WEBVTT

00:00:04.668 --> 00:00:09.753
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Et
visst antall kuldegrader og vind. Og til alle dere der hjemme som følger

00:00:09.793 --> 00:00:19.982
oss på strømming. Dette er den første av flere skolefrokoster som FIKS,
som står for forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen,

00:00:20.563 --> 00:00:29.571
arrangerer i dette lokalet. Det er utrolig fint, også i dag, at så mange
har funnet veien, og vi tror vi har et spennende program å by på fram til

00:00:29.671 --> 00:00:30.012
klokka ti.

00:00:33.980 --> 00:00:50.447
Språket er helt grunnleggende for hvordan barn, unge og voksne lærer.
Vi møter hverandre gjennom språket. Vi forstår verden gjennom å

00:00:50.527 --> 00:01:05.553
tilegne den gjennom ord og begreper. Ofte har ordene en egen mening i det
språket som vi bærer på dypt i vår egen livshistorie. Slik er dere med på å

00:01:05.613 --> 00:01:16.058
forme hvordan vi forstår alt fra hverdagssituasjoner til ulike
faglige og også vitenskapelige sammenhenger vi er i. I et

00:01:16.118 --> 00:01:25.522
flerkulturelt samfunn blir alle som arbeider med elever og studenter,
utfordret av både språklige barrierer og ulike måter å forstå verden

00:01:25.562 --> 00:01:25.662
på.

00:01:29.184 --> 00:01:41.935
Samtidig kan språket skape en felles møteplass for læring og
utvikling. Men da trenger vi også nye ressurser og nye måter å jobbe på. I

00:01:41.975 --> 00:01:49.299
denne skolefrokosten ser vi nærmere på hvordan ulike forskere har
arbeidet fram slike ressurser, og hva slags type forskning de har lagt

00:01:49.339 --> 00:02:00.885
vekt på. Vi ønsker å vise fram flere perspektiver på både menneskelige
og digitale ressurser, og hvilken betydning disse kan ha for språk og

00:02:00.925 --> 00:02:09.779
språkutvikling. Vi legger også vekt på betydning av samisk kultur og
identitet i dagens grunnopplæring.

00:02:16.021 --> 00:02:25.744
Mitt navn er Øystein Gilje. Jeg er leder av FIX, og pleier ofte å lede
disse skolefrokostene. I dag er det ekstra hyggelig at dere altså er så

00:02:25.884 --> 00:02:30.726
mange her og har funnet plass til denne storstua som Universitetet i
Oslo har i Oslo sentrum.

00:02:34.028 --> 00:02:40.513
Og så er det også veldig fint å se at så mange er opptatt av disse temaene.

00:02:43.595 --> 00:02:55.904
Så vil jeg selvfølgelig også åpne dagen med å si Lihu beivviin. Det er
samenes nasjonaldag, og det belyser vi også på en egen måte i ett av våre

00:02:56.184 --> 00:03:06.639
innslag. Jeg må gi noen praktiske opplysninger, og dette gjelder da
primært de som er samlet her fysisk. Toaletter finnes ned i trappen, det

00:03:06.659 --> 00:03:17.782
går ut i vestibylen og så ned trappen. Det er fint å benytte hvis man
trenger, i den tausen vi har. Handikaptoalettet har inngang fra det blå

00:03:17.842 --> 00:03:28.712
rommet innerst i gangen. Det er innsått. Vi kildesorterer, og
søppelkasser finner dere rundt omkring i lokalet. Dersom det skulle

00:03:29.032 --> 00:03:40.037
oppstå en uventet situasjon, og vi må ikke evakuere, så følger dere
nødutgangsskiltene, og så samles vi på Universitetsplassen der

00:03:40.077 --> 00:03:42.998
borte, om noe slikt skulle skje.

00:03:46.279 --> 00:03:53.818
I dag har vi med oss fire stykker. Aller først, Veslemøy Rydland,
prosjektleder for Språksterk og professor ved Institutt for

00:03:53.838 --> 00:04:05.807
pedagogikk i UiO. Jokte Vilde, som er professor og hun forsker på
flerspråklighet som ressurs i opplæring. Hun er på Institutt for

00:04:05.847 --> 00:04:12.873
lærerutdanning og skoleforskning. Jonas Jassin Iversen, har
forfatta boken 'Flerkulturell pedagogikk', og er professor i

00:04:12.933 --> 00:04:21.820
pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Og Helene Aarem,
seksjonssjef i NAFO og leder for prosjektet nafoki.no, som har

00:04:21.860 --> 00:04:34.351
utviklet språkroboter for hele grunnopplæringen. Med det ønsker jeg
den første taleren opp. Hun er også nylig blitt utvalgt som medlem i dens

00:04:34.491 --> 00:04:38.775
nye lesekommisjonen til vår minister. Ta vel imot Veslemøy Rydland.

00:04:46.835 --> 00:04:58.964
Hei, og tusen takk, Øystein, for at du holdt et sånt fint innlegg i
starten her om språk. For det gjør det veldig lett for meg å gå videre. Jeg

00:04:59.064 --> 00:05:04.508
skal snakke om barnehage i dag, så jeg håper det går fint for alle. Selv om
dette heter skolefrokost.

00:05:09.172 --> 00:05:12.595
Vi snakker litt lite om flerspråklige barns morsmål.

00:05:15.893 --> 00:05:18.834
Flerspråklige

00:05:18.934 --> 00:05:29.017
barn, noe av det som karakteriserer deres oppvekst, er at de får både
følelsesmessig og kognitiv støtte gjennom sitt morsmål fra sine

00:05:29.057 --> 00:05:38.441
omsorgspersoner. Og kompetanse på dette morsmålet er utrolig viktig
for at de skal kunne kommunisere med sine omsorgspersoner. Ikke bare de

00:05:38.521 --> 00:05:48.655
aller nærmeste, men også utvidet familie og venner. Nettopp derfor
blir morsmålet veldig viktig for flerspråklige barns opplevelse av

00:05:48.695 --> 00:06:01.753
tilhørighet og utvikling av identitet. Det er flere studier som har
vist at kompetanse på morsmålet fungerer som en slags

00:06:02.593 --> 00:06:12.977
beskyttelsesfaktor, og bidrar også inn i barns psykiske helse. Så
dette er veldig viktig. De fleste flerspråklige foreldre syns det er

00:06:14.018 --> 00:06:23.660
kjempeviktig at barnet bevarer morsmålet sitt, i tillegg til at de blir
gode i norsk. Men det er ikke alltid bare å bestemme seg for å støtte

00:06:23.760 --> 00:06:31.566
barnet sitt morsmål. Det er mange faktorer som ligger utenfor
foreldrenes kontroll som betyr noe for i hvilken grad barn får

00:06:31.606 --> 00:06:40.192
muligheten til å utvikle sitt morsmål. Bl.a. tilgjengelige ressurser
for å kunne støtte morsmålet, men også det å kunne snakke med andre

00:06:40.252 --> 00:06:54.185
personer som kan morsmålet. Så dette vet vi en god del om. Flerspråklige
barn i dag, i Norge i hvert fall, går i stor grad i barnehage. Rammeplanen

00:06:54.265 --> 00:07:06.179
sier at barnehagene skal støtte flerspråklige barns bruk av
morsmålet, i tillegg til norsk. Og dette er jo ganske utfordrende når

00:07:07.720 --> 00:07:15.444
barn snakker veldig mange ulike morsmål. Det er kanskje ikke noen andre
de kan leke med på det morsmålet i barnehagen f.eks. Det er kanskje ikke

00:07:15.484 --> 00:07:22.829
andre ansatte som bruker det morsmålet. Så dette er en veldig stor
utfordring for barnehagene. For det er ikke bare å drysse litt morsmål

00:07:22.889 --> 00:07:32.740
her og der. Det er ikke så veldig utviklingsstøttende for barna. Så
hvordan kan vi gjøre dette på en god måte? Vi har gjennomført en studie

00:07:32.760 --> 00:07:39.221
hvor vi har spurt barnehagelærere om dette foreldresamarbeidet i
barnehagen, og hvordan de jobber med flerspråklighet i barnehagen.

00:07:39.262 --> 00:07:48.323
Noe av det som fremkommer der, er at barnehageansatte opplever at
foreldresamarbeidet går veldig bra. De er veldig positive og opplever

00:07:48.383 --> 00:07:57.005
veldig mye mestring i foreldresamarbeidet. Men samtidig sier de også
at det er litt mer variabelt i hvilken grad de opplever at de får til å

00:07:57.065 --> 00:08:05.547
snakke med flerspråklige foreldre om Barnets språklæring og hvordan
barn bruker sine språk hjemme og i barnehagen.

