GEPP-rapport: Undervisning i en-til-en-klasserommet

Bildet kan inneholde: azure, skråningen, gjøre, triangel, elektrisk blå.

I 2020 publiserte FIKS rapporten fra GEPP-prosjektet. I dette prosjektet har forskere observert undervisning i 20 klasserom i 5 ulike kommuner. I alle klassene hadde alle elevene hatt hver sin digitale enhet i minst ett år.

Rapporten finner du her (PDF)

Sammendrag

En viktig del av prosjektet var å observere lærere og elever i klasserom der det allerede var etablert en digital praksis. Derfor samarbeidet vi med kommuner hvor lærere og elever hadde arbeidet i en-til-en-klasserom i minst et år. Fra slutten av januar til slutten av mai 2019 ble det observert over 50 undervisningsøkter i 20 ulike klasserom der minst 20 ulike lærere deltok. Alle lærerne og over 100 elever er intervjuet. I tillegg er det samlet inn enkelte elevprodukter. Denne rapporten bygger på store deler av datamaterialet og legger grunnlaget for FIKS sitt videre arbeid med kompetanseutvikling om undervisning og læring i skolen. GEPP-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom FIKS og fem kommuner som er samarbeidspartnere i ordningen desentralisert kompetanseutvikling (DEKOMP).   Formålet er at kommuner som skal eller er i ferd med å etablere en-til-en løsninger kan få innsikt i gode eksempler på praksis på skoler der en-til-en løsning allerede er godt etablert. 

Fra datarom til personlige digitale enheter

I kapittel 2 gis det en oversikt over tidligere undersøkelser om digital teknologi i skolen i Norge. Disse undersøkelsen har i liten grad problematisert hva som skjer i kommuner der alle elever får sin egen digitale enhet. FIKS har derfor kartlagt den digitale dekningen i Norges 50 største kommuner. Kartleggingen viser at innen skoleåret 2020/2021 vil omtrent 2/3 av landets elever i grunnskolen ha hver sin digitale enhet. 

Digitalisering og arbeidsformer

I kapittel 3 og 4 ser vi på hvordan undervisningen i en-til-en-klasserommene er organisert med utgangspunkt i fire kategorier av arbeidsformer: Monologisk helklasseundervisning, dialogisk helklasseundervisning, gruppearbeid og individuelt arbeid. Fordelingen mellom disse arbeidsformene forteller noe om hvordan en økt er organisert, og tidligere forskning har pekt på at lærerens evne til å variere tilnærming til fagstoffet og organiseringen av undervisningen kan påvirke elevenes læring. Videre har man sett at lærere som behersker god variasjon i arbeidsformer kan bidra til et positivt læringsutbytte for eleven (Marton, 2015; Nordenbo, Larsen, Tiftikçi, Wendt & Østergaard, 2008). 

Tidligere norske studier av klasseromsundervisning viser at helklasseundervisning som arbeidsform har stått sterkt (Hodgson, Rønning & Tomlinson, 2012; Klette, 2013). Samtidig viser senere forskning at selvstendig arbeid alene og i grupper en arbeidsformer som i økende grad har blitt brukt (Gilje et al., 2016; Storz & Hoffman, 2013). Med dette som bakgrunn viser funn i GEPP-prosjektet: 

  • Det er stor variasjon i hvordan undervisningen blir organisert i en-til-en-klasserom.
  • Individuelt arbeid er en mye brukt og dominerende arbeidsform i en-til-en-klasserom. 
  • Gruppearbeid og individuelt arbeid tilsammen utgjør 70% av tiden i de observerte undervisningsøktene.

For å undersøke variasjonen mellom arbeidsformer i de enkelte timene laget vi tidslinjer for alle øktene og talte antall skift. Basert på antall skift mellom arbeidsformer i undervisningen har vi dermed identifisert fire undervisningstyper: undervisning med få skift, undervisning med noen skift, undervisning med hyppige skift og undervisning med mange skift. 
I typer med færre skift arbeidet elevene mye selvstendig. I disse øktene la læreren vekt på individuell tilbakemelding. 

