar, et delsvar, i den ferskeste av delrapportene fra 
evalueringsprosjektet EVA 2020, som altså ser nærmere på læreplanene

7
00:01:06,333 --> 00:01:19,413
vi fikk høsten 2020, for altså fem år siden. Og vi bygger denne 
skolefrokosten på nettopp denne delrapporten. Og så skal vi ha andre

8
00:01:19,453 --> 00:01:27,582
perspektiver også, både fra lokale skoleeiere, men også de som 
representerer andre tilnærminger til hvordan vi kan drive

9
00:01:27,662 --> 00:01:35,952
undervisning, hvordan vi kan skape motivasjon, og ikke minst hvordan 
vi kan gi læring til unge.

10
00:01:39,172 --> 00:01:49,636
Jeg heter Øystein Gilje, og jeg er leder i FIX. Og vi er utrolig glade for å 
få lov til å være de som lager en skolefrokost nettopp på bakgrunn av en av

11
00:01:49,696 --> 00:01:58,059
delrapportene i EVA 2020, som straks er ferdig. Og siste 
hovedrapporten kommer om ikke så veldig mange uker.

12
00:02:01,180 --> 00:02:11,231
Det skal gis noen praktiske opplysninger. Vi er i et ærverdig lokale, 
for vi er ganske mange mennesker. Så velkommen til Domus Biblioteka og

13
00:02:11,851 --> 00:02:25,321
Oslo universitets storstue her nede i sentrum. Vi har en pause ca. halv 
ti, og da kan man gå ut døren bak der og ned en trapp, som dere finner når du

14
00:02:25,361 --> 00:02:36,625
går litt til venstre ut døra der, og så er det en trapp ned til høyre. Eller 
så er det et handikap-toalett i den retningen. Dere ser sikkert at vi

15
00:02:36,685 --> 00:02:49,570
kildesorterer her, så pass på det når dere da har spist det vi har tilbudt 
dere som frokost. Dersom det skulle oppstå en uventet situasjon, så må

16
00:02:49,611 --> 00:03:00,795
vi evakuere. Da er det nødutgang der. Så går det også an å bruke den døra og 
følge til venstre ut dørene. Så er den informasjonen også gitt.

17
00:03:03,867 --> 00:03:17,909
Men dette er altså temaet i dag. Og for å si noe om det, så har vi som vanlig 
tre innledere. I tillegg så gjør vi en liten vri ved at vi har hatt lov til å

18
00:03:18,030 --> 00:03:27,011
intervjue et par elever som nettopp har erfaring med en annen type 
skolehverdag enn den de aller fleste elever møter på videregående

19
00:03:27,051 --> 00:03:27,231
skole.

20
00:03:32,088 --> 00:03:41,079
Etter disse innleggene er det som vanlig en liten pause. Det er mulig å ta 
seg litt mer kaffe og slike ting. Og så inviterer vi til paneldebatt her

21
00:03:41,119 --> 00:03:53,206
sånn, og har altså et ferdig arrangement klokken ti sharp. Men aller 
først må vi selvfølgelig gi ordet til forskere fra vårt eget fakultet.

22
00:03:53,727 --> 00:04:06,009
Og med det ønsker jeg Christian Branemo hjertelig velkommen til å gi ett 
av funnene fra denne delrapporten. Et tydelig fokus, vær så god,

23
00:04:06,229 --> 00:04:19,836
Kristian. Tusen takk, og tusen takk for at vi fikk lov å komme hit. Jeg, 
sammen med noen andre her, representerer evalueringsprosjektet

24
00:04:19,916 --> 00:04:38,388
EVA2020, som da har drevet og jobbet på mange ulike måter, forsket i 
skolen de siste fem årene. Begynner vi å få resultater? Og

25
00:04:38,428 --> 00:04:49,279
dette har kuliminert i en rekke rapporter, hvorav jeg nå kommer til å 
snakke om bare en liten del av den ene rapporten som går på den

26
00:04:49,299 --> 00:05:01,148
kvantitative undersøkelsen til EVA 2020. Det er altså et stort 
evalueringsprosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

27
00:05:04,831 --> 00:05:14,519
Vi har gjennomført spørreskjemaundersøkelse fire ganger i perioden 
2020 til 2023, november 2023.

28
00:05:18,766 --> 00:05:32,120
Til elever i 9. trinn og lærere i ungdomsskolen. Hovedresultatene våre 
er basert på 7622 elever og 1531 lærere fra til sammen 64 skoler.

29
00:05:42,256 --> 00:05:58,108
De to første årskullene har vi gjort registerdatakoblinger på. Dvs. at 
vi har kobla våre data opp mot data fra SSB på variabler som

30
00:05:58,629 --> 00:06:03,332
familiebakgrunn, skoleprestasjoner osv.

31
00:06:04,193 --> 00:06:12,858
Her er da personene som har stått bak denne undersøkelsen. Kan sikkert 
snakke med noen av dem i pausen. Jeg tror alle er her.

32
00:06:17,004 --> 00:06:34,375
For at poenget på min presentasjon skal bli et poeng, tror jeg det er 
viktig å si ... Se litt på hva læreplanen faktisk sier om motivasjon,

33
00:06:34,435 --> 00:06:46,057
eller ting som er relevant for motivasjon. For det første så sier LK20 
den har et veldig positivt læringssyn. Barn og unge er nysgjerrige og

34
00:06:46,137 --> 00:06:55,340
ønsker å oppdage og skape. Den konstaterer det på en måte som en sannhet. 
I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle

35
00:06:55,380 --> 00:07:07,308
engasjement og utforskertrang. Den sier noe om at vi må tenke også, 
kritisk tenkning helst. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til

36
00:07:07,368 --> 00:07:21,219
kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. Den sier noe om 
at vi må lære, være bevisst, våre læreferdigheter. Skolen skal bidra

37
00:07:21,280 --> 00:07:32,728
til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne 
læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. Og

38
00:07:32,788 --> 00:07:43,056
sist, men ikke minst, og som noe som har vært veldig mye diskutert, er 
begrepet dybdelæring. Skolen skal gi rom for dybdelæring, slik at

39
00:07:43,096 --> 00:07:52,844
elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger 
innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke fagkunnskaper og

40
00:07:53,024 --> 00:08:00,355
ferdigheter i kjente og ukjente situasjoner. Før jeg snakker om

41
00:08:03,256 --> 00:08:15,038
motivasjon for tenkning, som er det hovedbegrepet jeg skal snakke om 
her i dag, så skal vi si bare litt om hva vi fant på motivasjon- og

42
00:08:15,078 --> 00:08:26,440
trivselsfronten. Her er noen hovedfunn. For det første fant vi ut at 
mange elever opplever lærestoffet som kjedelig og lite engasjerende.

43
00:08:27,597 --> 00:08:39,162
Vi hadde noe vi kalte for motivasjon for dyp tilnærming til læring. Som 
går på om de er interessert, om de er billig til å investere tid i

44
00:08:39,222 --> 00:08:50,988
lærestoffet. Og det skårte de relativt lavt på. De skårte faktisk litt 
høyere på ... Det vi kaller motivasjon for overfladisk tilnærming til

45
00:08:51,028 --> 00:09:01,074
læring. De prioriterer det lærestoffet som kommer på prøver. Ellers 
ønsker de å komme gjennom med minst mulig innsats.

46
00:09:06,848 --> 00:09:17,672
Mange elever opplever at de selv har ganske gode metakognitive 
ferdigheter. Og metakognitive ferdigheter handler jo om å forstå når

47
00:09:17,772 --> 00:09:27,915
du har forstått noe. Og om du f.eks. skal ... I hvilke situasjoner kan det 
være gunstig å bruke den læringsstrategien versus den strategien?

48
00:09:28,535 --> 00:09:43,695
Sånne typer ferdigheter. For det fjerde så ... Vi spurte dem hvor 
meningsfull de opplever skolen. Så var det sånn midt på treet. Rett og

49
00:09:43,735 --> 00:09:58,002
slett midt på treet. Så på en måte til det som er litt hovedfunnet vårt, 
som vi fokuserer på i dag. Det er altså motivasjon for tenkning. Hva er

50
00:09:58,062 --> 00:10:09,506
det? På engelsk kaller man det ". Need for cognition". Jo, det er en 
relativt stabil tendens til å like å engasjere seg i krevende

51
00:10:09,546 --> 00:10:21,914
tankeoppgaver. Uavhengig av situasjon eller tema. Så dette er noe vi 
... Det er en type sånn karakterbasert motivasjon. Det er en sånn

52
00:10:21,974 --> 00:10:34,411
relativt stabil egenskap. Som vi har fra vi er små til vi antakeligvis 
blir ganske gamle. Selvfølgelig så skjer det ting med oss, og ting kan

53
00:10:34,472 --> 00:10:45,398
forandre seg. Men det er en relativt stabil egenskap. For å gi dere litt 
mer innsikt i hva det her, hvordan vi målte det, så hadde vi fire spørsmål

54
00:10:45,438 --> 00:11:00,762
til å representere denne begrepet, som vi målte på et psykometrisk vis. 
Jeg liker utfordringer som krever mye tenking. Jeg liker abstrakt

55
00:11:00,822 --> 00:11:12,149
tenkning. Jeg har ikke problemer med å tenke nøye gjennom ting. Jeg 
finner vanligvis gode løsninger på problemer i livet mitt ved å tenke

56
00:11:12,209 --> 00:11:18,173
logisk. Dette er folk som liker kognitive utfordringer, rett og slett.

