Forskning og kompetanseutvikling – svenske og norske løsninger

Samarbeid mellom akademia og praksisfeltet er viktig i alle de nordiske land. I Sverige satses det på utdanning, læring og forskning i ordningen ULF (Utbildning, Lärande, Forskning). FIKS har sett nærmere på hva som kjennetegner den svenske ordningen, og hva som skiller den fra den norske dekomp.

To personer som samarbeider.

Foto: Colourbox.com

I 2017 ga den svenske regjeringen fire universiteter (Göteborgs universitet, Karlstads universitet, Umeå universitet og Uppsala universitet) i oppdrag å gjennomføre en forsøksvirksomhet. I likhet med dekomp i Norge er målet å skape mer langsiktig samarbeid mellom UH-sektoren, praksisfeltet og lærerutdanningen.

Gjennom utprøving av nye modeller for mer praksisnær forskning, skal ULF bidra til at praksisene i skolen hviler på en «vetenskaplig grund och beprövad erfarenhet”. Modellene for samarbeid om praksisnær forskning er ment å styrke kunnskapen og kompetansen til skoleeier, skolene, akademia og lærerutdanningene. Dette ligner på den norske ordningen, men det er ulike vektlegginger av hvordan forskningen er integrert i satsingene.

ULF har siden 2019 vært gjenstand for evaluering av norske forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og OsloMet. Nylig kom den tredje evalueringsrapporten om ULF ut.

Portrettbilde av Marte Lorentzen.
Artikkelen er skrevet av Marte Lorentzen, forsker i FIKS. Foto: Øystein Gilje/UiO.

Her viser forskerne hva som skal til for å skape gode samarbeidsmodeller. En viktig faktor er at forskerne i ULF har solid erfaring med praksisnær forskning, og at forskningen skjer på skolenes/lærernes premisser. Skoleeier ser i en del tilfeller også ut til å spille en sentral rolle, blant annet ved å forankre den praksisnære forskningen i skoleeiers strategier. I tillegg viser evalueringen at kombinasjonsstillinger, der skoleledere eller lærere med doktorgrad både forsker og underviser, kan bidra til å knytte akademia tettere sammen med arbeidet i skolen. Slike stillinger kan også føre til større grad av likeverdighet mellom de to aktørene.

Likheter mellom svenske ULF og norske dekomp

Overordnet sett har ULF og dekomp en rekke likheter:

  • Begge ordningene har til hensikt å styrke samarbeidet mellom UH-sektoren og skoleeiere, der partnerskapene er ment å være varige.
  • I både ULF og dekomp skal arbeidet også ta utgangspunkt i lokale behov i praksisfeltet.
  • I tillegg har begge ordningene mål om å utvikle lærerutdanningene.
  • Nylig ble det også bestemt at ULF skal videreføres og at det skal gis finansiering til dette. Heller ikke den norske kompetanseordningen dekomp har en sluttdato.

Forskjeller i ansvar og midler til forskning 

Selv om likhetene mellom ULF og dekomp er mange, er en hovedforskjell mellom ULF og dekomp hvem som har det overordnede ansvaret for ordningene. I den norske ordningen er dette organisert gjennom søknader til statsforvalteren, der Høgskolen på Vestlandet (HVL) koordinerer kompetansenettverket for UH-institusjonene.

Sverige har på sin side en litt annen organisering. I Sverige er ordningen drevet av de fire universitetene i Umeå, Göteborg, Uppsala og Karlstad. Selv om disse har det overordnede ansvaret, er andre høyskoler og universiteter med lærerutdanning tilknyttet ett av de fire universitetene. I dag er det totalt 25 høyskoler og universiteter som deltar i ordningen i Sverige

Den svenske ordningen har et særlig fokus på praksisnær forskning.

I tillegg har den svenske ordningen et særlig fokus på praksisnær forskning. Dette innebærer at svenske lærere er ment å bidra i utformingen og gjennomføringen av ulike forskningsprosjekter. Selv om denne typen lærerdeltakelse også er mulig å initiere i dekomp, er det i Norge ikke satt av midler til forskning for lærere og forskere i UH-sektoren.

Om artikkelen

  • FIKS har valgt å bruke strategiske, interne midler for å samle og evaluere forskning som kan være relvant for arbeidet med dekomp.
  • Marte Lorentzen, som har levert den første doktorgradsavhandlingen om lærerspesialister i norsk skole, arbeider i en deltidsstilling for FIKS i 2021. Les mer om Marte på FIKS sine ansatt-sider. 
  • Gjennomgangen av ULF-satsingen i Sverige er en del av hennes arbeid for FIKS finansiert av interne midler ved UiO.

Nyttige lenker 

Av Marte Lorentzen. Red.: Roshenek Bagharzadeh
Publisert 29. apr. 2021 10:21 - Sist endret 29. apr. 2021 21:02