Objektivt læringsutbytte måles i studier der en gruppe elever arbeider med hver sin personlige skjerm mens en annen gruppe ikke gjør det. Disse to gruppene blir testet før og etter den spesifikke undervisningen (eller intervensjonen) innenfor et emne eller et fag for å finne en eventuell forskjell mellom gruppene.
Den subjektive opplevelsen av en-til-en klasserom er annerledes og blir ofte undersøkt ved å bruke intervju som metode. Subjektivt læringsutbytte dreier seg blant annet om at lærere opplever at de arbeider annerledes i en-til-en-klasserom og at de får større mulighet til å gi tilbakemeldinger til hver enkelt elev. De forteller også at de opplever elevene som mer engasjerte i skolearbeidet og at de er mer ‘aktive’ når det kommer til egen læring.
Elevene på sin side forteller om økt motivasjon og engasjement for skolearbeidet og at en-til-en teknologien har en positiv innvirkning på hvordan de lærer i skolen. De opplever en større grad av autonomi og at de får et større eierforhold til egen læringsprosess. Samtidig viser enkelte studier at den motivasjonen digital teknologi gir i første omgang, i seg selv ikke bidrar til at eleven er motivert over tid.
Spørsmål til drøfting i kollegiet:
- Hvordan opplever du som lærer elevenes engasjement? Har engasjementet endret seg fra hvordan det var før dere fikk ordningen med en-til-en?
- Hva opplever du at elevene er engasjert i: digitale uttrykksformer eller faglig forståelse, altså «form» eller «innhold»?
- Hva gjør dere i opplæringen som skaper engasjement hos elevene for både faglig forståelse og økt refleksjon om egen læring?