57
00:11:24,616 --> 00:11:39,138
Hva skjedde nå - trykket jeg feil? Da vi begynte å analysere dataene, så 
gjorde vi en del oppdagelser. Vi så at en motivasjon for tenkning som

58
00:11:39,218 --> 00:11:52,673
egentlig var tenkt som en kontrollvariabel som skulle ha en litt sånn 
sekundær funksjon når vi skulle måle skoleutfall osv., den korrelerte

59
00:11:52,714 --> 00:12:03,991
jo med veldig mange andre ting. Den var positivt relatert til 
motivasjon for dyp tilnærming til læring. Den var negativ

60
00:12:06,252 --> 00:12:21,582
korrelert til motivasjon for overfladisk tilnærming til læring. Den 
korrelerte med metakognitiv bevissthet. Den var den aller sterkeste

61
00:12:21,642 --> 00:12:41,291
prediktoren For skoleprestasjoner. Og da målt med nasjonale prøver. 
Og også et enda mer stabilt mål, altså grunnskolepoeng. Vi så at den hang

62
00:12:41,351 --> 00:12:54,935
positivt sammen med funksjonell problemløsning, som handler om når du 
gjør en feil eller tabber deg ut eller kommer opp i et problem. Hvordan

63
00:12:55,715 --> 00:13:08,258
løser du og kommer du ut av det problemet på en positiv måte. Vi så at 
elever som skårer høyt på motivasjon og fortenkning, opplevde også

64
00:13:09,058 --> 00:13:11,619
bedre støtte fra lærer

65
00:13:14,920 --> 00:13:28,382
og elever. I tillegg skåra de høyere på sosial kompetanse. Så det var 
veldig mange ting som er positivt for å gjøre det bra på skolen, som denne

66
00:13:28,442 --> 00:13:37,947
motivasjon for tenkning var relatert til. Så da bestemte vi oss for å 
prøve en litt annen alternativ analyse. Noe vi kaller en

67
00:13:37,987 --> 00:13:54,836
profilanalyse. Som vil si at vi deler ... Vi kjører alle tallene inn i en 
bingomaskin. Og så får vi dem ut i ulike grupper basert på hvordan de

68
00:13:54,856 --> 00:14:07,622
scorer på de ulike variablene. Og de variablene vi inkluderte i 
profilanalysene, var disse. Her kan dere faktisk få lov til å lese litt

69
00:14:08,843 --> 00:14:21,184
hva ... Dette er eksempel på spørsmål som inngikk i begrepene, som dere 
ser til venstre. Og så er det liksom eksempelspørsmål til Høyre. Vi

70
00:14:21,224 --> 00:14:36,594
hadde motivasjon for tenkning. Vi hadde motivasjon for dyp og 
overfladisk tilnærming til læring. Vi hadde brukt Dwecks theory of

71
00:14:36,654 --> 00:14:48,865
intelligence, altså om du ser på intelligens som noe som er 
modifiserbart, lærbart, eller om det er medfødt og ikke noe å gjøre med.

72
00:14:50,386 --> 00:15:02,673
Vi så på metakognitiv kunnskap eller bevissthet. Vi hadde med om 
hvorvidt de opplevde skolen som meningsfull. Og så hadde vi to mål på

73
00:15:02,733 --> 00:15:13,655
trivsel, som var rett og slett et spørsmål om hvordan du har følt deg de 
siste syv dagene. Positive følelser versus negative følelser.

74
00:15:17,096 --> 00:15:29,642
Så resultatet. Jo, vi fant tre profiler. Disse

75
00:15:29,682 --> 00:15:46,256
tre profilene var ... Litt ekstreme i hver sin retning. Og så hadde vi en 
midtprofil. Profil én, som utgjorde 23 % av elevene, var elever som

76
00:15:46,316 --> 00:16:00,917
skårte lavt på motivasjon. De skårte høyt på overfladisk tilnærming 
til læring. Og de skårte lavt på trivsel. Så

77
00:16:00,957 --> 00:16:14,622
har vi profil to, som er litt sånn middelhavsfarerne. Som utgjorde 56 % 
av elevgruppen. Som på en måte ... der ting er OK. Middels motivasjon,

78
00:16:14,962 --> 00:16:31,891
middels drift, skolen er OK, ting funker OK. Og så hadde vi en profil 3 som 
utgjorde 21 % av elevene. Som hadde høy motivasjon, de brukte dypt ...

79
00:16:31,971 --> 00:16:43,483
Altså de var veldig motiverte. Dyp tilnærming til læring og høy 
trivsel. Så hvis vi plotter disse inn på et diagram, så starter vi med

80
00:16:43,563 --> 00:16:57,383
profil nummer tre. Så vil det se sånn ut. Helt bortes der ser dere at de 
skårte veldig høyt på motivasjon for tenkning. De skårte ganske lavt,

81
00:16:57,443 --> 00:17:08,286
egentlig, for motivasjon for dyp tilnærming, men det er fordi at det 
gjorde de andre også. De skårte veldig lavt på motivasjon for

82
00:17:08,346 --> 00:17:14,967
overfladisk tilnærming. De hadde høy tro på at intelligens er

83
00:17:18,871 --> 00:17:31,801
foranderlig, og lav tro på at intelligens er uforanderlig. Relativt 
høy på metakognitiv bevissthet. Og de scoret veldig høyt på at skolen er

84
00:17:31,881 --> 00:17:48,864
meningsfyll og trivsel i form av positive følelser. Og lav på trivsel 
negative følelser. Så hvis vi nå legger på gruppe én, som var liksom de

85
00:17:48,904 --> 00:18:01,900
som var på andre enden av skalaen, så så den veldig annerledes ut. Her har 
vi diskortert lavt på motivasjon for tenkning. Enda lavere på

86
00:18:01,960 --> 00:18:11,804
motivasjon for dyp tilnærming. Diskorter høyere på motivasjon for 
overfladisk, det å komme kjapt igjennom, bli fort ferdig med

87
00:18:11,844 --> 00:18:19,647
skoleoppgavene. Kun øve på prøvene osv. De hadde større tro på at ...

88
00:18:23,029 --> 00:18:32,773
De hadde mindre tro på at intelligens var forhandlelig, og større tro på 
at den er uforhandlelig. De skåret relativt lavt på metakognitiv

89
00:18:32,833 --> 00:18:40,556
bevissthet. Veldig stort sprik i forhold til dette skolen opplevde som 
meningsfullt.

90
00:18:43,754 --> 00:18:54,799
Færre positive følelser. Og de hadde mer negative følelser.

91
00:18:54,919 --> 00:19:13,925
Den gruppa her utgjorde altså så mye som 23 % av dette utvalget. Så kan vi 
legge på den siste gruppa, som på en måte følger ... Den her første

92
00:19:13,965 --> 00:19:23,453
profilen vi viste, altså de med høy ... Men den er liksom imellom de 
scorene på alle punktene.

93
00:19:27,876 --> 00:19:40,680
Veldig interessant, egentlig. Vi kunne jo ha fokusert på de med høy ... 
Vi kommer nok til å fokusere på alle tre gruppene etter hvert, men

94
00:19:41,181 --> 00:19:54,285
foreløpig har vi konsentrert oss om profil én, de som scoret lavt med 
motivasjon for tenkning. Og hva er egentlig betydningen av det? Det

95
00:19:54,325 --> 00:20:05,769
betyr vel at mange elever har kvaliteter som ikke blir verdsatt eller 
belønnet i dagens skole. Motivasjon for tenkning viser seg å være en

96
00:20:06,810 --> 00:20:20,275
sånn nøkkelfaktor for veldig mange ting som vi egentlig ikke har visst 
om, og som vi må forske mer på. Den predikerer trivsel og holdning til

97
00:20:20,335 --> 00:20:24,419
skolen. Den predikerer også skoleprestasjoner veldig tydelig. 33 %

98
00:20:29,324 --> 00:20:44,669
av elevene sliter med motivasjon, trivsel og læring. Det har jo vært 
diskutert om vi skal gå i retning av en mer praktisk skole. Vi vet ikke

99
00:20:44,769 --> 00:20:58,552
det. Jeg tror ikke vi vil uttale oss om det ennå. Kanskje en skole med mer 
variert innhold. Uten å si altfor mye. Men det vi kan si, det er vel at et

100
00:20:58,652 --> 00:21:10,049
økt fokus på dybdelæring og refleksjon kan ha gjort skolen mindre 
tilgjengelig for noen. Det å løpe en 800 meter er ikke bare å løpe en 800

101
00:21:10,089 --> 00:21:21,375
meter lenger. Du skal analysere hva du gjorde etterpå, og du skal tenke 
gjennom om du kunne ha gjort det. Det er måten vi kanskje organiserer

102
00:21:21,455 --> 00:21:22,095
oppgaver på.

103
00:21:25,557 --> 00:21:40,208
Implikasjoner. Vi tror at det må jobbes på flere plan for å skape ... En 
inkluderende skole for alle. Vi har ikke alle løsninger nå, men dette må

104
00:21:40,248 --> 00:21:45,555
det jobbes med. Vi vet at det jobbes, det er utvalg i gang, vi har felles 
skoleutvalg osv.

105
00:21:48,839 --> 00:22:02,109
Det vi mener er at det bør jobbes med å øke bevisstheten om hva og hvem som 
fremskapes, og det å skape større aksept og respekt for

106
00:22:02,229 --> 00:22:06,012
forskjellighet. Takk skal du ha.

107
00:22:17,290 --> 00:22:28,018
Det vil jeg si var et solid grunnlag for en diskusjon og resten av dette 
arrangementet. I Norge har vi jo en modell hvor lokale

108
00:22:28,078 --> 00:22:35,945
skolemyndigheter har relativt stor innflytelse på hvordan de vil 
forme sin skole, enten det er innenfor en kommune eller en

109
00:22:36,005 --> 00:22:46,506
fylkeskommune. Derfor prøver vi alltid å inkludere de som arbeider med 
nettopp dette. Og vi er utrolig glad for å ha, jeg vil nesten si i fiks, en

110
00:22:46,526 --> 00:22:57,589
gammel kjenning. For jeg har kjent Kjell Jensen lenge. Først fordi han 
var i Færder kommune, og nå i Larvik. Og jeg var i Larvik før Kjell kom dit,

111
00:22:58,130 --> 00:23:07,655
men nå er du der. Nå har vi lyst til å høre hvordan man kan klare å åpne 
øynene for denne forskjelligheten, og skape en skole som alle trives i.

112
00:23:07,995 --> 00:23:11,698
For det har dere satt deres mål. Vær så god - Kjell Jensen fra Lavrik.