00:08:09.068 --> 00:08:18.111
Så jeg skal snakke i dag om barnehage-hjem-samarbeid, med
utgangspunkt i to ulike studier. Og jeg skal si litt om hvordan vi har

00:08:18.151 --> 00:08:30.016
jobba i disse studiene, for det er en ganske lik modell. Vi har gitt
barnehagene mange nye bøker, god barnelitteratur. Og så har noen av

00:08:30.056 --> 00:08:38.201
disse bøkene blitt valgt ut og gitt til flerspråklige barn, hjem, til
familiene. Så noen av de bøkene som brukes i barnehagen, brukes også

00:08:38.281 --> 00:08:45.805
hjemme. Og noen av disse bøkene har vært oversatt til mange ulike
morsmål, så de får det både på morsmålet sitt og på norsk. Men vi har også

00:08:45.865 --> 00:08:56.290
brukt mye bøker som forteller en historie gjennom bilder, men som ikke
har tekst. Og de bøkene er veldig godt egnet for å aktivisere barn i å

00:08:56.670 --> 00:09:05.974
snakke, men det tillater også at familiene kan bruke det eller de
språkene som de bruker mest. I tillegg krever det heller ikke at

00:09:06.014 --> 00:09:09.275
foreldrene kan lese på det språket som de ønsker å bruke.

00:09:12.818 --> 00:09:21.688
I denne modellen, i begge disse studiene vi har prøvd dette ut, så er jo
tanken at de barnehageansatte skal snakke med foreldrene om hvordan

00:09:21.708 --> 00:09:33.317
det går med boklesing hjemme, og så fortelle om barnets deltakelse i
barnehagen. Sånn at man snakker sammen rundt disse bøkene. Det er to

00:09:33.357 --> 00:09:41.381
ulike studier. I den første studien prøvde vi ut dette bare på
storebarnsavdelinger med flerspråklige familier, hvor begge

00:09:41.441 --> 00:09:51.465
foreldrene brukte et annet morsmål enn norsk hjemme. I den andre
studien prøvde vi dette ut i flerspråklige barnehager, men både med

00:09:51.525 --> 00:10:01.226
flerspråklige og enspråklige barn, og både på småbarn og på storebarn.
Så den siste studien er det som kalles Språksterk-prosjektet. Det

00:10:01.286 --> 00:10:11.653
bygger videre på den første studien. I begge studiene har vi prøvd ut
dette gjennom en utprøvingsgruppe og en ventegruppe som skulle få

00:10:11.714 --> 00:10:22.938
tilbudet etterpå, som vi kaller kontrollgruppe. Gruppene er delt inn i
to grupper som gjør at vi kan sammenligne dem. Jeg skal si litt om

00:10:22.978 --> 00:10:32.041
implementering. Det vi ser i begge disse studiene, er at de fleste
foreldrene tar dette i bruk. De bruker bøkene. Vi har dokumentert dette

00:10:32.081 --> 00:10:43.465
på litt ulike måter. Og det ser ut som de gjør det litt uavhengig av f.eks.
faktorer som foreldrenes utdanning. De fleste flerspråklige

00:10:43.485 --> 00:10:51.567
foreldrene bruker også morsmålet mest i disse situasjonene, selv om
det alltid vil være en blanding av språk i flerspråklige familier, og

00:10:51.607 --> 00:10:53.388
kanskje barna bruker litt mer norsk.

00:10:58.760 --> 00:11:09.644
Vi ser også at det ser ut til å bety noe om barnehagen bruker bøkene i
barnehagen på norsk. At det betyr noe og kanskje har noe å si for hvordan

00:11:09.684 --> 00:11:17.767
de kommuniserer med foreldrene rundt dette, som påvirker foreldrene i
forhold til om de bruker disse bøkene med barnet sitt hjemme.

00:11:24.663 --> 00:11:38.138
Det er litt om implementeringen. Jeg skal si litt om betydningen for
språk i disse to studiene. Det

00:11:38.178 --> 00:11:46.061
var en studie der vi bare hadde storbarnsavdelinger, og alle barna var
flerspråklige, så her kartla vi også barna på morsmålet, og det var

00:11:46.141 --> 00:11:55.545
flere ulike morsmål. Det vi fant etter ett år med utprøving, var at barna
i denne utprøvingsgruppa hadde fått bedre norskspråklige

00:11:55.625 --> 00:12:04.149
ferdigheter, eller i hvert fall vokabular og en del andre
norskspråklige ferdigheter. Og de lærte særlig de ordene som de møtte i

00:12:04.209 --> 00:12:15.012
disse nye bøkene. Det var særlig der gruppene skilte seg, så de hadde et
stort utbytte av å lese disse bøkene i barnehagen på norsk. Vi fant i

00:12:15.072 --> 00:12:22.814
tillegg at i bøkene som hadde gått hjem, så det ut som at barna i
utprøvingsgruppa hadde lært mange nye ord på morsmålet som var

00:12:22.854 --> 00:12:30.019
relevante for de bøkene som hadde gått hjem. Og der skilte de seg fra
barna i kontrollgruppa. Så alle barna fortsatte å utvikle seg på

00:12:30.080 --> 00:12:40.739
morsmålet, men vi så at barna i utprøvingsgruppa hadde lært mange nye
ord i møte med disse bøkene. Det som også var interessant i studien, var

00:12:40.799 --> 00:12:49.901
at vi så en tendens til at det at barnet hadde fått denne støtten på
morsmålet og lært nye ord på morsmålet, hadde betydning for læring av

00:12:49.941 --> 00:13:02.553
nye ord på norsk i denne studien. Så det så ut til å understøtte prosessen
med å få en bedre ordforståelse og begrepsforståelse på norsk. Vi har

00:13:02.613 --> 00:13:10.880
prøvd ut dette på nytt, i en studie med småbarn- og storbarnsavdelinger
med enspråklige og flerspråklige barn, fordi vi tenker at en sånn

00:13:10.940 --> 00:13:22.851
modell kan være fin for alle barna i barnehagen. I denne studien har vi
ikke hatt mulighet til å kartlegge barna på morsmålet, vi har bare fulgt

00:13:22.911 --> 00:13:28.174
utviklingen på norsk over tid. Studien

00:13:28.234 --> 00:13:34.415
er ikke publisert, men vi håper den kommer veldig snart, som
dokumenterer dette.

00:13:34.795 --> 00:13:47.578
Det vi finner i studien, er at de barna som har fått mer av dette tilbudet,
hvor foreldrene har lest bøkene hjemme, og hvor man har samarbeidet med

00:13:47.638 --> 00:14:03.958
barnehagen om dette tilbudet, så har det en positiv effekt på barnas Vi
ser det på veldig mange språkmål. Det er en analyse av i hvilken grad

00:14:03.999 --> 00:14:05.241
barnet fikk tilbudet.

00:14:09.160 --> 00:14:20.274
Her viser jeg dere noen bøker som vi har brukt. Vi har bl.a. fått noen fra
Navo som er oversatt, så de vil jeg absolutt anbefale. Og flere andre

00:14:20.314 --> 00:14:32.124
bøker som vi har brukt. Det som er hensikten med dette, er å etablere mer
kulturelt responsive tilnærminger. Det innebærer å tillate bruk av

00:14:32.184 --> 00:14:42.191
morsmålet, understøtte dette i familien og signalisere at det er det vi
understøtter, men at det viktigste er at familien gjør det som passer

00:14:42.251 --> 00:14:52.577
for dem, og det som de ønsker å prioritere. Man må ikke bruke morsmålet,
man skal bruke det språket man bruker i hverdagen, og som er naturlig i

00:14:52.637 --> 00:15:02.562
kommunikasjonen med barnet. I tillegg har vi vært opptatt av dette med
et kulturelt kjent innhold, å kunne tilby noe som familiene kjenner seg

00:15:02.602 --> 00:15:13.224
igjen i. Men også på en måte innholdet i bøkene som barn kan identifisere
seg med, og som flerspråklige barn kan identifisere seg med. Men det

00:15:13.264 --> 00:15:22.026
viktigste av alt er kanskje dette med å bruke foreldrene som en ressurs
inn i språkarbeidet, som jeg tenker at er en fantastisk mulighet når vi

00:15:22.066 --> 00:15:34.315
jobber med flerspråklige familier. Det var det jeg skulle si. Jeg vil
takke for meg og si gratulerer med dagen. Og vise dere bare kort at jeg er

00:15:34.355 --> 00:15:43.583
involvert i en studie som ledes fra Nord universitet, hvor vi følger
samiskspråklige barns utvikling fra barnehagen til over i skolen, opp

00:15:43.623 --> 00:15:52.230
i skolen. Og ser på samisk utvikling innen språk og lesing. Så takk for
meg.

