Hva har vi lært om hjemmeskolen?

Det er blitt gjort mange undersøkelser på hjemmeskolen og foreløpige funn begynner å bli lagt frem. Det er fortsatt tidlig å si hva hjemmeskolen i det store og det hele har betydd for elever, lærere og foresatte. Men her er en liten oversikt over det vi allerede vet. 

Elev på PC

Hjemmeskolen har gitt stor plass til bruk av digitale verktøy

Foto: Shane Colvin, UiO

Hjemmeskole gir en unik arena for forskning

Stengte skoler, hjemmeskole, økt bruk av digitale verktøy, mangelen på fysiske møtepunkter for lærer og elev og mye mer skaper spennende arenaer for forskning. Dette er situasjoner som vi ellers ikke får forsket på. Derfor har det ikke vært mangel på nysgjerrige forskere som ønsker å lære mer om denne ekstraordinære situasjonen. 

Skolene har digitalt utstyr til elevene, men det er ikke nødvendigvis det de bruker

SIFO har publisert en rapport (PDF) om "digitalt koronaliv" for ulike husstander. Formålet var å skaffe en oversikt over det digitale hverdagslivet noen uker etter koronatiltakene ble innført 12. mars. Rapporten tar for seg et bredt spekter av temaer, alt fra datasikkerhet til hjemmekontor og barnas hjemmeskole. SIFO fant blant annet at foreldre og foresatte mener at barna mestrer skolearbeidet godt når de jobber hjemmefra. Videre så de også på tilgangen til digitalt utstyr for barna.

Det kan være stor variasjon i hva slags type digitalt utstyr den enkelte skole eller kommune tilbyr sine elever til hjemmebruk (SIFO, s. 7)

I undersøkelsen fant de at 49 prosent av barna brukte skolens datamaskin eller nettbrett, 32 prosent brukte private enheter, mens 17 prosent av barna brukte begge deler. 

 

Flere har også sett på en lignende fordeling hvor funnene peker mot det samme. NIFU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført en ny runde med Spørsmål til Skole-Norge som tok for seg ulike temaer tilknyttet koronastengte skoler. Rapporten på over hundre sider ble publisert 3. juni. Her så de blant annet på hvem som eide de digitale enhetene elevene brukte.

Totalt brukte 49 prosent av elevene enheter eid av skolen, noe som er i tråd med SIFOs funn. 29 prosent tok i bruk private enheter, mens 32 brukte en kombinasjon.

I denne undersøkelsen kunne lærerne krysse av for flere svar, noe som gir en høyere prosent enn 100. Likevel er det tydelige likheter mellom det SIFO og NIFU har funnet med tanke på hvem som eier de digitale enhetene elevene bruker. 

 

FIKS har i omtrent et år arbeidet med å få en oversikt over tilgangen på digitale enheter i grunnskolen i Norge. Frem til nå har vi fokusert på Norges 50 største kommuner, og nå har vi startet arbeidet med å få en oversikt over de 100 største kommunene.

De foreløpige funnene i vår oversikt viser at i de 100 kommunene (81 prosent av landets elever) er det nok digitale enheter til omtrent åtte av ti elever. 

Oversikten vår tyder på at mange elever har vært godt rustet med digitale enheter før hjemmeskolen startet i mars, men likevel er det mange som velger å ta i bruk sine private maskiner.

 

I tillegg til at det åpenbart er blitt større fokus på digitale enheter i hjemmeskolen, har også bruken av digitale tjenester økt. Innloggingstjenesten Feide viser antall innlogginger på ulike digitale læremidler og tjenester for lærere og elever. Her viser trafikktallene at det var markant høyere aktivitet under hjemmeskolen. 

I ukene etter stengingen 12. mars har det vært dobbelt så høy aktivitet på Feide blant elever og lærere enn før stengingen.