113
00:23:19,123 --> 00:23:39,466
Ja, ti minutter på noe som egentlig man kunne brukt tre dager på. Men da må 
man velge ut nå? Dette er Larvik. Fantastisk by med mye natur. Vi har

114
00:23:39,506 --> 00:23:52,437
jobba mye med verdier. Vi jobber mye med verdier. Og vi er i verdier hele 
tiden. Og vi ønsker en skole som har fokus på verdiene og formålet med

115
00:23:52,477 --> 00:24:03,453
opplæring. Og vi er ekstremt opptatt av at danning og utdanning er to 
sider av samme sak og minst like viktig. Så skal jeg ikke si hva jeg tenker

116
00:24:03,493 --> 00:24:14,963
om Søgnen-utvalget og K06. Det vil dere skjønne etter hvert. Vi har 
jobba mye med verdikompasset, som sagt. Vi har jobba mye med hva som er

117
00:24:15,043 --> 00:24:31,562
målet, hvordan vi når de måla, hvordan vi skal komme dit. Jeg skal komme 
med noen få eksempler på hva vi gjør. Et av favorittsetatene våre er jo at

118
00:24:31,703 --> 00:24:43,002
de dere husker ... Dem dere husker som går hjem når dere går hjem i dag, det 
er den som må treffe i følelsesapparatet deres. Det er dem dere kommer

119
00:24:43,022 --> 00:24:55,413
til å huske om én uke, om to uker. Det kan skje i en pause, det kan skje her, 
det kan skje på toget hjem. Eller kanskje ikke i det hele tatt. Vi husker

120
00:24:55,473 --> 00:25:01,078
bare, og lærer bare, når det treffer følelsene våre på en eller annen 
måte.

121
00:25:04,792 --> 00:25:19,267
Det er snakka mye om dybdelæring, overflatelæring, sammenheng og 
relevans. Dette er begreper som vi har jobba i. Og så har vi det sånn at vi

122
00:25:19,327 --> 00:25:37,356
mister 20 % omtrent av elevene våre på en eller annen måte på veien. Og så 
er det 40-60 % som karer seg gjennom. Det er jo egentlig den samme kurven.

123
00:25:37,797 --> 00:25:51,079
De kommer seg gjennom på et eller annet vis. Ikke veldig imponert over 
det de har opplevd på skolen. Og så har vi de som klarer seg fint uansett

124
00:25:51,119 --> 00:26:01,022
hvordan vi legger opp skolen. Skolen har jo ikke endra seg veldig mye på 
de siste 350 åra. Tenk dere et klasserom for 200 år siden, og

125
00:26:01,542 --> 00:26:12,572
klasserommet i dag. Er det stor forskjell? Veldig lite. Vi har jobba 
veldig lite med pedagogen, eller de fysiske omgivelsene, som den

126
00:26:12,612 --> 00:26:25,479
tredje pedagogen. Det prøver vi å gjøre noe med nå i Larvik. Så vi bygger 
nå opp alle klasserom i første og andre klasse i løpet av noen år. Etter en

127
00:26:25,499 --> 00:26:41,475
helt gitt modell, for å styrke det fysiske rundt det. Vi jobber mye med 
medvirkning, og hva er det? Vi er ikke ferdig. Men vi er enige om at det er

128
00:26:41,535 --> 00:26:44,636
mer enn å velge om vi skal kjøpe fotballer eller håndballer.

129
00:26:48,878 --> 00:27:01,663
Så snakker vi veldig mye om mot. Vi må tørre å utfordre. Hva hvis vi ikke 
hadde en fag- og timefordeling? Trenger vi å telle alle disse timene?

130
00:27:03,524 --> 00:27:04,765
Hva er det som er viktig?

131
00:27:07,527 --> 00:27:08,628
Hva er det som er viktig?

132
00:27:11,911 --> 00:27:26,263
Dette er egentlig bare for å minne oss om at det er ulike måter å lære på. 
Den kjenner du så godt at jeg hopper over den.

133
00:27:26,703 --> 00:27:35,104
Jeg har prøvd å illustrere noe med det bildet. Én ting er at de har lært seg 
hvordan de kan bygge en sånn bru. Men det må jo være en eller annen

134
00:27:35,124 --> 00:27:48,910
motivasjon som gjør at de ønsker å hjelpe disse eldre menneskene over 
den elva. Det krever at vi jobber mye med holdninger, hvordan ønsker vi å

135
00:27:48,970 --> 00:28:02,915
ha det, hvordan ønsker vi å ha et samfunn som hjelper hverandre. Norge er 
kommet ganske langt, vi har et ganske solidarisk samfunn. Men trenden

136
00:28:02,975 --> 00:28:14,081
går kanskje litt den andre veien. Vi er blitt veldig rettighetsbasert, 
vi tenker veldig mye på oss sjøl. Så den pila er vel i ferd med å gå andre

137
00:28:14,161 --> 00:28:30,892
veien. Vi trenger å jobbe mye også med det, og det er også en del av 
læringa. Hvordan skal vi være sammen som mennesker? Så vi ønsker å skape

138
00:28:30,932 --> 00:28:44,879
en skole som bryter ned skillene mellom fag. At den blir mer praktisk og 
meningsfyll, og som er bedre tilpasset den enkelte elev. Vi har hatt et

139
00:28:44,919 --> 00:28:58,421
opplegg som vi har kalla praktisk opplæringsløp. De 20 første elevene 
som vi hadde gjennom det, det betyr egentlig bare at de fikk en rigg rundt

140
00:28:58,441 --> 00:29:09,403
seg som gjorde at de var på Thor Heidal videregående skole eller ute i 
arbeid. Så ble det kobla til læringa tilbake til klasserommet. Ikke en

141
00:29:09,443 --> 00:29:21,606
aktivitet på utsida for å få pause, men det var kobla inn til læringa. Det 
var de elevene som er nederst på den skalaen din. Helt i bunnen, faktisk.

142
00:29:23,506 --> 00:29:31,268
Det var ikke 20, det var 19. 18 av de fikk karakterer i første 
videregående skole. 18 av 19.

143
00:29:35,146 --> 00:29:43,628
Det sier litt, for det er et veldig, veldig lite beskjedent tiltak.

144
00:29:43,668 --> 00:29:53,770
Det er jo ikke bare de som dropper ut. Tenk på alle de som har et mye større 
potensial, selv om de kommer seg gjennom. De vil ha et helt annet

145
00:29:53,810 --> 00:29:54,470
potensial.

146
00:29:57,451 --> 00:30:07,510
Men de greier seg. Har et godt hjem, har gode venner. Kommer seg gjennom. 
Så kommer de ut i det som blir meningsfylt, og så blomstrer de. Mange av

147
00:30:07,550 --> 00:30:16,612
dem blir sjefer og gründere og bygger egne selskaper. De kan ha vært helt 
nederst der. Så vi har de også. Dette er vår ...

148
00:30:20,933 --> 00:30:33,334
Dette er kvalitetsplanen vår. Den er ikke på 40 sider. Jeg har lagd noen 
kvalitetsplaner på 40 sider. Er det to minutter? Fem.

149
00:30:34,574 --> 00:30:51,479
Det var ikke noe suksess. Så vi tenker å utarbeide en kvalitetsplan over 
mange år, og vi tenker å gjøre det sammen. Vi har konsentrert oss om

150
00:30:51,539 --> 00:31:05,981
elevsentrert ledelse. Vi skal lage et eget lederutviklingsprogram. 
Vi har samarbeid med FIX. Og vi har fokus på elevsentrert tilnærming. Så

151
00:31:06,061 --> 00:31:21,365
ønsker vi å likestille utdanning og danning. Vi jobber mye med 
inkluderende læringsmiljø. Jeg tror det var i Nav-statistikken 65 %

152
00:31:22,986 --> 00:31:36,498
av de som hadde falt utafor, ung ufør, hadde opplevd mobbing gjennom 
skolegangen. 65 %. Det er ikke forskning, for det var bare én kommune og

153
00:31:36,558 --> 00:31:50,104
ett utvalg, men det sier en del. Læringsledelse, vurdering for læring, 
det er et stort område som vi bare har begynt å skrape i. Praktisk læring,

154
00:31:50,204 --> 00:32:04,453
der jobber vi mye. Vi holder på med Lekende lett læring, 1. og 2. klasse. 
Tester ut nå ni timer fri lek, barnestyrt lek, i 1. klasse. Venter med

155
00:32:04,634 --> 00:32:11,915
iPad og leseopplæring til ... Vi

156
00:32:12,195 --> 00:32:24,760
tester ut en del piloter i ungdomsskolen i samarbeid med næringsliv og 
Thor Heyerdahl videregående skole. Vi jobber oss i retning av

157
00:32:25,041 --> 00:32:27,882
tverrfaglighet, dybdelæring og grunnleggende ferdigheter.

158
00:32:31,034 --> 00:32:40,799
Vi ønsker å lage en profil som heter 'lekende lett skolestart', 1.-4. 
klasse. Så må vi få en profil på mellomtrinnet som henger sammen med det.

159
00:32:40,979 --> 00:32:50,624
Da må vi få de fysiske omgivelsene til å henge i hop med det. Og så ønsker vi 
å lage en ungdomsskoleprofil, og jeg håper at om tre år så har vi en

160
00:32:50,664 --> 00:33:01,671
interessebasert ungdomsskole. Da har vi Vang Ung og Kokk Ung og alle 
disse variantene, som et utgangspunkt for læring. Men alle skal jo

161
00:33:01,731 --> 00:33:06,855
gjennom det samme pensumet, alle skal ha den samme læringa, men basert 
på egne interesser.

162
00:33:10,673 --> 00:33:19,802
Vi har fem pilotskoler nå, for å ta ett praktisk eksempel.

163
00:33:19,862 --> 00:33:35,175
Vi har avtale med fem bedrifter. De kommer inn med materiell og 
kompetanse. Vi snakker faktisk om millionbeløp. Vi har et tett

164
00:33:35,235 --> 00:33:48,423
samarbeid med Tor Heidal og yrkesskolelærerne, som kommer og hjelper 
oss å rigge dette. Og så har vi gått på noen blemmer. For plutselig ble det

165
00:33:48,463 --> 00:34:00,828
et segregert tiltak. Og det skal det jo ikke være. Det skal jo være et 
interessebasert tiltak. Så her har vi måttet gå det litt til. Og så er vi i

166
00:34:00,928 --> 00:34:08,332
ferd med å få det sånn at det kan treffe alle. Jeg hadde en sønn som var 
elektrofiksert.