00:16:02.392 --> 00:16:14.008
Utrolig fint å se alle disse bøkene. For det som jeg sa innledningsvis,
er jo at det finnes så mange ulike ressurser. Nå skal vi både bytte det

00:16:14.068 --> 00:16:22.777
stedet vi er på, altså barn-hjem-samarbeidet, og da kanskje hjemmets
betydning for arbeidet med språk. Til en litt annen setting. Og vi skal

00:16:22.857 --> 00:16:32.142
også bytte ressurs. For vi skal nemlig ha opp Jokke de Vilde. Fra
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Og du har rett og

00:16:32.162 --> 00:16:49.292
slett lagd et slags språkspill. Som dine har brukt. Vær så god. Og
hvilken knapp? Den her. Bra. Takk, Øystein, og god morgen. Jeg har

00:16:49.453 --> 00:17:00.882
utvikla et språkspill i samarbeid med magisk kunnskap som heter Snakk
om språk. Grunnen til at vi utvikla spillet og kalte det for snakk om

00:17:00.962 --> 00:17:11.750
språk, er at vi så at ungdommer med kort botid ikke alltid bruker
ressursene som er tilgjengelige. Det kan være ressurser på andre

00:17:11.810 --> 00:17:22.397
språk, som Veslemøy snakka om, for barnehagebarn. Eller hvis det er
tilgang til tospråklige lærere eller hverandre. Ungdommer med felles

00:17:22.457 --> 00:17:37.183
språk så vi at de likevel fort helte mot å bare bruke norsk. Det ble vi
nysgjerrige på, og derfor utvikla vi spillet snakk om språk. Spillet er

00:17:37.263 --> 00:17:50.109
del av en større kampanje for ungdommer med kort botid, 16-24. I
kampanjen spør vi hva betyr språk for de som er nye i Norge, og hvordan

00:17:50.209 --> 00:18:01.714
lærer ungdommer nye språk? Grunnen til at vi også er opptatt av det, er at
vi tenker at ungdommer allerede har mange språk de kan fra før før de skal

00:18:01.754 --> 00:18:15.278
lære norsk, og de har også mange gode læringsstrategier som vi er
nysgjerrig på og vil lære videre av dem. Her ser dere hvordan vi utvikla

00:18:15.358 --> 00:18:24.384
språket, og jeg kalte det for et språkspill med og for elever. Fordi
ungdommene har vært veldig sentrale i utvikling av det brettspillet.

00:18:25.605 --> 00:18:37.194
Og vi har testa det ut sammen med ungdommene. Vi har transkribert det. Og
sett hvilke spørsmål som kanskje er vanskelige. De syntes at vi trengte

00:18:37.254 --> 00:18:55.416
mer humor, så det har vi ... Vi stilte bare kjedelige spørsmål. Dere ser
tre ulike kort der. Og de tre ulike korttypene er sentrale for ... så de

00:18:55.476 --> 00:19:00.719
gir ulik refleksjon. Det

00:19:00.779 --> 00:19:09.903
ene er samtalekort, og det var kanskje de kortene vi som forskere var
mest opptatt av. Det skal sette i gang diskusjoner rundt språk,

00:19:10.103 --> 00:19:21.209
språklæring og identitet, som jo er nøkkelordene i dag. Da er det f.eks.
Roman, som er en elev fra Ukraina, kommer til Norge og oppdager at han må

00:19:21.269 --> 00:19:30.512
lære to nye språk samtidig, engelsk og norsk. Og så ber vi elevene om å
reflektere omkring det. Så er det også ...

00:19:33.076 --> 00:19:46.255
her var det ene, samtalekort. Og det er også fortell-kort. Her er vi
opptatt av at elevene sitter på veldig mange ulike erfaringer. Som de

00:19:46.355 --> 00:19:55.882
sjelden får anledning til å dele, og det kan være om språk eller
språklæring før de kom til Norge og nå etter at de har kommet til Norge.

00:19:55.922 --> 00:20:06.310
Det kan være 'fortell en gang du ble misforstått på norsk', og så snakker
de om det. Eller 'fortell en gang du kunne bruke flere språk til å hjelpe

00:20:06.350 --> 00:20:17.377
noen andre'. Så både utfordringer og muligheter. Så er det
actionkortene, som de ville ha mange flere av. De legger opp til lek og

00:20:17.477 --> 00:20:27.062
aktivitet og veldig mye humor. Elevene sier at de blir kjent med
hverandre på en annen måte, og de oppdager ... For når vi tenker på

00:20:27.322 --> 00:20:36.988
morsmål, så er det fort at vi tenker litt snevert. At det f.eks. kun er
Somali, men mange ungdommer kan f.eks. også arabisk fordi de går i

00:20:37.048 --> 00:20:45.214
moské. Sånn at de kanskje ikke har utvikla et fullverdig arabisk språk,
men kan bruke det i en sånn spillsituasjon, og de blir veldig

00:20:45.354 --> 00:20:57.859
nysgjerrige på hverandres ressurser. Jeg skal tillate meg å være litt
nerdete, og jeg har tatt med en transkripsjon. For da er det elever i 25

00:20:58.159 --> 00:21:07.863
forskjellige klasserom, helt fra Oslo til Innlandet til Trondheim,
Tromsø og Sogndal, har prøvd ut spillet, som da finnes både på bokmål og

00:21:07.943 --> 00:21:24.851
på nynorsk. Her er et eksempel fra et kort. Eleven leser opp kortet.
'Fortell om en gang du lærte et nytt ord og brukte den feil'. Det er fire

00:21:24.931 --> 00:21:37.498
ungdommer, to med ukrainsk og to med arabisk bakgrunn. Den ene sier 'eg
brukte som esel', asyl og esel. Og så ler de av det at asyl og esel ligner jo

00:21:37.838 --> 00:21:49.846
ganske mye på hverandre. Nord sier ... Jeg husker en gang det var liksom
hun for jente og hun med stum D. Så da oppdager de ... Og det skapte veldig

00:21:49.886 --> 00:21:54.648
mye gjenkjenning. F.eks.

00:21:54.688 --> 00:22:08.151
med en lærer, sier André, han brukte lys på telefonen. Som lys, ja. Jeg sa
at du har lus. Som er ... Det betyr ... Og så ler elevene. Og så er det det

00:22:08.211 --> 00:22:22.078
kjente 27. Som de også kjente igjen, at det er utfordrende for ungdommer
som er nye i Norge. Og som dere ser der ... Nå forskjøv jeg, men jeg skulle

00:22:22.259 --> 00:22:36.013
tegne om latter. Det er ganske mye latter, så her får de jo anledning til å
dele episoder knytta til språk og språklæring som skaper gjenkjenning

00:22:36.113 --> 00:22:49.320
i et trygt rom. Fordi, og nå blir det sikkert feil her òg ... De sier jo også
'jeg blir redd' og 'jeg hater den ord', f.eks. som starter med 'for

00:22:49.440 --> 00:23:00.945
forsikring', 'forkjølelse'. Så det spillet gir jo ganske mye
anledning til å sette ord på deres språklæringssituasjon, som jo alle

00:23:01.246 --> 00:23:11.810
er i felles situasjon. Når man lager et sånt spill, har vi vært opptatt av
å lage en god lærerveiledning. Sånn at vi ikke bare slipper ungdommene

00:23:11.890 --> 00:23:22.914
til spillet, men setter gode rammer. Så vi har både før- og
etteraktiviteter. Og lærere blir da preppa til å snakke om

00:23:23.514 --> 00:23:35.404
flerspråklighet som ressurs. Men også om inkludering. For det er jo
mange lærere som kan bli usikre, hvis man da får veldig mange ... I 2015

00:23:35.624 --> 00:23:44.632
var det fra Syria, og nå er det fra Ukraina. Som har felles språk. Hva gjør
vi da med de andre som snakker andre språk? Hvordan jobber vi da med

00:23:44.712 --> 00:23:55.959
inkludering? Kan noen føle seg utafor? Så det snakka vi mye om. Det står i
lærerveiledningen, og det snakka vi mye om i piloteringsfasene også.

00:23:56.019 --> 00:24:09.205
Jeg vil gjerne vise fram et siste kort som nettopp tematiserer det med
språkvalg og inkludering. Da er det to elever fra Ukraina med ukrainsk

00:24:09.245 --> 00:24:19.352
og russisk, og en elev fra Syria med arabisk. Og Dmitro, den ene eleven
fra Ukraina, han sier veldig begeistra ... Så videreutvikler han, og så

00:24:19.372 --> 00:24:19.672
sier han ...

00:24:33.282 --> 00:24:36.546
Da

00:24:36.807 --> 00:24:46.059
tilbyr han en strategi, at jeg kan bruke ukrainsk, jeg er så glad for det,
men jeg må huske på den ene eleven, Lina. Men vi kan jo bare oversette. Og

00:24:46.099 --> 00:24:56.450
så sier han veldig eksplisitt til Lina, we are not going to exclude you.
Det er mange rørende eksempler i transkripsjonene hvor elevene er så

00:24:56.510 --> 00:25:07.058
gode til å sette ord på det og til å ta vare på hverandre. Vi ser også ganske
avansert hvordan de leser opp et kort. Og så har de ulike språk, og

00:25:07.118 --> 00:25:17.566
kortene er på norsk. Samtalekortene har QR-kode som de kan skanne, og da
får de tilgang til sju forskjellige språk. Og så forhandler de om

00:25:17.626 --> 00:25:30.841
mening, og når alle har forstått kortet, så sjekker de med hverandre. Og
så diskuterer de og svarer de. Så det er ganske mange eksempler på. Hvis

00:25:30.901 --> 00:25:44.965
vi ser på hva forskning sier om språkspill, så ser vi at spill gjør språk
synlig. Sånn at det ikke bare er noe vi bruker til å kommunisere, men at vi

00:25:45.045 --> 00:25:56.968
får anledning til å sette ord på språk, hva det betyr, språklæring,
hvordan det oppleves å lære nye språk. Det inviterer til refleksjon om

