Læring gjennom å utforske

Elevaktive arbeidsformer innebærer i stor grad utforskende arbeidsformer og aktiviteter. Men hva innebærer egentlig dette? 

En elev som undersøker en globus

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Den opplæringen og undervisningen som skoler gir elevene, må være i henhold til gjeldende læreplan. Det er derfor viktig at ansatte i skolen kjenner og tolker læreplanen. 

Overordnet del av læreplanen påpeker at elevene skal være aktivt involvert i sin egen læring, og Utdanningsdirektoratet gir i sitt digitale læreplanverktøy en beskrivelse av de ulike verbene som brukes i fagplanene for enkeltfag. Med dette signaliserer de at valg av verb som er brukt i de ulike kompetansemålene ikke er tilfeldig. 

Verbene i LK20

Verbene i kompetansemålene i LK20 sier hva elevene skal gjøre for å utvikle ønsket kompetanse. Kunnskapsdepartementets (2018) veileder for læreplangruppene presenterte og forklarte verb som læreplangruppene kunne bruke i utformingen av læreplaner i fag. 

Portrettbilde av Terje Stokke Nørving.
Pedagogisk rådgiver og ressurslærer i FIKS, Terje Stokke Nørving, har laget en oversikt over antall ganger ulike verb er brukt i fagplanene for 1.-10.trinn. Foto: Shane Colvin/UiO.

Forskergruppa bak rapporten "Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020)" (Karseth et al. 2020) påpeker at verbet utforske er det mest brukte verbet i fagplanene i LK20. Terje Stokke Nørving, som er pedagogisk rådgiver i grunnskoleavdelingen i Nordre Follo kommune og ressurslærer i FIKS, har telt antall ganger ulike verb er brukt i fagplanene for 1. – 10. trinn. Valgfagene på ungdomstrinnet har ikke inngått i tellingen. 

Les EVA-rapporten, del 1

I fagplanene for det tiårige skoleløpet er det verbet utforske som blir hyppigst brukt. Dette er nevnt til sammen 143 ganger på 1. til 10. trinn, og utgjør nesten 23% av de verbene Kunnskapsdepartementet ga læreplangruppene som utgangspunkt gjennom veilederen. 

  • Verbet bruke nevnes 129 ganger og havner på en god andreplass.
  • De neste på den samlede lista er verbene beskrive og reflektere. 

Samlet oversikt over antall ganger ulike verb er brukt i fagplanene for 1. til 10.trinn 

Verb 2. trinn 4. trinn 7. trinn 10. trinn
Analysere 0 0 1 2
Anvende 0 0 0 1
Beskrive 17 17 17 23
Bruke 13 36 44 36
Dokumentere 1 0 0 0
Drøfte 0 4 6 18
Forstå/forståelse 4 8 4 9
Gjennomføre 3 2 6 7
Gjøre rede for 0 1 10 11
Planlegge 2 1 1 4
Presentere 11 9 12 12
Reflektere 4 10 23 30
Samarbeide 2 3 0 1
Sammenligne 2 6 8 5
Tolke 0 1 0 4
Utforske 24 34 37 48
Utvikle 1 3 7 3
Vurdere 0 1 11 15

Det skjer en endring i verbbruken ettersom elevene blir eldre. Verbene drøfte og gjøre rede for brukes nesten ikke opp til 4. trinn, men brukes langt oftere etter 7. og 10. årstrinn. Verbene presentere og beskrive utgjør en større andel av verbene etter 2. og 4. trinn enn etter 10. trinn.  

Om vi legger Utdanningsdirektoratets forklaring av verbene til grunn, skal eleven bevege seg fra å gjengi egen oppfattelse til å se ulike perspektiver i fagstoffet. Endringen i verbbruken kan ses på som en progresjon dersom vi knytter den opp mot taksonomier. 

Det er en tydelig forventning om en endring i aktivitet for elevene gjennom skoleløpet.  

Siden verbet utforske er det mest brukte verbet i fagplanene for grunnskolen i LK20, vil vi på disse sidene om elevaktive arbeidsformer i Kunnskapsbasen legge størst vekt på utforskende arbeidsformer og aktiviteter. Dette kan du lese mer om på sidene våre om modeller og metoder hvor vi redegjør for noen mulige tilnærminger til utforskende arbeidsformer og aktiviteter i undervisningen. 