Varierende kommunikasjon mellom elev og lærer i hjemmeskolen

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og Oslomet har samarbeidet om en spørreundersøkelse som ble besvart av over 4500 foreldre og foresatte ( les også på forskning.no). Et av funnene var at flere uttrykte at det å ta rollen som lærer for egne barn var utfordrende. Eksempelvis var det utfordrende å kombinere eget hjemmekontor med barnas hjemmeskole og at de ikke følte seg faglig eller pedagogisk kompetent nok for rollen. 

 

Et annet viktig funn som kom frem er at de yngste elevene har hatt minst kontakt med læreren sin under hjemmeskolen. Jo eldre barna var, jo mer kontakt og jevnlig oppfølging hadde de med læreren sin. 

NIFU har også sett på kommunikasjon i hjemmeskolen. De har blant annet undersøkt hvordan kommunikasjonen har foregått og hvor hyppig. Her fikk de svar fra over 2300 lærere. Sending av arbeidsoppgaver og arbeidsplaner digitalt var den aktiviteten som forekom oftest. 

 

60 prosent av lærerne sendte arbeidsoppgaver og -planer til elevene daglig eller flere ganger daglig, mens 36 prosent gjorde dette ukentlig. 


Med tanke på kommunikasjon med foresatte, er det en større andel lærere på barnetrinnet  som oppgir at de er i kontakt daglig eller flere ganger daglig. Omtrent en tredjedel av barneskolelærerne kommuniserte med foresatte gjennom sms, apper eller andre digitale kanaler. 1 av 5 av disse lærere tok kontakt med foresatte gjennom epost. 

Velferdsforskningsinstituttet NOVA har fått svar fra nærmere 13.000 ungdommer (13-19 år) i sin undersøkelse som legger vekt på hvordan unge opplevde månedene med stengte skoler. Undersøkelsen viser blant annet seks av ti elever sier at de har lært litt mindre eller mye mindre enn de pleier. Samtidig oppgir nesten halvparten av elevene at de er ganske eller veldig fornøyd med hjelpen de har fått som lærer. Det er flere elever som er fornøyd på ungdomsskolen enn på videregående skole. Undersøkelsen viser også at de elevene som var mest fornøyd med undervisningen hadde mest kontakt med andre i klassen og også hadde lært mest sammenliknet med tiden før digital hjemmeskole.

I vår egen lærerundersøkelse i FIKS var relasjonen og kommunikasjonen med elevene også et viktig tema. Der kom det frem at de største bekymringene for lærerne var å ikke få kontakt med sårbare elever og at det skulle gå dårlig med elevenes psykiske helse når skolen var stengt. I tillegg poengterer flere lærere at de er avhengig av kommunikasjon ansikt til ansikt med elevene for å ha en god undervisningspraksis. Det var mange lærere som var lettet over at skolene nå hadde gjenåpnet slik at de kunne møte elevene igjen.

Når får vi vite noe mer?

Det finnes nå store mengder med forskningsdata fra tusenvis av elever, lærere og foresatte hos ulike institusjoner rundt om i landet. Noe av det har vi allerede fått innsikt i, men det er fortsatt mye forskningsdata som skal systematiseres og analyseres. 

 

Vi arbeider med en oppdatert oversikt av dette forskningsfeltet, som etter planen skal publiseres i Bedre skole i slutten av august. 

Vil du vite mer om læring og undervisning under hjemmeskolen?

Mange har nok sett at det har vært mye engasjement rundt hjemmeskolen. Det la vi i FIKS også merke til. Derfor hadde vi et eget webinar om digital læring og undervisning og hva forskningen sier her. Webinaret var 25. mai, og er nå tilgjengelig som opptak.

 

Del 1 tar for seg den norske forskningen som har blitt gjort de siste månedene, mens del 2 gir oss et internasjonalt perspektiv på digital læring og undervisning (del 2 foregår på engelsk).

 

Hvis du ønsker å lese mer om foreløpige funn fra ulike prosjekter kan du lese disse sakene:

Emneord: Hjemmeskole, digital undervisning, Læring Av Frida Thuen, prosjektleder og Øystein Gilje, faglig leder
Publisert 4. juni 2020 11:11 - Sist endret 30. sep. 2022 11:00