167
00:34:09,033 --> 00:34:17,578
Han hadde hatt kjempegodt av dette selv om han greide å komme seg 
gjennom. Han var i den derre middelklassen din. Han greide å dra seg

168
00:34:17,638 --> 00:34:18,538
gjennom, så vidt.

169
00:34:21,737 --> 00:34:32,981
Når han fikk Shakespeare på engelsk på videregående skole, så holdt vi 
på å miste den. Men vi greide å dra det i land. Vi må altså passe på at det

170
00:34:33,001 --> 00:34:38,543
ikke blir den nye vaffelstekinga som Barneombudet skrev om i sin 
rapport.

171
00:34:42,424 --> 00:34:48,706
Uten mål og mening av Barneombudet syns jeg det var en fantastisk 
oppstilling, en fantastisk rapport, som sier noe om

172
00:34:48,766 --> 00:34:58,529
spesialundervisninga. Da har vi ett minutt igjen. Her har vi noe av 
dette her, da. De er ute og holder på med gravemaskiner, og han kjekkasen

173
00:34:58,569 --> 00:35:10,533
fra Ekstrem oppussing har vært med oss og hatt skolering. Lærerne var 
kjempemotivert, syntes det var kjempegøy. Kjerna i alt det vi driver

174
00:35:10,573 --> 00:35:23,839
med, er at vi som ledere må hjelpe til at lærerne kan være den beste 
utgaven av seg sjøl. Vi har så mange systemgreier som ødelegger for

175
00:35:23,879 --> 00:35:35,662
lærerne våre. Kartleggingsprøve i 1. klasse, f.eks. Voldsomt 
stressende. Klarer ikke å få til den gode tilnærminga. Og egentlig så

176
00:35:35,702 --> 00:35:41,830
handler det om å ha plass til alle, og da handler det vel egentlig bare om 
kjærlighet. Takk.

177
00:35:53,163 --> 00:36:00,347
Her er det mange som kjenner seg igjen. Veldig, veldig gøy. Vi skal 
straks gjøre et skifte over også til videregående skole, så jeg har en

178
00:36:00,367 --> 00:36:07,572
par som skal gjøre seg klare. Vi har to mikrofoner også, håndholdte som 
må komme opp hit. Men jeg har lyst til bare å lage en bitte liten overgang.

179
00:36:08,249 --> 00:36:18,872
For nå har vi snakket om de dere har sett på i grunnskolen, Kristian. Så er 
jo Kjell ansvarlig, men du har fint dratt inn også hva skjer etter tiende

180
00:36:19,333 --> 00:36:27,735
med noe av det dere har. F.eks. samarbeidet med Tor Heyerdahl. Og så er 
det jo slik at det er ikke sikkert at de som opplevde at

181
00:36:27,815 --> 00:36:30,536
ungdomsskoleløpet

182
00:36:31,276 --> 00:36:41,175
ble likt sånn som videregående skole. For noen år siden gjorde jeg et 
stort prosjekt i Groruddalen. Hvor vi så på dette med å få en identitet

183
00:36:41,215 --> 00:36:57,548
som lærende individ. Og så forteller da en som har begynt å skru på biler i 
første året på videregående ... At han har funnet seg sjøl igjen etter ti

184
00:36:57,708 --> 00:37:07,711
år ørkenvandring i grunnskolen. Og ikke blitt sett, og helt åpenbart 
tilhører den gruppa deres. Med lav motivasjon. Så det finnes jo på en

185
00:37:07,731 --> 00:37:17,775
måte overganger. Og det finnes valgmuligheter på videregående skole. 
Nå skal vi gjøre en liten vri på sånn som vi vanligvis gjør. Framfra en

186
00:37:17,815 --> 00:37:27,240
presentasjon, er jeg så heldig å få intervjue to elever fra nettopp et 
alternativt løp. Vær så god, nå er scenen deres - sammen med meg. Jeg

187
00:37:27,280 --> 00:37:28,620
foreslår at dere bare stiller dere her.

188
00:37:40,843 --> 00:37:52,629
Jeg vil begynne med at dere kort presenterer dere, og så sier dere på én 
setning hva slags skole dere går på. Jeg heter Floris. Jeg går på Agora.

189
00:37:53,049 --> 00:38:02,294
Det er en skole som har snudd akkurat dette på hodet, med læring. Hvor vi 
istedenfor å lære fra boken, lærer fra oss selv, og så går vi til boken.

190
00:38:02,874 --> 00:38:13,251
Det er et nytt opplegg. Ja, jeg heter Kristian. Jeg går på Algora. Det er 
en skole der vi gjør veldig mye selvstendig arbeid. Og vi kommer oss

191
00:38:13,271 --> 00:38:13,971
gjennom pensum, da.

192
00:38:17,232 --> 00:38:28,436
Og da er jo det store spørsmålet, motivasjon. Når er det dere kjenner på 
at det er motiverte? Og ikke minst, hva er det som fører til motivasjon i

193
00:38:28,536 --> 00:38:38,767
deres skolehverdag? Vil du begynne? Motivasjon er litt krevende. Det 
er krevende for mange. Men jeg blir motivert av at jeg får lov til å stille

194
00:38:38,807 --> 00:38:49,115
disse større spørsmålene på egen hånd. Det er noe jeg tror mange 
mangler, egentlig. Med at man blir tvunget til å stille disse

195
00:38:49,155 --> 00:39:00,002
spørsmålene, og ikke har lyst til å stille dem selv. Vil du legge til noe, 
Kristian? Jeg er veldig enig. Så syns jeg også selvstyrt arbeid hjelper

196
00:39:00,042 --> 00:39:08,383
mye med den motivasjonen vi fikk for å knytte inn våre egne interesser. 
Så jeg syns det hjelper veldig. Når

197
00:39:09,664 --> 00:39:18,591
politikere snakker om skolen, sier de at det må jo være en felles skole. 
Vi skal lære å bli kjent med hverandre, og vi skal skape et fellesskap.

198
00:39:19,311 --> 00:39:29,478
Når man har sine egne prosjekter, stiller sine egne spørsmål og så går 
til det man har lyst til å lære, hvor godt blir da det fellesskapet når man

199
00:39:29,618 --> 00:39:34,462
styres av sine individuelle interesser og ikke det som alle skal lære 
samtidig?

200
00:39:37,465 --> 00:39:40,005
Jeg tror egentlig klassen vår er det tetteste miljøet noensinne.

201
00:39:42,966 --> 00:39:53,908
Hva er det som gjør det? Det er at alle er motiverte til å drive med kule 
ting, og sine egne ting. Jeg må si meg enig med det. Det føles veldig som en

202
00:39:53,948 --> 00:40:00,790
familie, nesten. Min forrige skole var mye mer normal, da. 
Ungdomsskolen. Og så kan vi hit, og det føles virkelig som familie.

203
00:40:06,203 --> 00:40:15,854
Dere skal få høre mer til dem. Jeg skal stille mer spørsmål, men da sammen 
med resten av panelet. Så da gir jeg en god applaus til dere. Og så får dere

204
00:40:15,894 --> 00:40:17,676
møte etter pausen. Vær så god.

205
00:40:21,222 --> 00:40:32,516
Vi skal nemlig bruke dette som en liten introduksjon til å se på andre 
alternativer til å drive skole. Og vi skal være mer orientert mot

206
00:40:32,956 --> 00:40:43,046
koblingen mellom arbeidsliv og skole, og kanskje særlig mer fokus på 
videre skole. Og til det har jeg vært så utrolig heldig å få Abelia til å

207
00:40:43,066 --> 00:40:51,631
komme her. De jobber også med utdanning. Og du har jo en enormt lang 
fartstid på utdanning, og ikke minst utdanningspolitikk, så ta vel

208
00:40:51,651 --> 00:40:53,352
imot Anja Johansen.

209
00:40:57,735 --> 00:41:11,720
Så da flytter vi frem den, da. Takk. Ja, takk. Det er nesten ikke tull at 
jeg fikk et slags lærerkall inn med morsmelka, for jeg gikk i mora mi sine

210
00:41:11,800 --> 00:41:22,642
fotspor og ble fremmedspråklærer. Jeg har vært norsk- og tysklærer 
mest videregående skole, har ca. 20 års erfaring som lærer. Jeg har

211
00:41:22,742 --> 00:41:32,579
elska den jobben, og jeg har også vært politiker, partipolitiker, i 
kommune og fylke. Og det førte meg til jobben som statssekretær i

212
00:41:32,639 --> 00:41:44,663
Kunnskapsdepartementet. Det var et privilegium, selvfølgelig. Og så 
var det en helt rabiat læringskurve, og veldig arbeidskrevende. Og noe

213
00:41:44,703 --> 00:41:54,229
av det jeg var med på, det var å innføre dette kunnskapsløftet, som jeg 
sjøl, som helt vanlig norsk og tysk lærer, hadde vært med på å gi innspill

214
00:41:54,269 --> 00:42:06,769
til i arbeidsgruppe i møtetida på skolen. Nå jobber jeg med 
utdanningspolitikk i en arbeidsgiverorganisasjon i det store

215
00:42:06,809 --> 00:42:20,716
NHO-fellesskapet. Og rollen min her er å prøve å se en sammenheng mellom 
den forskninga som skjer på Kunnskapsløftet, og arbeidslivets behov,

216
00:42:21,777 --> 00:42:37,325
og flette noen erfaringer fra noen utvalgte skoler. Eva 2020 sier at 
etter 950 skoledager, fem år etter fagfornyelsen, så har vi ikke i

217
00:42:37,945 --> 00:42:48,688
særlig grad fått mer motiverte elever. Skolen har beveget seg i rett 
retning, men ikke langt nok. Intensjonene om dybdelæring, kritisk

218
00:42:48,728 --> 00:43:02,404
tenking og lærelyst har ikke i tilfredsstillende grad nådd elevene. 
Fra arbeidslivsperspektiv så er det noen alvorlige svakheter med

219
00:43:02,424 --> 00:43:12,919
norsk skole. Vi utdanner ikke nok folk til å fylle det 
kompetansebehovet vi har. Det er mange forskjellige undersøkelser,

220
00:43:13,319 --> 00:43:23,529
men f.eks. NHO sitt kompetansebarometer og Abelias 
omstillingsbarometer viser et stort gap, og det gjelder særlig

221
00:43:23,549 --> 00:43:35,957
realfag og teknologi. Og vi må omstille Norge til et grønnere og mindre 
oljeavhengig samfunn. Så vi trenger veldig mange flere som velger å

222
00:43:35,977 --> 00:43:48,600
stemme. Satser på at alle her vet veldig godt hva jeg snakker om. Og vi 
trenger mer kjønnsbalanse i stemmefagene. Det er lett for meg å si det.

