Prosjektarbeidsmetoden

Prosjektarbeidsmetoden er en mulig tilnærming til elevaktive arbeidsformer. Metodens metoder og prinsipper kan være både opplysende og inspirerende for lærere.

Illustrasjon av en pc, elever og lærere som jobber

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Prosjektarbeid har en dårlig klang på mange skoler og i mange pedagogiske miljøer i Norge. Årsaken til dette er trolig erfaringer med læreplanene R94 og L97 der alle skoler ble pålagt å arbeide etter denne metoden. 

Metoden ble møtt med kritikk fra både foreldre og lærere (Postholm, 2006). Det var trolig svært varierende i hvilken grad arbeider som ble kalt prosjektarbeid under disse læreplanene, oppfylte forutsetninger og perspektiver som er sentrale ved prosjektarbeidsmetoden.

Prosjektarbeidsmetoden kan være uoversiktlig og vanskelig for elever og lærere som ikke har erfaring med elevaktive arbeidsformer, men metoden rommer prinsipper og steg som kan være opplysende og kanskje inspirerende for lærere.  

Prinsipper og metoder 

Metodens fem prinsipper 

En forståelse av prosjektarbeidsmetoden bygger på fem prinsipper (Kristensen, 1997; Bolstad, 2001):

  1. Et prinsipp om problemorientering
  2. Et prinsipp om produktorientering 
  3. Et prinsipp om deltagerstyring eller fellesstyring 
  4. Et prinsipp om tverrfaglighet og dermed faglighet og faglig kvalitet 
  5. Et prinsipp om eksemplarisk innholdsvalg 

Prinsipp 1: Et prinsipp om problemorientering 

Et prosjektarbeid tar utgangspunkt i en problemstilling eller et spørsmål som elevene ønsker å belyse. En problemstilling eller et spørsmål kan vokse frem gjennom innledende undervisning elevene har hatt i ulike skolefag, men kan også være noe elevene lurer på uavhengig av det de lærer på skolen. 

Problemstillingen må være så omfattende at den spør etter forklaringer og sammenhenger. For å kunne besvare problemstillingen formulerer elevene arbeidsspørsmål. Disse kan være konkrete spørsmål, ofte om fakta eller informasjon elevene må finne. Problemstilling og arbeidsspørsmål må godkjennes av lærerne og disse kan endres i løpet av prosjektet.  

Prinsipp 2: Et prinsipp om produktorientering 

Prosjektarbeidet skal også føre frem til et produkt. Et produkt kan blant annet være:

  • et foredrag
  • en utstilling
  • et undervisningsopplegg
  • en debatt
  • en podcast
  • en fagtekst

Et produkt kan også være andre formidlingsformer eller aktiviteter. Gjennom et prosjektarbeid lærer elevene å presentere et innhold for andre, både muntlig og skriftlig. 

Prinsipp 3: Et prinsipp om deltagerstyring eller fellesstyring

Prosjektarbeid styres og drives frem av lærere og elever sammen, eller av elevene alene – hvis de er i stand til det. 

Dette prinsippet bygger på en forestilling om at elevenes kunnskap, forståelse og erfaringsverden har verdi i seg selv, selv om den kan være langt enklere enn læreres og fagpersoners forståelse. Dette prinsippet bygger også på erkjennelsen av at all læring bygger på de vi allerede vet og kan. 

Prinsippet må imidlertid ikke føre til at elever blir overlatt til seg selv, noe mange erfarte under L97. Som tidligere nevnt må elevene få støtte og hjelp fra lærere når de arbeider utforskende. 

Prinsipp 4: Et prinsipp om tverrfaglighet og dermed faglighet og faglig kvalitet

Prosjektarbeid er vanligvis tverrfaglig, men må ikke være det. Det er særlig problemstillingen som sikrer at prosjektarbeidet gir rom for arbeid med flere fag. I vår Kunnskapsbase kan du lese mer om tverrfaglighet. Dette prinsippet peker samtidig på at både faglig innhold og faglige metoder og prosedyrer må være tydelige i et prosjektarbeid.

Prinsipp 5: Et prinsipp om eksemplarisk innholdsvalg

Eksemplarisk innholdsvalg betyr at klassen arbeider mye og konsentrert med et begrenset lærestoff eller med noen få eksempler på det de skal lære om i stedet for å stadig gå videre til nytt fagstoff. 

Dette prinsippet bygger på en forestilling om at når elever virkelig forstår sammenhenger innenfor et begrenset felt, altså et eksempel av virkeligheten eller et eksempel fra faget, vil de senere også kunne lære og forstå liknende deler av virkeligheten eller faget. 

Gjennomføring i åtte faser

Prosjektarbeidsmetoden er i litteraturen beskrevet som en konkret metode. Denne metoden består av flere faser. Berthelsen et al. (1987) opererer med åtte faser: 

  1. Introduksjon
  2. Temavalg 
  3. Mål- og problemformulering
  4. Informasjonshenting 
  5. Bearbeidelse/analyse av informasjon, eventuelt reformulering av problemstilling 
  6. Produktframstilling 
  7. Oppsummering/utveksling av erfaringer
  8. Evaluering og etterarbeid 

Kilder

Av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver, FIKS
Publisert 7. jan. 2021 11:52 - Sist endret 15. jan. 2024 13:55