Elevenes og lærernes kompetanse

Vi analysert kunnskapsgrunnlaget (NOU 2014:7) og de utdanningspolitiske dokumentene (NOU 2015:8, KD, 2016) som ligger til grunn for dybdelæring i fagfornyelsen. De fagovergripende kompetansene og lærerens fagdidaktiske kompetanse er to viktige premisser som skiller seg noe fra premissene i hvert fag. 

Fagovergripende kompetanser 

Hvilke kompetanser er viktig for at eleven opparbeider evnen til å lære i dybden? Dette er et sentralt spørsmål som læringsforskningen kan gi svar på. Der de fire forrige punktene (lenke) dreide seg om de fagspesifikke kompetanse, er fagovergripende kompetanser viktige for å lære på alle fagområder. I både kunnskapsgrunnlaget og i de utdanningspolitiske dokumentene er metakognisjon, selvregulering, kreativitet og innovasjon viktige begreper.  Metakognisjon betyr å være bevisst, kritisk og reflektert rundt egen tilegnelse av kunnskap og ferdigheter.  Til forskjell innebærer selvregulering kompetanse i å overvåke selve læringsprosessen. For eksempel handler det om å beholde konsentrasjon over lengere perioder, vise høy målbevissthet og unngå irrelevante forstyrrelser i arbeidet mot å nå læringsmål. Kort sagt dreier dette seg om at elevene selv skal jobbe med å bli flinke til å lære, og det må jobbes med i alle fagene. 


Læreres didaktiske og fagdidaktiske kompetanse

Det siste punktet dreier seg om lærerens kompetanse. Dybdelæring krever både at lærere har god faglig innsikt i fagets struktur og kjerneelementer, og innsikt i hvordan elevene skal lære og hva som bidrar til at læring skjer. Både den fagdidaktiske og den pedagogiske kunnskapen bør bygge på innsikten fra både kognitiv og sosiokulturell læringsforskning med fokus på fag.

Publisert 21. juni 2019 12:55 - Sist endret 21. juni 2019 12:55