223
00:43:49,480 --> 00:43:58,969
Alle vet at det er vanskelig å innfri, og at vi har ei alvorlig 
mattekrise, rett og slett. Og at det foreløpig ikke tas solide nok grep

224
00:43:59,029 --> 00:44:10,763
for å rette opp det. Vi har fått til ei 50-50-fordeling mellom 
studieforberedende og yrkesfaglig retning i videregående, men

225
00:44:10,843 --> 00:44:22,090
likevel er det sånn at masse av den kompetansen som etterlyses i 
virksomhetene, er yrkesfaglig kompetanse. Når det gjelder høyere

226
00:44:22,150 --> 00:44:35,307
utdanning, går 90 % av studentene i akademisk utdanning. Bare én av ti er 
i høyere yrkesfaglig utdanning. Det betyr at vi er ikke i nærheten av å

227
00:44:35,467 --> 00:44:44,671
utnytte potensialet i høyere yrkesfaglig utdanning når det gjelder 
f.eks. oppgavedeling i helsesektoren, og å svare på arbeidslivets

228
00:44:44,711 --> 00:44:46,932
kompetansebehov generelt.

229
00:44:49,653 --> 00:44:59,403
Så kommer vi ikke forbi digitale ferdigheter når temaet er 
samfunnslivets og arbeidslivets kompetansebehov. De digitale

230
00:45:00,284 --> 00:45:10,667
teknologiene former mer og mer av livene våre. Og de digitale 
ferdighetene må være med helt fra skolestart. I Abelia er vi veldig

231
00:45:10,727 --> 00:45:22,027
opptatt av at vi må skille mellom teknologibruk i skolen og ei generell 
bekymring om overdrevet såkalt skjermbruk blant folk totalt sett. Vi

232
00:45:22,047 --> 00:45:34,390
er opptatt av at det er pedagogene og skolelederne, og ikke politikere, 
skuespillere eller engasjerte foreldre, som skal vurdere dette. Vi

233
00:45:34,430 --> 00:45:44,454
mener at de som jobber med det, må bestemme læringsressursene som skal 
brukes for at hver elev skal få tilpasset opplæring. Og ikke bare

234
00:45:44,494 --> 00:45:55,320
derfor, men fordi vi som samfunn trenger å forstå hvordan algoritmene 
påvirker oss, hvordan vi kan forme og forbedre teknologien. Og da er

235
00:45:55,420 --> 00:46:06,486
skolens rolle helt uvurderlig. Så er vi også opptatt av, eller 
næringslivet er opptatt av, at vi må ha sterke koblinger mellom skolen

236
00:46:06,626 --> 00:46:07,707
og resten av samfunnet,

237
00:46:10,501 --> 00:46:23,834
Den teknologiske utviklinga nå, den skjer kjemperaskt. Og vi lever i ei 
urolig og veldig kompleks tid. Og det er ikke mulig nå å si hva slags

238
00:46:23,874 --> 00:46:36,439
jobber vi skal ha i framtida, og hvor ofte vi må omstille oss for å fungere 
i et arbeidsmarked. Men vi tror jo likevel at det vi snakker om som de

239
00:46:36,499 --> 00:46:45,262
grunnleggende ferdighetene og demokratisk kompetanse og 
samfunnsforståelse, blir noe av det viktigste skolen kan bidra med,

240
00:46:46,142 --> 00:46:54,865
eller fortsetter å bidra med, i tillegg til å forberede elevene på at i 
framtida skal du ikke ha den jobben i 40 år. Du må tilpasse deg på nytt og på

241
00:46:54,905 --> 00:47:07,474
nytt, og du må lære hele tida. Og da handler det jo ikke om fagene alene, 
men om utforskertrang og samarbeidsevne. Problemløsningsevne. Og vi

242
00:47:07,514 --> 00:47:22,206
trenger å dyrke ferdigheter som kan være robuste mot automatisering. 
Sånn at vi kan jobbe sammen med teknologien. I en kompleks verden så er

243
00:47:22,226 --> 00:47:29,629
det sånn at skolens rolle som bærebjelke i samfunnet, læringsarena, 
den blir i hvert fall ikke mindre viktig.

244
00:47:37,693 --> 00:47:48,876
Ja. No man is an island. Jeg har vært norsklærer og har sett dette diktet 
av John Don i sammenheng med Tari Vesaas 48 ganger med elever. Og det er

245
00:47:48,916 --> 00:48:04,583
heller ingen skolesystem som er ei isolert øy. Inspirasjon utenfra og 
mangfold, tenker vi. Kan bidra til utvikling både i de kommunalt og de

246
00:48:04,623 --> 00:48:16,294
privat eide skolene. Erfaringer fra privat eide skoler med deres 
metoder og organisatoriske grep, gir innsikt som kan brukes, som har

247
00:48:16,334 --> 00:48:28,754
blitt brukt, for å videreutvikle hele den norske skolen. Vi hørte 
nettopp Flaris og Christian fra Agora-linja på Akademiet Bislett. Den

248
00:48:28,794 --> 00:48:37,941
pedagogiske lederen på denne skolen sier at de starta linja etter 
inspirasjon fra Nederland. Og hun er veldig fornøyd med

249
00:48:38,021 --> 00:48:48,206
fagfornyelsen. Hun sier at fagfornyelsen gir store muligheter, ikke 
bare for å se på innholdet i videregående, men Fokus på overordna

250
00:48:48,246 --> 00:48:57,752
temaer, ferdigheter og kompetanse. Åpna for å organisere elevene sin 
dag på ulike måter, sånn at de kan velge innfallsvinkler og fortsatt

251
00:48:57,812 --> 00:49:05,377
lykkes på eksamen, sa hun i en mail til meg for to-tre uker siden, og jeg 
syns jeg hørte det samme her nå nettopp.

252
00:49:08,139 --> 00:49:15,879
På Nordlandskysten ligger det en liten såkalt profilskole. De

253
00:49:15,919 --> 00:49:25,443
har entreprenørskap som faglig profil. Rektoren der sier at valgfaget 
'entreprenørskap fordypning' gir elevene mulighet til å jobbe med noe

254
00:49:25,483 --> 00:49:38,065
de brenner for, og at det fremmer motivasjon. Litt i samme leia som 
Bagora. Rektor ved Tromsø International, som er en av mange IB-skoler

255
00:49:38,125 --> 00:49:48,829
rundt i landet, peker på at IB-systemets vektlegging av konseptbasert 
undervisning og personlige prosjekter gjør at læringa blir relevant

256
00:49:49,089 --> 00:50:03,244
og meningsfull. Det handler minst like masse om hvorfor og hva slags 
effekt noe har, som hva og hvordan. Siste eksempel. Elevene ved Norges

257
00:50:03,284 --> 00:50:15,388
realfagsgymnas velger en skole fordi de vil fordype seg i realfag. Jeg 
har møtt elever på Norges realfagsgymnas som sier at de vantrivdes på

258
00:50:15,448 --> 00:50:25,348
sin gamle skole fordi de fikk for lite faglig utfordring. Rektoren 
forteller at alle elevene deltar i realfagsolympiader, og at skolen

259
00:50:25,388 --> 00:50:36,511
arrangerer mange kjempepopulære workshops etter skoletid. Elevene 
blir der, og elever som ikke hørte på skolen, kommer for å være med. Og at

260
00:50:36,531 --> 00:50:45,414
de jobber med sterkere forankring i næringslivet for å løfte 
motivasjonen, sånn at elevene får nettverk med og får ekte

261
00:50:45,454 --> 00:50:54,940
arbeidslivserfaringer og kan se at kunnskapen kan omsettes i jobb. Og 
ingenting av det jeg har nevnt, er luksusmodeller. Det er eksempler på

262
00:50:54,980 --> 00:50:58,646
hvordan vi kan organisere skolen for å skape mening og motivasjon.

263
00:51:01,477 --> 00:51:10,680
Så veit jeg godt at den økonomiske realiteten gjør at skolene ofte ikke 
har penger til noe så enkelt som den bussbilletten som tar elevene til en

264
00:51:10,740 --> 00:51:21,425
alternativ læringsarena. Men arenaene fins, og de er i seg sjøl heller 
ikke luksusmodeller. De bidrar til en mer variert skolehverdag og til

265
00:51:21,465 --> 00:51:32,926
motivasjon. Ett eksempel er vitensentrene, som bygger bru mellom 
teori og virkelighet. Gjennom utforskende læring og realfagsglede.

266
00:51:34,126 --> 00:51:41,908
Et annet eksempel er Ungt Entreprenørskap, som har programmer fra 
grunnskole til høyere utdanning og samarbeid med lokalt næringsliv.

267
00:51:43,308 --> 00:51:52,150
Og til sist vil jeg nevne prosjektet Jente og teknologi, som viser 
mulighetene i teknologiyrker gjennom rollemodeller og kampanjer. Og

268
00:51:52,170 --> 00:52:03,093
det trengs. Vi må starte tidlig for å gjøre noe med kjønnsbalansen i 
stemfagene. Fem

269
00:52:03,153 --> 00:52:13,804
år etter fagfornyelsen ser vi at intensjonene er gode, men 
realiseringen er for svak. Da må vi spørre oss om vi kan få til en skole som

270
00:52:13,844 --> 00:52:24,549
gir mening for alle elever, samtidig som vi bygger kompetanse for 
framtida. Jeg skal avslutte med at det spørsmålet henger i lufta, og det

271
00:52:24,589 --> 00:52:35,752
syns jeg er pinlig. Jeg er ubekvem med det, fordi det er masse vi ikke har 
vært inne på her, som jeg tenker vi burde ha snakket om i tilknytning til

272
00:52:35,812 --> 00:52:47,053
motivasjon. Det ligger så mange forhold utenfor skolen som gjør det 
vanskelig å omsette ambisjoner og intensjoner til skolehverdag. Jeg

273
00:52:47,093 --> 00:52:55,606
håper at vi i panelsamtalen etterpå kanskje kan komme inn på den 
avstanden mellom ideal og teori og skolevirkeligheten. Takk.

