Gode eksempler på praksis (GEPP)

Gode eksempler på praksis (GEPP) innebærer å forstå mer av arbeid med kompetanseutvikling på innovative og nye praksiser i klasserommet.

Fire elever sitter rundt en datamaskin i et klasserom

Formålet med prosjektet er å studere lærere som har erfaring med å bruke og integrere digital teknologi i faglige læringsprosesser. Foto: Shane Colvin

Skolen er i endring. Læreplanen Kunnskapsløftet skal fornyes fram mot skoleåret 2020/2021 under navnet FagfornyelsenSamtidig pågår det en digitalisering i grunnskolen i det hver elev får sin personlige skjerm. Med unntak av et dusin masteroppgaver, er det få større, systematiske studier av elevenes arbeid i 1:1 klasserom på ungdomsskolen.

 

I GEPP-prosjektet følger FIKS 20 klasser på 10 ungdomsskoler der elevene har arbeidet med egen skjerm i minst ett år. Skolene er valgt ut av skoleeier og lærerne som deltar er valgt ut av skoleleder i dialog med FIKS. GEPP-prosjektet er derfor ikke representativt for klasseromspraksiser i norsk skole.

 

Forskningen skal belyse hvordan elevene samhandler, produserer og presenterer sin kompetanse i varierte uttrykksformer med ulike digitale teknologier (Blikstad-Balas, 2016; Gilje, 2017; Rogne & Waage, 2018). Et særlig fokus er hvordan ulike arbeidsformer i 1:1 klasserom legger til rette for dybdelæring (Sawyer, 2014).

 

I første omgang vil dokumentasjon av gode praksiser (Kelchtermans, 2015) dreie seg om digitalisering og dybdelæring. Derfor mener FIKS det er viktig å drive kompetanseutvikling på disse områdene. Målet med GEPP er å identifisere prosesser som kan føre til dybdelæring for elevene. Innsikten fra prosjektet er en del av den kollektive kompetanseutviklingen til lærere gjennom den desentraliserte ordningen (DEKOMP).

Referanser

Blikstad-Balas, M.(2016): Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Gilje, Ø. (2017): Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Bergen. Fagbokforlaget.

Kelchtermans, G. (2015). Learning from ‘good examples of practice’. Teachers and Teaching, 21(4), 361-365. 

Rogne, M. & Waage, L. R. (2018)(red.): Multimodalitet i skole- og fritidstekster. Bergen. Fagbokforlaget. 

Sawyer, K. (2014) The Cambridge handbook of The learning sciences 2nd ed. Cambridge: Cambridge university press. 

Publisert 2. mai 2018 18:37 - Sist endret 16. aug. 2019 14:17