00:25:57.068 --> 00:26:08.812
språk og deltakelse. Det kan være deltakelse på skolen, i ulike
grupper, i samfunnet for øvrig. Hvordan det oppleves å snakke med

00:26:08.872 --> 00:26:21.018
aksent. Vi har også språkminneoppgaven, og en gjenganger er faktisk
ordet pose. I en butikk er det ofte man blir spurt om man skal ha pose. Det

00:26:21.619 --> 00:26:30.686
er så vanskelig for ungdommene. Så hvis det er ett ord man skal lære bort,
så er det pose. Jeg tror det er kjempenyttig. I uke én. Og det er denne

00:26:30.866 --> 00:26:45.338
ordlyden som også skaper mye utfordringer. Vi ser at elevene
forhandler. Det er et sånt rom som skapes. Og de forhandler om mening og

00:26:45.418 --> 00:27:00.689
om inkludering. Så det er det mange eksempler på. Men så er det veldig
viktig at elevene føler det trygt å bruke språk på nye måter. At de føler

00:27:00.709 --> 00:27:10.431
det som trygt å sette ord på at det ikke alltid er så lett å lære et nytt
språk. At det er mye frustrasjon og misforståelser man kan føle seg

00:27:10.511 --> 00:27:22.254
utafor. Samtidig så er det veldig mye lek med et sånt spill som da åpner
opp for erfaringer som vi kanskje ikke vet at elevene våre har. Kanskje

00:27:22.294 --> 00:27:25.674
de har språkideologier

00:27:25.874 --> 00:27:39.307
som f.eks. at de bare vil holde seg til norsk. Etteraktivitetene er også
kjempeviktig for lærere, og en anledning til å lære fra elevene i en sånn

00:27:39.347 --> 00:27:40.889
bearbeidende fase etter spillet.

00:27:55.006 --> 00:28:07.431
Det er 6. februar i dag, og vi kan ikke ha dette arrangementet uten å ha et
perspektiv på det urfolket som har lengst tradisjon i dette landet, og

00:28:07.491 --> 00:28:20.035
som har andre utfordringer eller diskusjoner rundt det med språk. Til
det er jeg utrolig glad for å ha med Jonas Jasin Iversen i dag. Podiet er

00:28:20.095 --> 00:28:21.936
ditt for de neste tolv minuttene. Vær så god.

00:28:28.452 --> 00:28:31.597
Gratulerer

00:28:31.717 --> 00:28:42.392
så mye med samfolkets dag. Som dere har hørt, så jobber jeg som professor
i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet, men jeg er ikke selv sane.

00:28:43.534 --> 00:28:52.060
Jeg er heller ikke samisk forsker, og på den måten kan jeg heller ikke
snakke på vegne av det samiske folket eller samiske forskere, men jeg

00:28:52.100 --> 00:29:03.049
håper at de er opptatt med å feire sin nasjonaldag i dag. Og så skal jeg
dele litt av det jeg har lært gjennom den forskninga jeg har utført på

00:29:03.249 --> 00:29:08.873
samiskopplæring i urbane strøk utenfor de samiske kjerneområdene.

00:29:12.766 --> 00:29:27.730
Vi skal begynne med litt grunnleggende informasjon om de rettighetene
samiske elever har i skolen. Som dere kan se markert på dette kartet, så

00:29:27.770 --> 00:29:37.212
er det de språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner
som finnes i Norge. Det var det vi før kalte det samiske

00:29:37.272 --> 00:29:49.511
språkforvaltningsområdet, som er i to kategorier nå. Alle elever i
grunnskolen som bor i noen av disse kommunene, har rett til opplæring

00:29:49.551 --> 00:30:02.594
både i samisk og på samisk. Opplæring på samisk betyr at du får naturfag,
samfunnsfag, matematikk på samisk. Samisk er undervisningsspråket.

00:30:03.494 --> 00:30:14.545
Mens undervisning i samisk er å få opplæring i språket.
Språkutviklingskommunene er bare fire stykker, helt nord - Nesseby,

00:30:14.706 --> 00:30:25.133
Tana, Karasjok og Kautokeino. Det er kommuner der samisk språk er et
levende språk i lokalsamfunnet, som befolkningen bruker aktivt i

00:30:25.393 --> 00:30:36.780
hverdagslivet sitt. I språkvitaliseringskommunene har samisk en
svakere stilling ... Unnskyld, jeg er blitt litt forkjøla. Der er det

00:30:36.860 --> 00:30:46.124
svakere stilling, og kommunene har forplikta seg til å støtte opp om å
styrke samisk språk i de kommunene. Ifølge opplæringsloven har

00:30:46.224 --> 00:30:56.689
likevel samiske barn, uansett hvor de bor i Norge, utenfor disse
kommunene, også her i Oslo, rett til opplæring i samisk, altså samisk

00:30:56.869 --> 00:31:09.736
språkopplæring. Elevene har rett til opplæring i enten nordsamisk,
lulesamisk eller sørsamisk. De kan få opplæring i samisk som et

00:31:09.876 --> 00:31:21.316
førstespråk eller som et andrespråk. Hvis det er ti elever i kommunen
som ønsker opplæring på samisk, altså naturfag, samfunnsfag osv., så

00:31:21.516 --> 00:31:34.330
har de også rett til det hvis det er ti elever i kommunen. Så hva vet vi da om
samisk språk, identitet og læring som er tema for denne skolefrokosten

00:31:34.370 --> 00:31:44.536
her? Mange samer har blitt frarøvet det samiske språket som en
konsekvens av den norske statens fornorskningspolitikk, og som et

00:31:45.097 --> 00:31:58.310
resultat av den påfølgende fornorskningsprosessen, som er fortsatt
pågående. Samtidig er de samiske språkene et definerende kjennetegn

00:31:58.510 --> 00:32:08.460
ved det samiske folket. Og for mange samer er det å snakke samisk og det å
ta språket tilbake den sterkeste måten å yte motstand mot den

00:32:08.540 --> 00:32:20.132
fornorskningspolitikken som samer har blitt utsatt for. Derfor kan
samisk språk og samisk identitet vanskelig løsrives. Selv om det

00:32:20.192 --> 00:32:30.917
samiske samfunnet også omfavner samer som har mista muligheten til å
lære samisk i oppveksten, så er samisk språkopplæring en viktig

00:32:30.977 --> 00:32:41.261
prioritet, for ikke å si den høyeste prioriteten, til Sametinget.
Sametinget arbeider iherdig for å legge til rette for at det utdannes

00:32:41.341 --> 00:32:50.009
nok samisklærere, at det utvikles nok samiske læremidler av høy
kvalitet, og at de som ikke får tilgang til en samisklærer i

00:32:50.189 --> 00:32:59.397
klasserommet sitt, kan få digital undervisning i kombinasjon med
såkalte språksamlinger, eller språkbad. Flere praktiske

00:32:59.658 --> 00:33:09.083
utfordringer gjenstår imidlertid. Ikke minst fungerer ordninga med å
ta samiske barn ut fra ordinær undervisning for å gi dem samisk

00:33:09.103 --> 00:33:18.210
undervisning sjeldent optimalt. Elevene mister verdifull
undervisning i ordinær klasse, og de kan også oppleve det belastende å

00:33:18.250 --> 00:33:20.012
bli tatt ut av klassen.

00:33:24.119 --> 00:33:30.943
Som Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023
dokumenterte, og som samiske og kvenske historikere har visst veldig

00:33:30.983 --> 00:33:38.747
lenge, så var skolen en helt avgjørende aktør for å gjennomføre
fornorskningspolitikken overfor samene. Og den kjente historikeren

00:33:38.847 --> 00:33:49.067
Einar Niemi har skrevet at fornorskningspolitikken ble gjennomført
med skolen som slagmark og lærere som frontsoldater. Dette faktumet

00:33:49.107 --> 00:33:49.828
her mener jeg

00:33:52.689 --> 00:34:01.754
pålegger skolen et stort ansvar, og at vi som er lærere i skolen, har et
ansvar og en mulighet til å bli en aktør for det motsatte, nemlig samisk

00:34:02.014 --> 00:34:12.200
kulturell og språklig revitalisering. Grunnen til det er at de fleste
samiske barn faktisk ikke går i en samisk skole som følger samiske

00:34:12.240 --> 00:34:22.861
læreplaner. De går i det vi kan kalle den norske skolen. Derfor har
lærere i den norske skolen et viktig ansvar for å ivareta samiske

00:34:22.981 --> 00:34:31.706
elevers behov, gi dem innsikt i sin historie, sin kultur og sine
rettigheter, og sikre at de får tilgang til samisk språkopplæring.