274
00:53:04,225 --> 00:53:13,151
Mange av dere her har vært på skolefrokost før. Jeg har også forsøkt å 
lede noen paneldebatter tidligere. I dag har vi dratt på et voldsomt

275
00:53:13,211 --> 00:53:22,196
spenn, og det er sjelden mange baller hengende her i luften gjennom 
pausen. Tenk også gjennom om dere har et spørsmål. Vi skal få tid til

276
00:53:22,236 --> 00:53:31,780
spørsmål siste fem minutter, men vi vil helst ha spørsmål og ikke 
kommentar. Så vil jeg bare si én ting, for vi fortsetter jo. Vi syns det er

277
00:53:31,901 --> 00:53:40,308
fint med skolefrokost. Så hvis dere bruker ett av de ti minuttene dere 
får i pausen til å skyte denne koden og melde dere på, så har dere også en

278
00:53:40,368 --> 00:53:51,097
stolplass til 6. februar hvor vi setter språk i fokus. Språk og 
utvikling, læring og ikke minst flerspråklighet. Nå har dere ti

279
00:53:51,137 --> 00:53:51,858
minutter friminutt.

280
00:53:55,171 --> 00:54:07,582
Velkommen til denne andre delen av Fiks sin skolefrokost. Denne gangen 
om motivasjon og læring, og ikke minst elevene våre, fem år etter at vi

281
00:54:07,602 --> 00:54:18,769
har fått nye læreplaner. Som vanlig så skal vi prøve å forfølge noen av de 
tingene som har vært i denne rapporten. Og ikke minst i innleggene både

282
00:54:18,809 --> 00:54:26,597
fra lokale skolemyndigheter og fra Abelia, som jo også er veldig 
opptatt av f.eks. denne koblingen. Men jeg har lyst til å begynne med det

283
00:54:26,757 --> 00:54:40,114
første innlegget. Da jeg satt og hørte på deg, Kristian, så tenkte jeg 
... Hvis du bøyer den mikrofonen fram igjen. Så tenkte jeg at ... For deg

284
00:54:40,174 --> 00:54:49,917
så var det viktig å vise disse elementene som dere har i fagfornyelsen. 
Dette var liksom sentrale poenger i fagfornyelsen. Og så lurte jeg på,

285
00:54:49,957 --> 00:55:00,180
når du presenterte denne sluttsliden din, sant ... Om vi har skapt et 
elevideal som premiss i en læreplan som ikke stemmer med

286
00:55:00,200 --> 00:55:00,561
virkeligheten?

287
00:55:04,142 --> 00:55:04,422
Ja ...

288
00:55:07,700 --> 00:55:08,900
Komplisert spørsmål.

289
00:55:11,681 --> 00:55:16,322
Jeg tenker jo at når jeg leser læreplanen,

290
00:55:17,882 --> 00:55:31,304
så er den ... Og så har den noe med hvilken type tekst en læreplan er. Den 
skal på en måte være mål. Spørsmålet er hvor hårete skal de målene være?

291
00:55:32,684 --> 00:55:40,926
Men den skal samtidig brukes av mange. Og min første reaksjon med å lese 
gjennom

292
00:55:43,967 --> 00:55:55,249
det som hadde med motivasjon å gjøre, som er stort sett behandla i den 
overordna delen, er at jøss ... Her er de virkelig ambisiøse. Dette

293
00:55:55,329 --> 00:56:11,838
stemmer jo ikke med virkeligheten. Her er det man virkelig snakker om 
idealene. Om at alle sikkert har en utforskertrang i seg. Men hvis man

294
00:56:11,878 --> 00:56:23,846
liksom forventer at alle kommer og er superinteressert ... Og har bare 
lyst til å lære til enhver tid. Så tenker jeg da har de et veldig enkelt

295
00:56:24,687 --> 00:56:29,850
perspektiv på motivasjon. For det er tross alt veldig mange andre

296
00:56:32,232 --> 00:56:44,977
ting som må til for å motivere oss og for å på en måte gjennomføre en 
skolegang. Vi kan ikke basere oss på å ha det gøy hele tida. Stort sett

297
00:56:45,157 --> 00:57:00,966
krever jobbing også hardt arbeid. Og når vi greier å kombinere det å ha 
det gøy og det å jobbe hardt, så er det optimalt. Det er kjempebra. Men det

298
00:57:00,986 --> 00:57:04,308
er også episoder

299
00:57:04,789 --> 00:57:14,181
hvor det er dødskjedelig, men du må bare gjøre det. Den observante seer 
som følger oss på stream, eller dere i salen, har jo nå sett at vi er seks

300
00:57:14,201 --> 00:57:23,207
stykker i panelet. Derfor vil jeg starte med et oppfølgingsspørsmål 
også til dette, Kristian, som du svarer godt ut. Mari Waage Wang, du er

301
00:57:23,467 --> 00:57:33,193
førsteamanuensis på Institutt for pedagogikk. Har jobbet med denne 
gruppen. Dette med motivasjon og motivasjon for tenkning, sant, er ...

302
00:57:34,194 --> 00:57:49,088
Har vi glemt motivasjonen litt på veien? At det finnes elever, og at vi må 
ha noe perspektiv og motivasjon for å gjøre noe med læreplanen? Ja,

303
00:57:49,128 --> 00:57:57,731
kanskje. Det er jo som Christian akkurat har sagt at det er litt snevert 
syn på motivasjon. Og at det finnes mange måter å få gjort en jobb på som

304
00:57:57,771 --> 00:58:05,813
ikke krever indre motivasjon. Og som man kanskje også kan lære av. Det er 
jo sånn som du snakka om dette med å skape følelser og det å skape

305
00:58:06,093 --> 00:58:17,177
engasjement for noe som gjør at man husker noe. Det kan være mange andre 
typer motivasjon som også gjør at man lærer. F.eks. det at i de åra de er på

306
00:58:17,217 --> 00:58:23,880
ungdomsskolen, som er det vi har undersøkt, så er det en formbar 
periode, og de motiveres av de rareste ting. Om det er

307
00:58:23,920 --> 00:58:34,425
identitetsskapning, om jeg er en person som er god i gym, eller som er god 
i samfunnskunnskap. Det er også en del sånne ting som kanskje ikke bare

308
00:58:34,465 --> 00:58:44,049
handler om det å lære for å lære, men som gjør at de engasjerer seg og er 
nysgjerrige på ting. Og som kanskje det er en annen inngang, så styres

309
00:58:44,089 --> 00:58:53,011
mer av deres egne interesser. Og at det underkommuniseres lite grann, 
da. For å ha det klart før jeg har lyst til å gå videre til Larvik kommune.

310
00:58:53,051 --> 00:59:04,890
For de må på en måte jobbe med den læreplanen som er bestemt nasjonalt. 
Men det dere har sett på, det kan egentlig ikke si noe om ... Faglige

311
00:59:04,950 --> 00:59:13,855
forskjeller og forskjeller i motivasjon knyttet til faglige 
kontekster. Det var tydelig på definisjonen din at man må ha dette på

312
00:59:13,955 --> 00:59:21,279
tvers av ulike sammenhenger og kontekster. Det var ganske stabilt 
gjennom livet. Men er det ikke sånn, og her sitter det sikkert mange med

313
00:59:21,319 --> 00:59:30,144
den erfaringen, at noen elever blir litt tent i noen fag, og så er det 
andre fag som er sånn ... Hei, gjelder det bare å komme seg gjennom? Kan

314
00:59:30,204 --> 00:59:39,992
rapporten si noen faglige forskjeller? Nei, rapporten vår kan for så 
vidt ikke det. Og den typen motivasjon som jeg snakka om, motivasjon for

315
00:59:40,012 --> 00:59:54,304
tenkning, der er mer sånn at person er en personlig egenskap som man ser 
for seg er ... Men når du snakker om interesse og type indre motivasjon,

316
00:59:55,164 --> 01:00:05,847
så kan den variere veldig fra fag til fag og fra ting til ting, fra 
situasjon til situasjon. Og så er det selvfølgelig hva du har erfart.

317
01:00:06,467 --> 01:00:15,729
Veldig mange ting som virker inn i hva du blir motivert for osv. Så det er 
dette begrepet som alle må ta med seg hjem. Motivasjon for tenkning.

318
01:00:16,478 --> 01:00:29,885
Need for cognition, i engelskspråkdrakt. Blir mye testing på kunstig 
intelligens der, sikkert. Kjell. Du kommer til en kommune, det er

319
01:00:29,945 --> 01:00:35,988
allerede etablert et par år med skolegang etter LK20.

