Læremidler og teknologi

Med stengte skoler har lærere bygget nye digitale klasserom. Men den digitale grunnmuren til skoleeier varierer i Skole-Norge. Hver tredje elev og lærer har nok sett lite til hverandre de siste ukene.

Bildet kan inneholde: utklipp, møbler, illustrasjon.

Se siden om metode for mer informasjon om innhenting av datamateriale fra undersøkelser.

Bilde av Øystein Gilje
Teksten er skrevet av førsteamanuensis Øystein Gilje

Teksten oppdateres jevnlig. Denne versjonen er fra 02.04.2020.

Den nye digitale grunnmuren 

Digitaliseringen av skole-Norge har pågått i mange år. Fordelingen av digitale enheter i den norske skolen ser omtrent slik ut[1][2] :

  • Videregående skole - alle elever har sin egen datamaskin (unntaksvis nettbrett)
  • Ungdomsskolen - over 2 av 3 har sin egen datamaskin eller nettbrett
  • Barneskolen - over halvparten har sin egen datamaskin eller nettbrett

Forskningen gjort i blant annet Ark & App  (PDF) viser at praksisene varierer og har skapt helt ulike kulturer for bruk av digitale verktøy. I den nettbaserte grunnopplæringen er dette endret. 

Optimisme hos lærere

Marianne Hagelia ved Høgskolen i Østfold (HiØ)har gjort en undersøkelse på facebookgruppa Korona-dugnad for digitale lærere om hvordan denne perioden har opplevdes for lærere og hvordan de ser for seg tiden fremover.

Hvordan vil det gå hvis skolen er stengt til over påske? Svar
"Tror det går greit" 61 %
"Har blandede følelser" 36 %
"Jeg skjønner ikke hvordan jeg/vi skal få det til" 3 %

Det er altså kun 3 % av lærerne er bekymret for å fortsette undervisningen hjemmefra etter påske. I tillegg økte "Tror det går greit" fra 61 % til 78 % på undersøkelsen et par uker senere og "Jeg skjønner ikke hvordan jeg/vi skal få det til" gikk ned til 1%. Vi har grunn til å tro på en økende optimisme blant lærerne med tanke på å sin digitale fjernundervisning.

Skoleeiernes blikk

Dette samsvarer med det bildet som skoleeiere gir FIKS når vi i en egen undersøkelse har bedt om beskrivelser av hvordan det går med den nettbaserte opplæringen.

 

Skoleeiere i kommuner med en-til-en-dekning sier de har hatt få utfordringer med bruken av digitale verktøy for kommunikasjon og produksjon. FIKS har grunn til å tro at disse kommunene har en mer robust grunnmur for den digitale fjernundervisningen, men det er samlet lite datamateriale i kommuner som ikke har gode digitale løsninger. 

 

I kommuner som har gjennomført systematisk kompetanseutvikling over tid blant sine lærere opplever skoleeier nå at det foregår: “en massiv videreopplæring i våre digitale verktøy på kort tid». Legg merke til at det for mange lærere er “videreopplæring” og ikke “grunnopplæring”.

Nye digitale verktøy for lærerne

Norske lærere har i svært liten grad brukt videokonferanseverktøy tidligere, og helt unntaksvis i sitt eget undervisningsarbeid.

Nesten to av tre lærere oppgir i undersøkelsen til HiØ at det “å filme undervisning” er helt nytt.

Ulike uformelle oversikter viser at det er Microsoft sitt program Teams som er mest brukt, og den store majoriteten av lærere tok i bruk slike programmer veldig raskt slik som skoleeier har svart i denne en-til-en-kommunen som har arbeidet med iPad i mange år:

«Vi har vært litt restriktive på videotjenester til elever og rullet dette (først) ut samme dag som "lock-down". Dette var også nytt for de aller fleste lærerne. "Alle" fikk dette til å virke på én dags varsel. Ekstremt imponerende.» 

For å nevne et annet eksempel ble det gjennomført over 53 000 videosesjoner på Google Meet i løpet av sju dager i en “google-kommune” med 1200 lærere og 12000 elever.


Det overordnede inntrykket i FIKS sin undersøkelse er at løsninger som Teams, OneNote, Showbie og Google-plattformen (med it´s learning i noen kommuner) har fungert godt.

Tre til fem ganger så mye bruk

FIKS har også vært i kontakt med alle de store leverandørene (Apple, Microsoft og Google), men de kan av markedshensyn ikke dele spesifikke brukertall eller trafikkdata på bruken av disse tjenestene. Alle melder imidlertid at de har en betydelig økning i bruk, trolig et sted mellom tre til fem ganger så høy bruk.

Mer bruk av flere kilder og læremidler

Forskningen viser at lærerens organisering av klasseromsundervisningen legger premisser for elevenes tilgang og bruk av digitale læremidler og ressurser (PDF). I den nettbaserte grunnopplæringen er dette endret. 

 

Alle produsenter av læremidler har tilbudt deler av eller alle sine produkter gratis i disse ukene, og de fleste opplever en betydelig økning i bruk.

 

Feide som fungerer som portal til de fleste digitale læremidler og verktøy i skole-Norge hadde nesten 1,8 millioner innlogginger fra unike brukere mandag 16. mars. På en vanlig dag opplever de mellom 800 000 og 1 000 000.

 

Også nettsteder som Store Norske Leksikon og NDLA (Norsk Digital Læringsarena) melder om en dobling til en tredobling i bruk. Selv om de fleste elever fikk mulighet til å ta med seg papirbaserte læremidler hjem før skolene stengte 13. mars, så har nok trolig både lærere og elever i større grad brukt digitale varianter av lærebøkene (som finnes på Unibok og Brettboka) og ikke minst ressurser for læring.  

Digital dekning i de 50 største kommunene - etter kommunesammenslåingen

En viktig forutsetning for en god digital praksis er tilgang på utstyr. På vår Kunnskapsbase har vi det siste året lagt ut flere versjoner av den digitale dekningen i de 50 største kommunene i Norge. Og nå har vi fått oppdatert oversikten på ny - med nye kommuner etter 1.1.2020. 

Hva sier oversikten?

De 50 største kommunene består av 59% av hele landets elever. Det er en generell digital dekning på 72% i de 50 største kommunene - dette betyr ikke at 72% har hver sin digitale enhet. Flere kommuner opererer for eksempel med 1:1 på noen trinn og klassesett eller 1:2-dekning på andre.

 

En foreløpig beregning av fullstendig 1:1 viser at omtrent 60% av elevene grunnskolen i de 50 største kommunene har hver sin digitale enhet.

 
26 av 50 kommuner har en fullstendig 1:1-dekning i kommunen – dette utgjør 43% av elevene i de 50 største kommunene

 

Alle disse tallene viser en økning fra forrige oversikt i november 2019.

Se metode for innhenting av tall og den fullstendige siden "Digitalisering i skolen" på vår Kunnskapsbase

Bildet kan inneholde: tekst, linje, font, antall, design.
Oversikt per 04.02.2020. Gul = usikre på tallkilden, Rød = mangler informasjon

[1] Monitorundersøkelsen 2019 (PDF)

[2] Kommuneoversikt - Digitalisering i skolen - FIKS

Av Øystein Gilje, førsteamanuensis. Frida Thuen (red)
Publisert 2. apr. 2020 15:48 - Sist endret 20. mai 2020 09:59