00:34:35.067 --> 00:34:45.399
Gjennom fagfornyelsen fikk samisk innhold en langt tydeligere plass i
de fleste undervisningsfagene, og i overordna del kan vi lese At

00:34:45.559 --> 00:34:53.744
gjennom opplæringa skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets
historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om

00:34:53.804 --> 00:35:03.850
mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. Legg
merke til at læreplanen forventer at lærere skal undervise om mangfold

00:35:03.970 --> 00:35:15.777
og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. Det betyr at
undervisninga må komme seg videre fra fargelige samiske flagg, og lære

00:35:15.817 --> 00:35:27.823
litt om lavvo, gakhti eller kofte og reinsdyr på 6. februar. Flere
forskere har kritisert måten norske lærebøker fremstiller samer og

00:35:27.903 --> 00:35:38.572
samisk kultur på stereotypiske og forenklede måter som visker ut
mangfoldet innen samisk kultur og samfunnsliv. Sånn som sjøsamisk

00:35:38.632 --> 00:35:50.704
kultur, og det vi kan kalle bysamisk kultur. Så lenge lærere har
begrenset kunnskap om samer, samisk kultur og samfunnsliv, så er det

00:35:50.784 --> 00:35:57.326
også vanskelig å skulle undervise i disse temaene på en måte som
reflekterer det store mangfoldet.

00:36:00.263 --> 00:36:10.832
For at lærere skal kunne imøtekomme behovene til sine samiske elever,
og læreplanens forventninger om at alle barn skal lære om samenes

00:36:10.852 --> 00:36:20.721
historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter, så må vi altså komme
videre fra stereotypiske framstillinger av samer og samisk kultur, og

00:36:20.761 --> 00:36:31.031
at samiske temaer bare dukker opp én gang i året, i forbindelse med 6.
februar. Stereotypiske og forenkla framstillinger gir ikke bare

00:36:31.351 --> 00:36:40.799
storsamfunnet feil inntrykk av samer, men det jeg også har sett i min
forskning, er at den type undervisning også kan fremmedgjøre samiske

00:36:40.839 --> 00:36:55.659
barn. Med f.eks. sjøsamisk eller det jeg kan kalle bysamisk identitet.
Som ikke har noe kjennskap til reindrift eller De fleste samer driver

00:36:55.739 --> 00:37:01.124
ikke med reindrift, det finnes sjøsamiske kulturer.

00:37:02.685 --> 00:37:15.235
Og mange samer bor i byen og lever urbane liv, og det er derfor viktig å
tenke på hvordan man kan utvide og utdype bildet av samisk kultur og

00:37:15.275 --> 00:37:27.681
samfunnsliv i undervisninga, for å reflektere det samiske Så hva kan
man gjøre i sin hverdag i klasserommet som lærer? Man kan lese tekster

00:37:28.001 --> 00:37:36.447
fra hele Sápmi i norsktimene. Man kan drøfte samiske
rettighetsspørsmål på Fosen og i Repparfjorden i samfunnsfagstimen.

00:37:37.667 --> 00:37:48.935
Man kan utforske de åtte samiske årstidene i naturfagstimen,
undervise om samiske forståelser av forbindelse mellom folk og land i

00:37:51.122 --> 00:37:58.264
Og man kan sette det britiske imperiets kolonisering av fjerne land i
sammenheng med den norske koloniseringen av Sápmi i engelsktimen.

00:38:02.746 --> 00:38:10.328
Jeg vil sprenge rammene for ikke bare mitt innlegg her, men hele
arrangementet hvis jeg skulle utdype alle de måtene som dere kan gi

00:38:11.648 --> 00:38:22.389
elevene deres både de samiske og de ikke-samiske innsikt i samiske
temaer. Men jeg vil oppfordre alle til å benytte 6.2 til å bestille en bok

00:38:22.549 --> 00:38:31.251
om undervisning i samiske temaer, for å lære litt mer om hvordan du kan gå
frem for at undervisningen skal unngå dette stereotypiserende og

00:38:31.291 --> 00:38:39.710
forenklede som jeg snakker om. De siste årene har det kommet ut en lang
rekke bøker om temaet, som jeg kan anbefale, og som jeg heller ikke har

00:38:39.750 --> 00:38:52.820
skrevet eller hatt noe bidrag i, så jeg tjener ingen penger på det
heller. Så jeg vil anbefale dere å kjøpe en av disse. Som lærere jobber vi

00:38:52.840 --> 00:39:06.457
i en institusjon som bærer et tungt historisk ansvar for fornorskinga
av samene. Som lærere jobber vi også i en institusjon som kan bidra til å

00:39:06.557 --> 00:39:15.643
sikre overlevelsen for samenes språk, kultur og samfunnsliv. Hvis vi
gjør en innsats. Takk for oppmerksomheten.

00:39:26.307 --> 00:39:35.870
Tusen takk. Jeg tror det var flere enn bare meg som lærte noe som de
absolutt burde lære, og ikke minst på en dag som denne. Jeg tror vi skal

00:39:35.930 --> 00:39:47.894
gjøre det lengste hoppet når det gjelder ... Hva skal vi si ... Språk og
identitet, for vi skal på en måte hoppe ut av den menneskelige sfære og

00:39:48.074 --> 00:40:01.554
inn i en språkmodell som vi har hatt drøye tre år på å finne ut av hva kan
gjøre. Og nå er spørsmålet hva kan den gjøre i vår sammenheng? I nemlig

00:40:01.754 --> 00:40:10.879
arbeidet med Det flerspråklige. For å svare på det, så har vi da Helene
Aarum, som er på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Vær så

00:40:10.919 --> 00:40:13.160
god, scenen og ordet er ditt. Tusen takk.

00:40:17.219 --> 00:40:29.025
I tittelen for dette innlegget er det et spørsmålstegn. Kan en
innlærers samhandling med språkmodeller bidra til fleksibel og

00:40:29.105 --> 00:40:39.231
livslang læring? Jeg skal snakke om hvordan KI, kunstig intelligens,
eller mer presist språkmodeller, kan støtte flerspråklige barn, unge

00:40:39.431 --> 00:40:42.753
og voksne i læring av fag og språk.

00:40:45.940 --> 00:40:59.503
Vi på Nafo satser på KI, og vi har laget dette nettstedet, nafoki.no, som
dere ser et skjermbilde av. På Nafoki er det prateroboter spesiallaget

00:40:59.643 --> 00:41:05.585
for flerspråklige elever, lærlinger, deltakere og arbeidstakere.

00:41:09.245 --> 00:41:22.350
Så hva er da bakgrunnen for denne satsingen? Vi starta allerede i 2023 å
utforske KI. Og siden den gang har vi jo sett et behov bare vokse fram. Vi

00:41:22.410 --> 00:41:34.315
mener at det er et stort potensial i KI, at det er en unik flerspråklig
ressurs som kan gi individuell støtte og være en læringspartner på en

00:41:34.355 --> 00:41:47.800
fleksibel måte. Vi har gjennom tett kontakt med praksisfeltet sett et
behov for en nasjonal løsning som sikrer alle flerspråklige i Norge

00:41:48.320 --> 00:42:00.167
åpen tilgang, helt gratis, til språkboter som kan brukes på alle
læringsarenaer. Vi i Panafor mener at det er vårt samfunnsoppdrag å

00:42:00.227 --> 00:42:13.164
bidra til sikker og trygg flerspråklig bruk av KI. Nafoki er utvikla i
samarbeid med praksisfeltet, forskere, HKDir, Udir, IMDi,

00:42:13.424 --> 00:42:24.712
Språkrådet, som jeg ser sitter her, flere nasjonale sentre, Sikt, som
har levert teknisk løsning, og andre flotte, dyktige fagfolk. Så dette

00:42:24.732 --> 00:42:33.358
har ikke vi sittet og gjort på vårt byråkratiske kontor på Oslo Met, men
vi har laget det sammen med og for praksisfeltet.

00:42:36.370 --> 00:42:47.318
Nafoki er brukervennlig, og det er en trygg løsning. Nettstedet består
av språkboter, som gir brukeren støtte på morsmål og andre sterke

00:42:47.378 --> 00:42:58.725
språk, og norsk på ulike språknivåer. Botene er tålmodige
samtalepartnere. Brukeren kan få skriveveiledning, tilbakemelding

00:42:58.766 --> 00:43:10.605
på tekstarbeid, begrepsforklaringer og beskrivelser av bilder.
Bottene gir trening på kontekstspesifikke situasjoner i arbeids- og

00:43:10.665 --> 00:43:22.595
hverdagsliv. Det er en egen lærerside opp til høyre her, hvor veiledere
og lærere kan få inspirasjon til undervisningsopplegg og lage

00:43:22.715 --> 00:43:35.605
tilpassa tekster og oppgaver med flerspråklig støtte. Botnene er
forankra i forskning. Vi har lagt inn sentrale andrespråksprinsipper

00:43:35.905 --> 00:43:47.938
i kunnskapsgrunnlaget. Botnene bygger på og fremmer flerspråklighet
som ressurs. De ivaretar også viktige prinsipper for integrert fag- og

00:43:47.978 --> 00:43:48.659
språkopplæring.

00:43:52.308 --> 00:44:04.191
Her ser dere målgruppene. Det er bredt. Det inkluderer både formell og
uformell opplæring. I 2025 lanserte vi de første bottene for voksne,

00:44:05.111 --> 00:44:16.114
mens språkbotter for elever i grunnskolen og i videregående opplæring
kommer i 2026. Nafoki kan, som jeg har sagt flere ganger, brukes på alle

00:44:16.194 --> 00:44:25.682
læringsarenaer. Også av lærlinger, som vanligvis mister alle
tilganger så fort de går ut i læretid. Og for unge og voksne i

00:44:25.983 --> 00:44:29.125
arbeidslivet. På arbeidstrening eller som har fått seg en jobb.