Utforskende undervisning

Kunnskapsdepartementet beskriver verbet utforske slik: 

"Å utforske handler om å oppleve og eksperimentere og kan ivareta nysgjerrighet og undring. Å utforske kan bety å sanse, søke, oppdage, observere og granske. I noen tilfeller betyr det å undersøke ulike sider av en sak gjennom åpen og kritisk drøfting. Å utforske kan også bety å teste eller prøve ut og evaluere arbeidsmetoder, produkter eller utstyr" (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 16)

Dette er en mangfoldig beskrivelse. 

Utforskning kan skje på mange måter og med mange sanser. Det kan for eksempel skje gjennom:

  • Rollelek og drama
  • Kunstneriske aktiviteter
  • Utforskende lesing og skriving
  • Vitenskapelige undersøkelser

Kunnskapsdepartementets beskrivelse ovenfor peker på at elevene må trenes i å utforske virkeligheten både gjennom sanser og opplevelser og gjennom refleksjon og analyse.

I internasjonal utdanningsforskning brukes begrepet «inquiry-based learning» om læringsaktiviteter der elevene gjennomfører undersøkelser som de knytter til faglige begreper og metoder. 

På disse sidene i Kunnskapsbasen beskriver vi først og fremst de formene for utforskende undervisning som er basert på vitenskapelige metoder. Dette kan kalles en induktiv tilnærming til læring og faglig innhold.

Utforskende undervisning følger tre trinn

Veldig forenklet kan man si at utforskende undervisning følger tre trinn. Isabelle (2007) omtaler dette som instruksjonsmodellen LES (Lauch, Explore, Summarize). De tre trinnene kan presenteres slik: 

  1. Et spørsmål eller en utfordring: Hva lurer vi på? (launch = avfyring)
  2. Innsamling av data og informasjon: Hva kan vi samle av informasjon om det vi lurer på? (explore = utforskning)
  3. Bearbeiding av data og presentasjon av funn: Hva har vi funnet ut av? (summarize = oppsummering)

Trinn 1: Et spørsmål eller en utfordring

Spørsmålet eller utfordringen, trinn 1, må være engasjerende for elevene. Dette kan være et faglig problem.

For eksempel hva som skjer med plast som kastes i naturen, hvorfor færre dør i trafikken i Norge i dag sammenlignet med i 1970, eller om en isoporball og en blykule faller like fort. 

I engelskspråklige tekster kalles dette gjerne for driving question (Drake & Reid, 2018; Sawyer, 2014) siden det er spørsmålet vi stiller oss som driver arbeidet fremover. 

Men utgangspunktet for utforskende undervisning kan også være en utfordring som må løses. 

For eksempel hvordan elevene kan bidra til at forbrukere bruker færre bæreposer i plast, eller å lage effektive treningsapparater i skolegården ved hjelp av bare naturlige materialer. 

Trinn 2: Innsamling av data og informasjon

Innsamling av data, trinn 2, kan foregå på ulike måter. Eksempler på hvordan data, altså informasjon kan samles inn, er: 

  • Gjennom observasjon
  • Fra bøker, filmer og andre medier 
  • Fra lærere, foreldre eller andre ressurspersoner 
  • Lærebøker eller ande faglige ressurser kan være gode datakilder.

Trinn 3: Bearbeiding av data og presentasjon av funn

Dataene elevene har samlet inn må bearbeides og tolkes. Når elever presenterer sine funn eller antakelser, kan de noen ganger få respons fra andre som utvider deres egen analyse og forståelse. Bearbeiding og presentasjon av data kan foregå som atskilte prosesser, men kan også foregå i en vekselvirkning. 

På våre sider om modeller og metoder presenterer vi ulike tilnærminger som legger til rette for læring gjennom utforsking. 

Betydningen av faglig støtte og utfordring fra læreren

Studier peker på at utforskende metoder kan gi økt læringsutbytte for elever, men at slike metoder også kan gi mindre læringsutbytte enn andre instruerende opplæringsmetoder (Lazonder & Harmsen, 2016). 

Hvilken støtte elevene får fra lærerne er avgjørende for at undersøkelsene eleven gjennomfører, skal bidra til at de bygger faglig forståelse.


Tips til videre lesing

Les mer om utforskende undervisning og arbeidsmåter på naturfag.no!

Les om utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisning på Det utdanningsvitenskapelige fakultetets nettsider

 


Kilder

 

Publisert 12. jan. 2021 11:01 - Sist endret 19. aug. 2021 06:00