Sokratisk samtale

Sokratisk samtale er en strukturert, åpen og utforskende samtale. 

Bilde: Colourbox

Den sokratiske samtalen er en utforskende samtale der formålet er å tenke høyt sammen, å lytte til og lære av hverandre, å utfordre og bli utfordret, og å få en dypere forståelse av ideer og verdier i en tekst eller en film. Dette gjøres gjennom å stille åpne spørsmål og å reflektere kollektivt rundt disse.

I en slik aktivitet vil man kunne trene samtaleferdigheter, refleksjon, vokabular og analyse, i tillegg til at elvene kan få undre seg sammen og utforske tekster og temaer. Dette er en læringsaktivitet som kan brukes mange ganger i løpet av et år og som elevene vil få mer og mer ut av jo mer kompetente de blir.

Samtalen er i noen grad styrt, men allikevel åpen, noe som gjør det lettere for mange elever å delta enn i en mer spontan klasseromsdiskusjon. Alle elvene er forberedt og aktiviteten kan i stor grad være elevstyrt, samtidig som læreren kan støtte og korrigere ved behov.  

Forberedelse til samtalen

En sokratisk samtale forberedes gjennom at elevene jobber med et felles materiale, for eksempel en eller flere tekster eller en film. Dette kan være både litterære og faktatekster. I naturfag kan for eksempel en tekst om bioteknologi være et godt utgangspunkt for en samtale, i KRLE kan en tekst med et etisk dilemma være spennende, i engelsk kan man se en dokumentar om sosiale mediers påvirkning på livene våre – mulighetene for variasjon er mange, men det er viktig at teksten inspirerer til diskusjon.  

Jo eldre og mer selvstendige elevene er, desto mer ansvar kan de få både i forberedelsene og gjennomføringen av samtalen. Hos de yngste elevene vil det kanskje i hovedsak være læreren som stiller de åpne spørsmålene, mens hos de eldre elevene kan arbeidet med å formulere gode, åpne spørsmål være en del av forberedelsene til samtalen.

Åpne spørsmål

Noe av det viktigste elevene bør tenke på, er at de skal stille spørsmål de selv er genuint interessert i å finne svaret på. Åpne spørsmål har ingen fasitsvar, men åpner for ulike perspektiver og tolkninger. Lærer kan hjelpe elever med å modellere åpne spørsmål gjennom å gi eksempler som

  • Hva tror dere … mener med …?
  • Hvorfor gjorde … …?
  • Hva ville du ha gjort hvis du var i …. sted?
  • Hvordan kunne … ha utviklet seg annerledes hvis …?
  • Hva kan vi lære av …?
  • Hva gjorde mest inntrykk på deg?
  • Er det noe i teksten du er enig/uenig i – i så fall, hva?

Gjennomføring av samtalen

Gruppen som skal delta i samtalen bør ikke være for stor (maks 10-12). Deltakerne sitter i en sirkel, slik at alle kan se hverandre. Dersom man ikke har anledning til å dele en større gruppe, kan man ta i bruk «fish bowl-modellen». Her sitter halvparten av elevene i en ytre sirkel, og de kan få i oppdrag å observere det som foregår i samtalen i den indre sirkelen, og for eksempel komme med innspill i etterkant. I neste runde bytter elevene på hvem som er aktive og hvem som observerer. Samtalen varer til alle spørsmål er diskutert eller til den tilmålte tiden er ute.

Samtalen starter ved at samtaleleder (en elev som har fått dette ansvaret, eller læreren, dersom hun er med i samtalen) stiller det første spørsmålet. Så er målet at deltakerne, gjennom å vise til teksten og å bygge på hverandres utsagn, i fellesskap skal komme frem til et svar som gir alle litt bedre innsikt i teksten. Det er lov å være uenig og uttrykke dette, men den sokratiske samtalen er ikke en diskusjon der det handler om å ha rett eller overbevise hverandre. Forståelsen er hovedsaken.

Regler for samtalen

Gruppen bør ha noen felles kjøreregler for samtalen:

  • Kom forberedt til samtalen.
  • Lytt til hverandres innspill og bygg videre på disse.
  • Inviter hverandre inn i samtalen. Bruk hverandres navn.
  • Knytt spørsmålene og innspillene til teksten.
  • Alle har ansvar for at samtalen blir god og at alle kommer til orde.

 

Du kan lese mer om dialogisk undervisning under overskriften «Dialog i klasserommet» .

 

 

Av Lise Ringstad, lektor ved Fredrik II videregående skole og frikjøpt ressurslærer i FIKS
Publisert 12. jan. 2022 10:36 - Sist endret 10. jan. 2024 12:20