00:44:33.049 --> 00:44:44.716
Nå skal dere få se to botter. Jeg er veldig spent på om jeg klarer å få satt i
gang denne filmen. Det

00:44:45.096 --> 00:44:56.361
fine med å melde seg på her nå, er jo at man får informasjon om det som
kommer. Og det som kommer neste gang, tror vi er, litt tabloid sagt,

00:44:57.101 --> 00:45:08.853
læreren som influenser. Vi er opptatt av at utrolig mange lærere lager
skreddersydde opplegg for sine elever med ressurser de sjøl lager,

00:45:09.233 --> 00:45:17.900
eller at de finner ting som andre lærere har lagd rundt omkring. Det er et
litt annet perspektiv enn å nødvendigvis si at det er papirboka som er

00:45:17.980 --> 00:45:29.009
løsningen på alt i skolen. En slags diskusjon rundt det tror vi kan være
et spennende tema. Og vi har også noen svenske kollegaer som har forsket

00:45:29.069 --> 00:45:39.004
på YouTube-læreren. Og har mulighet kanskje for å komme hit. Så det er
nesten bestemt, men dere får vite det. Hvis vi bare får adressen deres

00:45:39.064 --> 00:45:45.726
registrert der med en e-post. Og det ligger da i nettskjemaet. Så det er
ingen forpliktelse å komme, men det er altså en mulighet for å vite noe

00:45:45.746 --> 00:45:54.809
mer. Det var dagens lille reklame. Nå til vårt fantastiske panel, som
jeg først og fremst bare har lyst til å si tusen takk for enormt godt

00:45:54.929 --> 00:46:03.812
forberedte innlegg og presis timing. Det er viktig med dette
arrangementet. Jeg vet at det er fredag, og jeg vet at vi må dra klokka ti.

00:46:04.272 --> 00:46:17.836
Så nå har vi 20 minutter til å åpne dette. Vi har satt tre stikkord på
programmet. Og det er klart at de stikkordene henger sammen. Dere

00:46:17.916 --> 00:46:26.120
berørte de alle sammen på hver deres måte. Men jeg har lyst til å begynne
med et veldig åpent spørsmål, så får vi slenge dere litt på oss selv. For i

00:46:26.220 --> 00:46:34.544
den settingen dere jobber i, og med de ressursene dere er med på å
utvikle, enten at det er i et prosjekt, eller at det er gjennom store

00:46:34.584 --> 00:46:46.873
teknologiinnovasjoner ... Hvordan opplever dere liksom at den
utviklingen av språket både henger sammen med personenes identitet,

00:46:47.693 --> 00:46:56.943
men også selvfølgelig muligheter for å lære i ulike kontekster? Det er
et veldig stort spørsmål, men dere er litt forberedt, så jeg bare ber

00:46:56.983 --> 00:47:07.744
dere gripe ordet, den som vil. Jeg kan begynne å si litt om samisk, som den
forskning jeg har gjort i urbane strøk med samiske elever som kanskje

00:47:08.104 --> 00:47:14.405
foreldrene ikke har snakket samisk. Det er ikke nødvendigvis sånn at
besteforeldrene snakker samisk. Og så begynner man i

00:47:14.465 --> 00:47:25.335
samiskundervisninga. Og da er jo spørsmålet hvem er jeg? Hva er min
identitet i dette? I

00:47:25.695 --> 00:47:35.622
noen tilfeller så kan det, hvis man bare fokuserer på det veldig
tradisjonelle, som er veldig fjernt fra deres liv, at det kan bli litt

00:47:35.662 --> 00:47:45.788
sånn ... At man tenker ... Kanskje jeg ikke er same, da? Kanskje jeg ikke
skal være her? At det er en ytterst konsekvens? Kan man risikere det? Så

00:47:45.828 --> 00:47:53.309
der har identitet et veldig viktig spørsmål både for lærere og elever i
samiskundervisninga, tenker jeg. Når det gjelder å undervise i

00:47:53.389 --> 00:48:06.099
samiske temaer for alle barn, er det også et spørsmål både for lærer og
elev, hvem er det som underviser i dette innholdet? Og for elevene, hvem

00:48:06.139 --> 00:48:14.105
er vi som skal lære om dette innholdet? Hva er forholdet, hva er min
identitet inni dette her? Og at det da er viktig å åpne opp og si, sånn som

00:48:14.145 --> 00:48:24.429
læreplanen også sier, at den samiske kulturarven er en del av hele
Norges kulturarv. Vi kan ta litt eierskap til det også på ett nivå og si at

00:48:24.449 --> 00:48:31.752
nei, men jeg er lærer i den norske skolen, og den norske skolen omfatter
også det samiske, og jeg har et ansvar ... At det kan bli en del av vår

00:48:31.772 --> 00:48:39.115
identitet også. Ja. Jakib. Nå er jeg først. Ja, det er først.

00:48:40.296 --> 00:48:48.479
Du nevnte læreplanen, Jonas. Læreplanen sier jo at alle elever skal
oppleve at det å kunne flere språk er en ressurs. Men så vet vi jo at ikke

00:48:48.539 --> 00:49:02.629
alle elever gjør det. Når det gjelder identitet, tror jeg for nyankomne
så må de få en ny innlæreridentitet. Uten å gi avkall på andre

00:49:02.689 --> 00:49:15.638
identiteter før de kommer til Norge. Gjennom spillet får de utforska
den innlæreridentiteten uten å føle seg inkompetente. Det er viktig å

00:49:15.698 --> 00:49:23.961
gjøre det gjennom humor og felleserfaringsutveksling. Esle

00:49:24.061 --> 00:49:32.264
Vei, hvordan er det? Når det gjelder dette med ... Jeg knytter meg litt
til det Jonas sa.

00:49:32.944 --> 00:49:47.429
Norsk barnelitteratur er fortsatt ganske dominert av norsk kultur.
Tradisjonell norsk kultur. Vi har en del bøker fra andre kulturer, som

00:49:47.710 --> 00:49:56.952
bygger mye på det tradisjonelle. Som kanskje foreldrene til disse
barna har erfart, men som de ikke har erfaring med. Det er godt lenka til

00:49:56.972 --> 00:50:06.855
det du har snakka om i dag. Det å finne bøker som representerer det å være
et flerspråklig barn som vokser opp i Norge med to kulturer og to språk.

00:50:07.692 --> 00:50:16.360
Men også med en annen hudfarge og de tingene der. Det er ikke så rett å
finne litteratur som passer for de barna, rett og slett. Så det er en ...

00:50:16.940 --> 00:50:27.690
Det er liksom viktig innspill til hele norsk barnelitteratur. Så det er
noe jeg savner. Og når jeg har jobba med dette i mange år nå, så er vi hele

00:50:27.710 --> 00:50:37.538
tiden på let etter bøker som kan brukes, faktisk, med flerspråklige
barn og familier. Men så vil jeg også løfte det litt ut. For jeg har jo

00:50:37.578 --> 00:50:47.065
snakka om de yngste barna i dag. Og jeg tenker at det vi har erfart i disse
prosjektene, er jo at for noen barn så kan det bare bety utrolig mye at den

00:50:47.125 --> 00:50:55.851
boka som du har hjemme, også er i barnehagen. Altså det å komme til
barnehagen ... Mange barn har liksom møtt disse prosjektene med å

00:50:55.891 --> 00:51:07.503
liksom ... Nei, men hei, det der er jo min bok. Det er første gangen de
opplever å se en bok som de har i sitt hjem. Det er noe jeg ikke helt sa i

00:51:07.543 --> 00:51:16.691
presentasjonen, men som også er viktig. Gjennom sånne prosjekter ...
Nå snakka jeg mye om betydningen for språkutvikling osv. Men noe av det

00:51:16.731 --> 00:51:26.418
vi erfarte, var at barn som hadde snakka om bøkene hjemme med sine
foreldre, fikk en annen identitet i barnehagen fordi de plutselig

00:51:26.438 --> 00:51:35.284
kunne delta i gruppesamtaler på norsk fordi de kjente historiene. Det
er jo hele poenget. Men det viser også sammenhengen mellom språk og

00:51:35.324 --> 00:51:43.284
identitet, for det gir en annen identitet inn i den konteksten. Jeg
gjorde et stort prosjekt i Groruddalen hvor vi var i barnehagen, og da

00:51:43.304 --> 00:51:46.287
gjorde det også mange hjemmebesøk. Og det fantes ikke en bok. Koranen
var der.