  • Majoriteten av undervisningsøktene var preget av få skift uten avbrudd fra lærer i form av helklasseundervisning. 
  • Læreren legger vekt på individuell tilbakemelding i undervisningsøkter med få skift, men elever mestrer i ulike grad arbeid over lang tid uten variasjon. 
  • Undervisningsøkter med flere skift er preget av at lærere ønsker elevenes oppmerksomhet i plenum. 
  • Læreres tilbakemelding i slike undervisningsøkter er enten i form av monologiske innlegg fra lærer eller i noen tilfeller i form av dialogiske helklassesamtaler. 

Casene viste at det finnes stor variasjon i organiseringen av undervisningen i en-til-en-klasserommene, og at lærerne planlegger hensiktsmessige timer ut ifra sin kontekst. 

Læremidler, læringsressurser og verktøy

I kapittel 5 bruker vi en modell, hentet fra Gilje (2017), for å kategorisere læremidler, ressurser og verktøy som elever i en-til-en klasserom bruker i undervisningsøktene. Læremidler skiller seg fra ressurser for læring ved at de gir innholdet en didaktisk innramming. Digitale verktøy er også enten laget spesifikt for undervisning eller de er laget for generisk bruk i arbeidslivet. Analysene av undervisningsøktene viser at: 

  • Læreren i mange tilfeller gir en oppgave men lar elevene selv velge å arbeide på papir eller skjerm. 
  • Elevene får velge kilder og ressurser selv og ikke minst digitale verktøy til å løse oppgaven. 
  • Elevene mestrer i varierende grad å arbeide med såpass stor grad av frihet. 
  • I enkelte timer brukes digitale verktøy til samhandling i helklasse, eller til å forberede deler av innholdet for elevene.  
  • Elevene bruker både læremidler og ressurser for læring, samt digitale verktøy som enten er laget for undervisning eller mer standardiserte applikasjoner (Word o.l.). 

Analysene viser at læreboka fortsatt er tilstede i enkelte undervisningsøkter, men den brukes ofte i samspill med både digitale verktøy og læringsressurser i form av kilder som enten elevene har funnet selv eller som er oppgitt av læreren. Selv om vi observerte en overvekt av digitale verktøy, så vi flere eksempler på prosjekter og oppgaver som bevisst kombinerte det analoge med ulike type materiale og det digitale. 

Intervjudataene viste at lærerne bygger hybridunivers av læremidler og læringsressurser. De plukker ut stoff fra lærebøker og andre kilder og tilpasser disse til sine elever. De beskrev i intervjuene hvordan de brukte applikasjoner som OneNote og Google Classroom til å gradvis bygge opp en bank av ressurser til elevene. Elevene sa i intervjuer at de setter pris på at innhold blir gjort forståelig for dem. Samtidig var det flere som satte pris på muligheten til å gjøre selvstendige undersøkelser og nettsøk og finne informasjon utenfor bokas rammer. 

Lærerne brukte digitale verktøy til å planlegge opplegg som de deretter delte med elevene. Elevene satte pris på denne «banken» av tidligere ressurser og undervisningsopplegg, som gjorde det mulig å repetere eller hente seg inn igjen. I tillegg ble digitale verktøy bruk underveis i undervisningen til strukturering, introduksjon av nye tema, dialogoppstart og produksjon. Elevene oppga at de ofte fikk velge mellom verktøy, særlig mellom det analoge og det digitale, basert på hvilket verktøy de opplevde å lære mest av. Avslutningsvis viste intervjumaterialet at det ble gitt hyppig og kontinuerlig tilbakemelding i en-til-en-klasserommene. I tillegg beskrev både lærere og elever nye former for multimodale tilbakemeldinger. 

Publisert 15. mai 2020 11:16 - Sist endret 6. feb. 2024 09:36