320
01:00:36,808 --> 01:00:46,602
Du har lyst til å forme noe etter de idealene du gjennom et langt liv i 
utdanning ... Hva er det slags elementer du tar med deg i læreplanen som

321
01:00:46,642 --> 01:00:58,439
du tenker å bygge på? Du ønsker, sammen med din stab, å skape en skole ut 
fra ideer dere har. Det jeg spør om, er på en måte sånn ... Hvor mye er det vi

322
01:00:58,679 --> 01:01:08,284
prøver å forme et helt skoleløp for barna, i ditt tilfelle én til ti, av 
ideer vi selv skaper? Og hvor mye tar vi med oss fra det

323
01:01:08,364 --> 01:01:14,387
utdanningspolitiske? Jeg vet at dette er veldig vanskelig å skille 
mellom, men jeg tenkte litt på det da jeg hørte deg, og du var så veldig

324
01:01:14,447 --> 01:01:24,909
tydelig på at det er følelser det handler om, og det er det vi ... Det 
affektive ble tatt ut i sluttforhandlingene mellom dette. Det var

325
01:01:25,330 --> 01:01:38,077
viktig, holdninger. Men man skulle ikke bedømme det. Det ville kanskje 
også vært vanskelig. Dette skillet mellom følelsene du er opptatt av,

326
01:01:38,237 --> 01:01:50,859
at man opplever noe på skolen, og det som ligger i planverket, hvordan 
prøver du å bygge det sammen når du skaper en skolepolitikk i Larvik? Det

327
01:01:50,919 --> 01:02:01,546
er et veldig vanskelig spørsmål. Men hvis jeg tar min egen jobb hver dag 
... Hvis jeg kom på jobben, og i dag skal jeg behandle klagesaker, ta noen

328
01:02:01,566 --> 01:02:13,393
personalsaker og følge opp økonomi ... Og så skulle jeg gjøre det hver 
dag i 220 dager i løpet av et år. Så hadde jeg dødd. Da hadde jeg rett og

329
01:02:13,433 --> 01:02:24,478
slett havna på psykiatrisk avdeling, ikke sant? Og det er jo det en del av 
disse elevene våre opplever. Det de kommer med, har ikke verdi. Jeg har

330
01:02:25,039 --> 01:02:35,324
et levende eksempel for meg med fem elever som hadde jobba med et konkret 
prosjekt med sveising, hvor vinkler var et helt sentralt begrep. Og de

331
01:02:35,464 --> 01:02:46,144
måtte kunne noen vinkler. Kom tilbake til klasserommet og strøyk. På 
matematikkprøven. Til tross for at vi hadde enorme kunnskaper om

332
01:02:46,184 --> 01:02:58,210
vinkler. Så vi setter jo ikke pris på det de kommer med, det de har av 
interesser og det de har av verdi, med seg inn. Vi har satt opp et sett med

333
01:02:58,290 --> 01:03:08,915
ting som vi ønsker å måle og veie. Og da blir man ikke motivert. Men hvis 
man blir møtt på en del av disse tinga, så klarer man de kjedelige tinga.

334
01:03:09,515 --> 01:03:23,366
For alle skjønner at ikke alt er gøy i livet, men vi må møte de på noe. Da 
spiller du ballen helt over til de som sitter ved siden av deg. Når dere

335
01:03:23,446 --> 01:03:32,774
kommer til en skole som Agora er, hvor de sier ... Ja, du skal finne det du 
er interessert i, og så skal du forme et prosjekt, og så skal du få

336
01:03:33,074 --> 01:03:41,813
godkjenning av det prosjektet, og så skal du bli veiledet. Hvis jeg har 
skjønt modellen sånn veldig kort fortalt. Hva er det dere bruker av dere

337
01:03:41,993 --> 01:03:47,094
sjøl for å skape det prosjektet? Nå vet jeg også at det spørsmålet er 
vanskelig, men går det an å si noe om det?

338
01:03:55,197 --> 01:04:03,319
Vil du gjenta bare det en gang? Hvor er det du henter det i deg sjøl, når du 
skal finne det prosjektet som skal bli ditt prosjekt? For det er jo ikke

339
01:04:03,339 --> 01:04:10,921
skolen som har bestemt hvordan du skal legge det opp? Jeg er en motivert 
realfagselev.

340
01:04:13,321 --> 01:04:23,945
Motivasjonen kommer av at spørsmålene ligger her ute for å ta i. Det er 
ubegripelig mye kunnskap som ligger der ute. Det hadde vært så trist for

341
01:04:23,965 --> 01:04:32,886
meg å ikke gjøre noe med det. Det kommer til meg helt naturlig på den 
måten. Når du sier kunnskapen som ligger der ute, da er du inne på disse

342
01:04:32,946 --> 01:04:46,832
tingene som sier at du bestemmer tema, spørsmål, og så finner du kilder 
og ... Jeg bestemmer alt. Altså, jeg bestemmer at ... Jeg ser jo at jeg har

343
01:04:46,852 --> 01:04:57,599
interesse for Oilers tall, f.eks. Oiler. Oilers metoder og sånn. Og så 
går jeg til verks på det. Og så finner jeg et prosjekt, og så lager jeg noe

344
01:04:57,639 --> 01:05:08,502
rundt det, og så blir Kristian dritfornøyd. Akkurat. For dere jobber 
litt på samme type prosjekter, Kristian? Nei, egentlig ikke. Jeg tror

345
01:05:08,542 --> 01:05:17,026
han mente læreren, men ... Ja, faen, Christian, selvfølgelig. Og det er 
jo en dårlig skjult hemmelighet, men en av våre i FIX har også kjennskap

346
01:05:17,046 --> 01:05:26,889
til Agoria-systemet. Ditt prosjekt, hva går det ut på? Hvor fant du 
motivasjonen din? Jeg liker å knytte det inn til mine egne interesser.

347
01:05:26,929 --> 01:05:34,575
Jeg pleier å prøve å få så mange fag som mulig inn i ett prosjekt. Akkurat 
nå driver jeg med et fotballprosjekt. Snakker om hvorfor Norge er blitt

348
01:05:34,595 --> 01:05:43,902
så flinke plutselig. Da knytter jeg inn kroppsøving og litt sosiologi 
og veldig forskjellige ting der. Former du det og bruker da de kildene du

349
01:05:43,942 --> 01:05:44,163
finner? Ja.

350
01:05:47,262 --> 01:05:52,406
Da må vi høre med deg da, Anja. Er det de to her som passer inn i framtidens 
arbeidsliv?

351
01:05:56,746 --> 01:06:12,090
Ja, på en måte. Ja, fordi at ... Altså. Realfag. Vi trenger det. Være 
selvdrevet. Vi trenger det. Samarbeidsevne. Antar at dere må bruke ...

352
01:06:12,130 --> 01:06:19,912
Du sitter ikke og pusler helt for deg sjøl. Kanskje jeg gjør det. Jobber 
du helt alene? Nei, du jobber ... Vi kan jobbe alene. Vi kan også jobbe med

353
01:06:20,772 --> 01:06:28,850
andre elever. Men jeg har ... Jeg har opplevd at de andre elevene kanskje 
utnytter meg noen ganger.

354
01:06:34,563 --> 01:06:49,167
Det er et umulig spørsmål og svar på ... Vi vet ikke helt hvilke jobber vi 
skal ha. Vi har behov for realfagskompetanse, IKT-kompetanse.

355
01:06:49,207 --> 01:07:00,930
Så tenkte jeg at jeg kanskje skulle si noe om at partene i arbeidslivet er 
veldig opptatt av i hvert fall den praktiske sida ved skolen, og sier at

356
01:07:01,090 --> 01:07:10,156
vi må jobbe praktisk i alle fag. Og så tar jeg på meg hatten som tidligere 
norsklærer og tenker ... Fuck off. Det vet alle lærere at vi må gjøre, og

357
01:07:10,196 --> 01:07:20,782
det gjør lærere. Såfremt de har penger til det. Tid til det. Og jeg har 
vært lærer, jeg vet hvordan det er å stå der med de 29, og så kommer det en

358
01:07:20,963 --> 01:07:33,612
gråtende inn fordi hamsteren døde i går, eller mamma og pappa krangla i 
morges, og da er den timen kjørt. Jeg sliter litt med å finne ut - skal det

359
01:07:33,632 --> 01:07:40,319
være læreridentiteten min som snakker eller næringslivsidentiteten 
min som snakker? For jeg vet masse om hva næringslivet ønsker seg av

360
01:07:40,339 --> 01:07:50,589
elevene. Men jeg vet også hvor himla vanskelig det er å stå der med de 29. 
Og så har du ikke penger til å velge læringsressurser. Og det er gått fem

361
01:07:50,629 --> 01:07:57,834
minutter før det blir relativ ro i det rommet. Og så er det en hamster som 
er død, og noen foreldre som har krangla, så skal du holde på med noe

362
01:07:57,874 --> 01:08:07,041
dybdelæring, og det går fra karakteren 6 til karakteren 1, og alle skal 
ha tilpassa opplæring. Vær så god og bli gal. Det er jo 'mission

363
01:08:07,101 --> 01:08:15,988
impossible', og det går fort. Jeg hører at vi har noen kandidater her, og 
det trekker fram hele veien. Jeg vil løfte fram denne rapporten, for

364
01:08:16,008 --> 01:08:27,236
noen har sikkert sett på den allerede. Jeg vil trekke fram én ting som 
står her, men som Kristian ikke trakk fram. Det dere finner også, er på

365
01:08:27,796 --> 01:08:37,383
selvrapportert fra lærerne, at de sier at de har endret en del sin 
undervisning i tråd med prinsippene fra fagfornyelsen. Kan du si litt

366
01:08:37,403 --> 01:08:45,981
mer om det, om hva dere har i den rapporten om lærerne? Hvordan

367
01:08:46,021 --> 01:08:59,854
har dere samlet de dataene med lærerne, og fått dette at de sier at de har? 
Lærerspørreskjema. Er den delen jeg ikke har jobba med? Veldig dårlig å

368
01:08:59,914 --> 01:09:00,615
ta imot spørsmål.

369
01:09:03,596 --> 01:09:10,958
Hvis det er noe helt konkret, så kanskje jeg kan svare på det. Var det noe 
spesielt du tenkte på? Nei, jeg tenker på liksom hvordan de sier at de har

370
01:09:11,018 --> 01:09:19,803
endret sin undervisning. For dere har jo spurt om de tinga. Kan hende 
Kristian skal ta om det. Det har jo noe med å ha et mestringsorientert

371
01:09:19,883 --> 01:09:34,012
fokus, bl.a., og det er relatert til vurdering, bl.a., der vi ... Mange 
av dere ville ha hørt om det å være mestringsorientert versus

372
01:09:34,072 --> 01:09:40,056
prestasjonsorientert. Det at du sammenligner deg med andre, osv. Der 
det vi har ...

373
01:09:42,938 --> 01:09:55,673
Der både læreplanen og skolen gjennom mange år har prøvd å rette fokuset 
mot ... Fokuset skal være på vår egen utvikling, den individuelle

374
01:09:55,833 --> 01:10:05,880
elevens utvikling. Og det skal være rom for å feile. Og i forhold til at du 
skal bli dumma ut når du gjør en feil, så skal det være et potensial for

375
01:10:05,940 --> 01:10:19,525
lærere. Denne type strategier bruker lærerne mer av nå enn det de gjorde 
tidligere. Vi ser også at de rapporterer at de driver mer med type ...