00:51:57.616 --> 00:52:09.446
Eller så var det helt tomt for bøker. Så det er lett å ha et perspektiv på at
det fins noen bøker der hjemme, men det er ikke sant i alle hjem. Og jeg vet

00:52:09.486 --> 00:52:15.992
at du har jobba veldig med å lage disse bøkene sjøl også, for du må
skreddersy en del av disse ressursene. Og litt det samme som spill. Jeg

00:52:16.012 --> 00:52:26.751
skal komme tilbake til ressurser, men jeg har lyst også liksom ... Det er
et større spørsmål. Hva skjer med vår egen språk, vår egen identitet,

00:52:27.131 --> 00:52:38.441
når vi vet vi snakker med en maskin som bare regner fram på
sannsynlighet, setninger som ser utrolig meningsbærende ut? Det vil

00:52:38.461 --> 00:52:47.905
jeg gjerne også at du svarer på, men først skal du få tenke ut det svaret du
hadde. Jeg kan begynne med å svare ut det. Det har blitt gjort litt

00:52:47.945 --> 00:53:00.971
forskning nå. Det må forskes mer på KI og på våre målgruppers møte med KI.
Men vi ser at KI kan produsere et veldig maskinelt språk som blir et

00:53:01.031 --> 00:53:08.894
oppgulp av uttrykk som ligger ute på nettet, f.eks. Hvis det er det
språket man forholder seg mye til, så skjer det noe med vårt naturlige

00:53:08.934 --> 00:53:19.939
språk også. Språk er levende. Så det er noe man må forske på. Vi er
positive til generativ KI, språklæring. Men vi ser også at det mangler

00:53:19.979 --> 00:53:28.002
et kunnskapsgrunnlag her. Men vår holdning er litt mer sånn ...

00:53:28.802 --> 00:53:34.965
Noen lærere tuller med at 'nå blir læreren erstatta'. Overhodet ikke.
Læreren blir viktigere enn noen gang. Det er viktig for meg å få

00:53:35.025 --> 00:53:43.289
presisert. Men vi mener at KI kan være en god læringsressurs i de
tilfeller hvor du ikke har et menneske tilgjengelig. Og at det også kan

00:53:43.329 --> 00:53:52.214
være en støtte, en tålmodig samtalepartner, som gjør at når vi er inne på
identitet, kan gjøre at du slipper å ta på ansikt. Fordi mange i en

00:53:52.234 --> 00:54:00.437
opplæringssituasjon syns det kanskje er flaut å stille det samme
spørsmålet en gang nummer to eller tre. Men da kan du gå til en bot som kan

00:54:00.497 --> 00:54:08.000
gi deg svaret som du kan stille flere spørsmål til. Du kan få de svarene
som du kanskje ikke tør å stille i et klasserom med mange til stede. Som

00:54:08.200 --> 00:54:16.864
gjør at du slipper å tappe ansikt. Samtidig som det også kan være en arena
for språklæring. Jeg har tenkt på et scenario som jeg syns er litt

00:54:16.884 --> 00:54:26.367
interessant for når det kan være nyttig å bruke KI. Og man kan se for seg at
man som voksen, nyankommen, kommer til Norge. Man kommer fra en kultur,

00:54:26.407 --> 00:54:34.649
et land, hvor man har vært en person som har vært en ressurs. Når det har
vært skoleavslutninger eller skjedd ting i barnas liv, har man vært den

00:54:34.669 --> 00:54:43.691
som har bakt, man har alltid stilt opp, man har sydd ekstra kostymer
under karneval. Og så kommer du til Norge, og så har du ikke språk til å få

00:54:43.732 --> 00:54:52.537
med deg hva som skjer rundt deg. Du mister den identiteten, den som
fikser og ordner. Kanskje KI kan være en hjelp, som gjør at du kan ta opp

00:54:52.557 --> 00:55:00.226
mobilen og ta bilde av den plakaten i barnehagen som sier at nå er det
lysfest eller karneval, og at man gjerne kan ta med mat. Og at du da kan gå

00:55:00.306 --> 00:55:08.374
hjem og lage de beste retter og faktisk bidra sånn som du gjorde i
hjemlandet ditt. Eller du får informasjon og kan ta et bilde. ... Her

00:55:08.414 --> 00:55:16.019
fikk jeg informasjon på arabisk om at det er karneval, at vi skal ha med
utstyr sjøl. Og at man kanskje kan spørre andre foreldre om de kanskje

00:55:16.639 --> 00:55:25.845
trenger et kostyme. Jeg kan godt si at man kan bli i den bidragspersonen
som er en så stor del av identiteten, fra hjemlandet. At man også kan være

00:55:25.905 --> 00:55:37.070
den personen i Norge. Det her har jeg lyst til å gå litt dypere inn i. For på
en måte har dere det til felles at dere har vist fram en eller annen

00:55:37.110 --> 00:55:44.196
ressurs, kanskje minst i innlegget ditt, Jonas. Det er ikke noen
kritikk av innlegget. For det var helt betimelig å få sin plass. Men jeg

00:55:44.296 --> 00:55:55.229
blir nysgjerrig. Én ting er å skape det rommet hvor du har om samisk
kultur også i norske klasserom, hvor det er absolutt majoritet norske

00:55:55.269 --> 00:56:07.761
barn. Men hva finnes, slik du kjenner det, av ressurser som kan skape
samtalene rundt det samiske? Historisk vet vi at det ofte har vært en

00:56:07.801 --> 00:56:16.646
stereotyp fremstilling av samer i bøker. Det finnes egne
forskningsprogrammer på slikt. Men hva ser du for deg, det er ikke

00:56:16.666 --> 00:56:27.224
sikkert den finnes, men den ideelle ressursen for å få til samtaler
rundt det samiske i klasser hvor majoriteten er norske barn? Det er jo

00:56:27.864 --> 00:56:37.671
samisk ... Moderne dachs, aktuelt samisk kultur, er jo så rik. Det
samiske kulturlivet er jo ... Det er så mye å hente. Samisk film, f.eks.

00:56:38.992 --> 00:56:46.697
... 'La elva leve', som er noen få år gammel, er et kjempefint
utgangspunkt både i samfunnsfag og norsk, og kanskje i KRLE-timen også

00:56:46.757 --> 00:56:57.062
naturfag. Du kan snakke om film, samisk film. Sameblodet, en litt eldre
film, er også kjempesterk og fin å se sammen med elevene. Samisk

00:56:57.082 --> 00:57:07.044
litteratur, eller samiske forfattere som skriver på norsk også. Masse
fint som man kan hente inn og flette inn på en naturlig måte uten at vi sier

00:57:07.384 --> 00:57:15.907
... .Nå skal vi snakke om samer. Så kan vi rett og slett bare si, nå skal vi
se en film. Eller vi skal diskutere et samfunnsproblem. Eller vi skal

00:57:16.027 --> 00:57:27.214
lese denne teksten. Og så kan det samiske få lov å bare være der, uten at
det nødvendigvis skal kommenteres på direkte. Men at man bredder ut et

00:57:27.254 --> 00:57:33.677
lite tilfavn av kulturelle tekster, filmer og temaer som man trekker
inn i undervisninga.

00:57:36.247 --> 00:57:44.157
Hvis vi går over til Jokke og ser på det spillet, og det var kjempefint
måten du viste deg fram på, og også de samtalene som skapes i spillet.

00:57:46.199 --> 00:57:52.927
Hvordan kom den ideen om å skape et spill? Så dere på forskningen og
tenkte dere ikke at kanskje vi skal gjøre det samme i Norge?

00:57:54.050 --> 00:58:05.613
Utgangspunktet var en studie der vi så på hvordan tas flerspråklige
læremidler i bruk. Og så er jeg opptatt av de eldre elevene, som jo må vise

00:58:05.673 --> 00:58:15.676
mye initiativ. Og de fikk tilgjengeliggjort disse ressursene, og
læreren sa kanskje ... ... denne passer for deg, fordi det er på swahili.

00:58:16.156 --> 00:58:24.203
Vi så at elevene ikke brukte de ressursene, så vi intervjua dem. Og så,
hvorfor bruker de ikke ... Nei, de skjønner at jeg er kongoleser, og

00:58:24.223 --> 00:58:35.292
dette er på tanzansk swahili. Og det er ganske uforståelig for meg. Så
jeg ble nysgjerrig. Nå fins det så mye ressurser, hvorfor bruker de dem

00:58:35.352 --> 00:58:38.733
ikke? Hvordan

00:58:38.953 --> 00:58:48.934
skal man lage et undervisningsopplegg? Det må være litt morsommere.
Men også at de kan utforske det i fellesskap. Og at de kan lære av

00:58:48.974 --> 00:58:57.958
hverandre. Det viste også de samtalene. De er veldig nysgjerrige på
hverandres erfaringer, og da kan de også være eksperter. Så det å ikke

00:58:57.998 --> 00:59:09.342
bare være innlærer av norsk, men det å kunne vise fram noe man kan ... Så
begynte vi å lese, og så på spillforskning. Og så er det jo mye med det

00:59:09.402 --> 00:59:18.669
digitale, men brettspill er jo veldig utbredt overalt, og veldig
anvendelig. Så det glemte jeg å si, at brettspillet er gratis

00:59:18.689 --> 00:59:28.263
tilgjengelig på UiOs nettsider. Men man må tåle å klippe litt, så man må
klippe kort og ... Jeg tror de fleste som sitter her i salen, har klippet

00:59:28.303 --> 00:59:32.647
mye i sitt liv. Du

00:59:35.468 --> 00:59:43.552
kom med et lite stikk til den norske barnelitteraturen. Men du har jo
også sjøl tenkt at du bare må lage det her. Du ser for deg det ideelle, og

00:59:43.572 --> 00:59:47.735
hva er det viktige når du skal tilpasse noe? Det er akkurat et sted hvor du
vet en del om de folka som skal bruke det.