376
01:10:20,722 --> 01:10:37,761
Metodikk som kan støtte opp under dybdelæring. Så de har på en måte ... Nå 
er det selvrapportert. Vi vet også svakheten med senrapporterte data,

377
01:10:37,801 --> 01:10:53,488
at du kanskje svarer det som tar seg best ut, istedenfor det som egentlig 
gjør. Men generelt så ... Så må du også si at vi har målt bare noen få

378
01:10:53,548 --> 01:11:09,115
aspekter av ting. Og dette med å ha fokus på elevens individuelle 
utvikling er ett eksempel. Så viser på en måte vår rapport at de følger

379
01:11:09,175 --> 01:11:21,540
opp intensjonene i læreplanen. Men vi ser det ikke i elevresultatene. 
Nei. Og det er interessant. Her er det en spenning. Jeg har lyst til å gi

380
01:11:22,220 --> 01:11:32,082
Kjell ordet litt knyttet til dette, du er inne på det, det praktiske. 
Dere lukter litt på næringslivet og deres metoder. Du må gjerne få lov

381
01:11:32,102 --> 01:11:39,787
til å kommentere først, men prøv også å vri det mot det. Så skal jeg gjøre 
salen oppmerksom på at vi har to mikrofoner som mine kollegaer går rundt

382
01:11:39,827 --> 01:11:46,352
med. Vi skal bruke de siste fem minuttene, før jeg har lovt dere det, på 
eventuelle spørsmål fra salen. Så bare marker det ganske snart. Kjell,

383
01:11:46,512 --> 01:11:54,775
vær så god. Jeg er så trøtt av det der ... Har vi flinke lærere, eller har vi 
dårlige lærere? Nei, vi har dritflinke lærere, men vi har en haug med

384
01:11:54,855 --> 01:12:05,923
systembarrierer som hindrer dem i å gjøre en god jobb. Og det er vår jobb å 
gjøre noe med, sånne som meg, og oppover i systemet. Vi har en eksamen som

385
01:12:06,603 --> 01:12:16,990
fullstendig gruser det som er fornuften i å lage en god skole. Det er en 
helt meningsløs måte å vurdere elevene på, etter min mening. Men det er

386
01:12:17,050 --> 01:12:28,173
det lærerne blir målt på. Det er det som står i avisa. Så de er pressa inn i 
en form. Så det er en utrolig krevende oppgave å spille lærerne gode. Og

387
01:12:28,214 --> 01:12:38,557
det er ledelsesspørsmål. Og det må vi ikke glemme, altså. Da må jeg bare 
switche over og høre, for jeg er nysgjerrig, sant? Dere skal jo også ha en

388
01:12:38,597 --> 01:12:49,039
form for eksamen? Ja. Det skal vi nok. Hvordan føler du deg når du får 
definere prosjekt sjøl, og så vet du at det er in the end, så skal man svare

389
01:12:49,139 --> 01:13:00,046
ut noe? Det er faktisk ganske skummelt. Jeg kom opp i kjemi i fjor. Det var 
muntlig. Og jeg tror jeg kom gjennom kanskje en tredjedel av pensum i

390
01:13:00,066 --> 01:13:10,430
kjemi før jeg kom opp i eksamen. Det var en ganske intens uke, vil jeg si. 
Og jeg ble vurdert på samme pensum. Men det er greit. Det er fair. I det

391
01:13:10,490 --> 01:13:19,494
systemet som er litt annerledes enn de systemene du må jobbe i, er dette 
også en utfordring, og på en måte bekrefter noe av det du sier. Mari, hvis

392
01:13:19,534 --> 01:13:29,397
du skulle trekke fram et poeng fra denne rapporten som du særlig har satt 
søkelys på, i lys av dette med disse tre ulike gruppene. Jeg har hørt deg

393
01:13:29,417 --> 01:13:40,358
presentere dette før på internasjonal konferanse. Hva kan man gjøre 
for den gruppa som er ganske stor, og som syns at det ikke gir noen mening

394
01:13:40,378 --> 01:13:49,601
ennå på skolen? Man kan kanskje tenke annerledes om hva det er som skal 
motivere dem til å jobbe på skolen. For det er kanskje ikke sannsynlig at

395
01:13:49,621 --> 01:13:58,055
man skal klare å få til den samme type motivasjon for den gruppa elever 
Som egentlig ikke får til, men som ligger der naturlig for den sterkeste

396
01:13:58,095 --> 01:14:09,302
gruppa. At de har andre forutsetninger for å få til ting. Man må hele tida 
huske på at de er forskjellige. Det er ikke alle som trenger å kunne like

397
01:14:09,342 --> 01:14:18,229
mye om alt. Vi trenger ikke nødvendigvis at alle skal kunne kvalifisere 
for å ta høyere utdanning. Vi trenger yrkesfagelevene, vi trenger et

398
01:14:18,249 --> 01:14:27,815
engasjement rundt det. Og det mister man litt hvis man hele tida skal 
fokusere på at alle skal opp til den øverste. Det er ikke 'hva er det vi

399
01:14:28,076 --> 01:14:38,380
trenger disse ungdommene til i fremtida'? Man må tenke annerledes om 
hva som motiverer den laveste gruppa, og at man må tenke at man

400
01:14:38,580 --> 01:14:45,645
redefinerer hva slags mål man skal ha. Og at det er andre måter å motivere 
dem på enn at de skal ...

401
01:14:49,888 --> 01:14:56,914
Det er ikke det å lære seg å tenke og lære seg å lære som er 
motivasjonsfaktoren for alle. Kanskje det er måloppnåelse, kanskje

402
01:14:56,974 --> 01:15:09,177
det er identitet, å få til ting på andre måter. Godt poeng. Jeg ser utover 
salen. Rekk opp hånda hvis dere vil stille spørsmål. Du får en kort

403
01:15:09,198 --> 01:15:17,282
kommentar, Kjell. Du spurte meg om næringslivet, Øystein. Som jeg ikke 
svarte på. For jeg bare kommenterte, jeg. Næringslivet elsker jo det

404
01:15:17,322 --> 01:15:26,446
prosjektet vårt. Jeg blir litt flau når jeg kommer ut og snakker med 
næringslivet. Hva er det de vektlegger? Det første du møter, og det

405
01:15:26,526 --> 01:15:35,189
første vi snakker om, er verdier. Det er kjerneverdiene i hvordan vi 
skal jobbe og hvordan vi skal være mot hverandre. Det er det første de

406
01:15:35,249 --> 01:15:45,477
snakker om når de møter oss. Og så er det fint om de kan noe mer. Men det er 
alt det andre de er opptatt av. Og det er jo en misforståelse og en

407
01:15:45,537 --> 01:15:49,100
mismatch ... Hva er det de egentlig etterspør der ute?

408
01:15:53,484 --> 01:16:05,031
Da har vi spørsmål fra salen. Og jeg så en hånd her. Si kort navnet ditt, og 
så ... Hei, Emma. Egentlig i forhold til den evalueringa, da ... De nye

409
01:16:05,131 --> 01:16:18,843
læreplanene kom høsten 2020, men i 2020 fikk man også en pandemi. Og den 
har jo påvirka måten man har gått på skole videre de tre-fire årene. Hvor

410
01:16:19,884 --> 01:16:32,161
mye har dere tatt hensyn til måten pandemien har påvirka trivsel og 
motivasjon i skolen, når dere har evaluert de nye læreplanene? Det har

411
01:16:32,201 --> 01:16:33,622
vi strevd veldig mye med.

412
01:16:36,524 --> 01:16:51,875
Det er en del svar, spesielt fra det første året, som vi har ikke lagt til 
grunn. Og så ser vi det også i resultatene. Vi måler jo ting over tid. Og vi

413
01:16:51,975 --> 01:16:53,656
ser at ting forandrer seg

414
01:16:56,898 --> 01:17:10,482
over tid. Noen ting tror vi ikke har noe med pandemi å gjøre, mens andre 
fenomener vi har målt, tror vi har tydelig en effekt av at det pågikk en

415
01:17:10,542 --> 01:17:21,347
pandemi i starten av vår undersøkelse. Så vi har tenkt ganske mye på det 
og strevd veldig mye med å få inn svar i den perioden også. Vi snikrer inn

416
01:17:21,467 --> 01:17:30,635
ett kort spørsmål til slutt. Hei, jeg heter Thomas, jeg kommer fra UDA i 
Oslo. Det var veldig interessant det du skrev om at mer praktisk læring

417
01:17:30,655 --> 01:17:43,343
ikke er det nødvendige svaret. Og det følte jeg hang litt. Kan dere si noe 
mer om det? Poenget er det at hvis vi snakker om motivasjon generelt, så i

418
01:17:43,423 --> 01:17:53,926
mitt hode så er motivasjon en individuell ting. Hva som gjør meg 
motivert, er ikke nødvendigvis det samme som gjør deg motivert. Så

419
01:17:55,066 --> 01:18:08,610
det at noen trives bedre med praktisk skole, jeg vil ikke si altså ... Vi 
må ikke slå alle under én kam, det er på en måte mitt poeng. Det er ikke

420
01:18:08,930 --> 01:18:21,753
dermed, hvis vi går til andre fra å ha en veldig ... Fra en skole som har 
veldig stort fokus på refleksjon og dybdelæring, veldig abstrakt, til

421
01:18:21,793 --> 01:18:32,780
å bli veldig praktisk, så vil vi miste noen andre igjen. Så her må vi på en 
måte greie å ha nyansene i hodet når vi skal tenke videre om hvordan

422
01:18:33,060 --> 01:18:41,165
framtidens skole skal se ut. Det må være siste ordet. Vi er et drøyt 
minutt på overtid. Jeg skal gi en viktig informasjon til alle sammen.

423
01:18:41,345 --> 01:18:49,349
Det er de som skal på partnerskapsseminaret. Vi skal ut den døren der og 
inn i et såkalt blått rom. Og så skal jeg gi én viktig informasjon til. Og

424
01:18:49,409 --> 01:18:58,473
det er rett og slett at dere alle sammen er hjertelig velkommen tilbake 
hit. Og første sjanse er altså 6. februar når vi lanserer. Eller på et av

425
01:18:58,493 --> 01:19:08,527
de mange andre arrangementene som er i dette lokalet. Tusen takk for 
oppmerksomheten, og ikke minst til panelet, som som vanlig får

426
01:19:08,627 --> 01:19:10,630
fikskoppen. Ha en fin fredag.