00:59:56.073 --> 01:00:07.079
Ja, det var et stort og viktig spørsmål. Hva er den beste ressursen for
deg for å skape den samtalen i en gitt kontekst? Det er et kjempegodt

01:00:07.099 --> 01:00:17.724
spørsmål. Men jeg bare først og fremst si at jeg har ikke laga bøker
alene. Da har vi vært flere. Og da har vi også jobba tverrfaglig, ikke

01:00:17.764 --> 01:00:28.989
sant, så det er jo kjempeviktig. Men når vi snakker om de aller minste
barna, så det jeg har hatt fokus på, er å kunne Tilby rike sjangere. At

01:00:29.049 --> 01:00:38.450
barna får erfare høykvalitetslitteratur. Det mener jeg er
kjempeviktig når vi snakker om flerspråklige barn. Det er lett for at

01:00:38.490 --> 01:00:49.592
man tar tak i noe som kanskje ikke har like god kvalitet. Det har vært noe
jeg har sett etter. Og selvfølgelig kvaliteten på språkføringen. At

01:00:49.632 --> 01:01:00.798
det er humor. At det er mer å tolke inn, at man kan tolke inn ulike
perspektiver. Som noe av det vi gjorde i det første prosjektet jeg

01:01:00.818 --> 01:01:08.863
snakka om i dag, så vi at når barna hadde diskutert disse bøkene med
foreldrene sine hjemme, så kom de til barnehagen med veldig ulike

01:01:08.903 --> 01:01:20.171
perspektiver på hva denne boka handla om, f.eks. Og hadde liksom sine
fortellinger. Så det er viktig. Ulike sjangere også. Det å gi barn

01:01:20.211 --> 01:01:30.519
informasjonsbøker de kan bruke på morsmålet og på norsk.
Fortellinger. Men først og fremst bøker av høy kvalitet. Det er

01:01:30.599 --> 01:01:38.505
kjempeviktig. Og det er viktig å nevne akkurat på dette feltet. Fordi
alt har ikke like høy kvalitet. Og kvalitet betyr noe for hva barna får

01:01:38.545 --> 01:01:40.486
igjen, og hvor mye de lærer.

01:01:43.128 --> 01:01:47.992
Barn lærer

01:01:48.012 --> 01:01:58.460
jo veldig mye annet i møte med tekst, også i barnehagen. Det er med på å
bygge en mye rikere tekstforståelse enn bare ord. Bl.a. dette med å ta

01:01:58.500 --> 01:02:09.028
opp andres perspektiver osv. Sånn at, ja. Det er vel det jeg vil si om det.
Det er interessant når du trekker fram ordet kvalitet. I det trykte

01:02:09.068 --> 01:02:20.258
mediet, og i det vi kan dele i den fysiske sammenhengen, som også spillet
er, blir det interessant å snakke om kvalitet på en KI-tjeneste. Du

01:02:20.498 --> 01:02:30.986
nevnte det så vidt to ganger, men det så teknikerne litt på. Hva vil du si
er kvalitetsutfordringen? Når dere bygger denne tjenesten, det er

01:02:31.006 --> 01:02:42.997
sikt som ivaretar personvern og slike ting. Men under så ligger det jo en
modell, kanskje fire mini-modell, GPT, eller tilsvarende. Det vi

01:02:43.057 --> 01:02:49.662
jobber mye med, er kunnskapsgrunnlaget. Det har vi ikke fått til 100 %
ennå. Men vi ønsker at modellene skal være gode på norske

01:02:49.702 --> 01:02:51.984
samfunnsforhold. Så det å etter hvert kunne trene disse modellene på
lokale data ...

01:03:00.550 --> 01:03:08.354
Det tror vi at vi vil få til på sikt. Vi på NAFO har masse flerspråklige
ordbøker, parallellspråklige tekster. Så hvis vi kan trene disse

01:03:08.374 --> 01:03:16.538
modellene på data vi eier sjøl, så kan vi kanskje få disse modellene til å
bli bedre på Tikrinya og Somali, som vi vet at de ikke er gode på nå.

01:03:17.138 --> 01:03:29.471
Modellene utvikles hele tiden, men i starten tok vi en test hvor vi ba en
modell om å generere ti norske fjelldyr på Somali. Da så det jo ut som

01:03:29.531 --> 01:03:37.840
Somalia, alt sammen. Og så hadde vi en tospråklig lærer som sa at det er
bare ett ord som er et dyr, alt annet er nonsens. Det er en

01:03:37.900 --> 01:03:45.245
kjempeutfordring, fordi disse modellene er veldig velvillige. De vil
svare liksom samme hva du spør om, selv om kanskje forutsetningene for å

01:03:45.305 --> 01:03:57.634
svare ikke helt er der. Så det er svakheter, og jeg tror vi har en veldig
stor jobb i å formidle hva svakhetene er. Fordi mange kan bli redd for å

01:03:57.694 --> 01:04:06.560
bruke KI fordi man vet at kvaliteten kan være dårlig på enkelte språk, at
innenfor noen områder kan det være lite datamateriale en er trent på. Så

01:04:06.600 --> 01:04:15.343
det å jobbe aktivt med kompetanseutvikling tror jeg er veldig viktig på
hva modellene er for noe. Hva de er gode på, hva de er dårlige på. Men også

01:04:15.623 --> 01:04:24.606
lærerens rolle. For lærerens rolle endres jo litt med KI. Og vi er veldig
opptatt av at det er læreren i en opplæringssamling som må styre dette.

01:04:25.006 --> 01:04:34.129
Og elevene må oppøve strategier i hvilke situasjoner det er nyttig å
bruke KI, og i hvilke situasjoner det ikke er nyttig å bruke KI. Vi ønsker

01:04:34.249 --> 01:04:41.493
ikke at en elev eller deltaker skal sitte med den skjermen hele tida. Vi
ønsker at det skal være læring i samhandling med andre, men at man også

01:04:41.533 --> 01:04:52.718
skal ta bort KI, og ikke bruke KI. Så det er viktig. Vi skal straks
avslutte, men jeg vil avslutte med deg, Jonas. For i ditt innlegg, og som

01:04:52.758 --> 01:05:04.262
det heter i formålsparagrafen ... Så skal elevene få innsikt i det
samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Nå

01:05:04.282 --> 01:05:15.252
må du få lov å svare på dette som du vil. Men hvordan mener du at dette blir
praktisert i norske klasserom i dag? Det er ikke gjort så mye forskning.

01:05:15.272 --> 01:05:25.303
Vi vet ikke helt hva som skjer. Det er gjort noe på lærebøkene, som har
blitt kritisert. Og så har vi en undersøkelse fra Norsk institutt for

01:05:25.323 --> 01:05:34.129
menneskerettigheter fra 2022, som hadde en sånn undersøkelse ... Var
du lært på skolen om samer? Og det er ganske begredelig, for å si det rett

01:05:34.149 --> 01:05:48.340
ut. De som har gått gjennom norsk grunnskole fram til 2022, hadde lært
ganske lite om samer. Læreplanen fra 2020 har styrka dette mye

01:05:48.380 --> 01:05:58.804
tydeligere inn i alle fag, så å si. Jeg tror det er i endring, men vi vet jo
ikke helt hva som blir undervist. Fordi du har ... Vi lærere som gikk

01:05:58.844 --> 01:06:06.910
gjennom skolen uten å lære så mye om det, har plutselig fått i oppgave å
undervise om samiske temaer. Så hva som skjer da, det vet vi ikke helt.

01:06:07.870 --> 01:06:19.776
Men jeg kom med noen tips da for å bli flinkere. Det så vi, og de tar vi med
oss. Dere har hørt om litt mer refleksjoner rundt språk, identitet og

01:06:19.816 --> 01:06:26.541
læring, som var stikkordene våre i dag. Og vi syns det var helt betimelig
å også kunne avslutte med den lille kommentaren din, siden det er

01:06:26.601 --> 01:06:38.650
samenes nasjonaldag. Jeg vil igjen takke dere utrolig mye for at dere
klarer på tolv minutter å presentere hva dere står for, for jeg vet det er

01:06:38.710 --> 01:06:44.395
mye vanskeligere ofte å presentere på et så kort format. Og jeg syns vi
skal gi dem en ordentlig applaus.

01:06:55.653 --> 01:07:09.424
Som vanlig er det ikke så mye vi byr på, men de får fikskoppen. Tusen takk
for deltakelse og alt forarbeid som ligger i dette. Til slutt vil jeg

01:07:09.484 --> 01:07:20.813
bare benytte anledningen til å si at det er selvfølgelig mulighet til å
sende disse en mail, spørre om ting, ta tak i dem nå i etterkant. Og så er

01:07:20.833 --> 01:07:27.822
dere altså hjertelig velkommen til dette lokalet igjen. Da tror jeg jeg
kan garantere én ting. Det er ikke så mange minusgrader ute som det var i

01:07:27.862 --> 01:07:33.932
dag. Velkommen til vårens frokost 17. april, og tusen takk for
oppmerksomheten i dag.