Marianne Ødegaard

• Mkimbili, Selina Thomas & Ødegaard, Marianne (2020). Inquiry-based science teaching in community secondary schools in Tanzania: role played by the language of instruction. Cultural Studies of Science Education.  ISSN 1871-1502.  15, s 1121- 1142 . doi: 10.1007/s11422-020-09973-9
• Sjøberg, Mari; Gregers, Tone Fredsvik; Ødegaard, Marianne & Tsigaridas, Kristin Glørstad (2020). Biologilæreres kryssing av kulturgrenser– fra en naturvitenskapelig kultur til en skolekultur. Nordic Studies in Science Education.  ISSN 1504-4556.  16(1), s 52- 66 . doi: 10.5617/nordina.6518 Full text in Research Archive.
• Knain, Erik & Ødegaard, Marianne (2019). Naturfagets rolle i bærekraftdidaktikk, I: Ole Andreas Kvamme & Elin Sæther (red.),  Bærekraftdidaktikk.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2427-2.  Kapittel 7.  s 135 - 151
• Knain, Erik & Ødegaard, Marianne (2018). The Implementation of Scientific Literacy as Basic Skills in Norway After the School Reform of 2006, In Kok-Sing Tang & Kristina Danielsson (ed.),  Global Developments in Literacy Research for Science Education.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-69196-1.  Chapter 2.  s 15 - 28
• Mahan, Karina Rose; Brevik, Lisbeth M. & Ødegaard, Marianne (2018). Characterizing CLIL teaching: new insights from a lower secondary classroom. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism.  ISSN 1367-0050.  s 1- 18 . doi: 10.1080/13670050.2018.1472206 Full text in Research Archive. Show summary

  As a bilingual teaching method, Content and Language Integrated Learning (CLIL) is growing in popularity in Europe and research has primarily focused on (language) learning outcomes. Few studies have identified what characterizes teaching in the CLIL classroom in terms of content and language integration. Studying how CLIL is practiced is vital to understanding how it works and how students can benefit from it. In this study, we filmed and observed CLIL lessons in science and mathematics in a 9th grade, Norwegian CLIL class offering subjects in English. The present study uses The Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO) to analyze video-recordings of CLIL lessons in science and mathematics, emphasizing a within-CLIL focus, and compared this with the English language teaching in the same class, as a baseline. Our findings indicate content-driven and intellectually challenging CLIL teaching with clear instructional explanations and systematic language support. English was used as frequently in the CLIL teaching as in the English teaching. Content and language were clearly integrated in the observed CLIL lessons, underscoring that the CLIL teachers successfully conveyed their subject in the target language.

• Nylehn, Jorun & Ødegaard, Marianne (2018). The "species" concept as a gateway to nature of science. Species concepts in Norwegian textbooks. Science & Education.  ISSN 0926-7220.  27(7-8), s 685- 714 . doi: 10.1007/s11191-018-0007-7
• Ødegaard, Marianne (2018). Inquiry-Based Science and Literacy: Improving a Teaching Model Through Practice-Based Classroom Research, In Kok-Sing Tang & Kristina Danielsson (ed.),  Global Developments in Literacy Research for Science Education.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-69196-1.  Kap 16.  s 261 - 280
• Knain, Erik; Fredlund, Tobias; Furberg, Anniken Larsen; Mathiassen, Ketil; Remmen, Kari Beate & Ødegaard, Marianne (2017). Representing to learn in science education: Theoretical framework and analytical approaches. Acta Didactica Norge.  ISSN 1504-9922.  11(3), s 22 . doi: 10.5617/adno.4722 Full text in Research Archive.
• Mkimbili, Selina Thomas; Tiplic, Dijana & Ødegaard, Marianne (2017). The role played by contextual challenges in practising inquiry-based science teaching in Tanzania secondary schools. African Journal of Research in Mathematics, Science and Technology Education (AJRMSTE).  ISSN 1811-7295.  21(2), s 211- 221 . doi: 10.1080/18117295.2017.1333752
• Mkimbili, Selina Thomas & Ødegaard, Marianne (2017). Student Motivation in Science Subjects in Tanzania, Including Students’ Voices. Research in Science Education.  ISSN 0157-244X.  s 1- 25 . doi: 10.1007/s11165-017-9677-4
• Olufsen, Magne; Karlsen, Solveig & Ødegaard, Marianne (2017). Endringer i lærerstudenters kompetanser? En casestudie fra en ny lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet. Nordic Studies in Science Education.  ISSN 1504-4556.  13(2), s 117- 133 . doi: 10.5617/nordina.3140 Full text in Research Archive.
• Frøyland, Merethe; Remmen, Kari Beate; Mork, Sonja Merethe; Ødegaard, Marianne & Christiansen, Torgeir (2015). Researching science learning from students'view : the potential of headcam. Nordic Studies in Science Education.  ISSN 1504-4556.  11(3), s 249- 267 . doi: 10.5617/nordina.1424
• Haug, Berit Synnøve & Ødegaard, Marianne (2015). Formative Assessment and Teachers’ Sensitivity to Student Responses. International Journal of Science Education.  ISSN 0950-0693.  37(4), s 629- 654 . doi: 10.1080/09500693.2014.1003262
• Klette, Kirsti & Ødegaard, Marianne (2015). Instructional Activities and Discourse Features in Science Classrooms: Teacher Talking and Students Listening or...?, In  Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMSS.  Springer Publishing Company.  ISBN 978-3-319-17301-6.  Chapter 2.  s 17 - 31
• Sørvik, Gard Ove; Blikstad-Balas, Marte & Ødegaard, Marianne (2015). "Do Books Like These Have Authors?" New Roles for Text and New Demands on Students in Integrated Science-Literacy Instruction. Science Education.  ISSN 0036-8326.  99(1), s 39- 69 . doi: 10.1002/sce.21143
• Ødegaard, Marianne (2015). Science Theater/Drama, In Richard Gunstone (ed.),  Encyclopedia of Science Education.  Springer.  ISBN 978-94-007-2149-4.  Kapittel.  s 928 - 930
• Ødegaard, Marianne (2015). Teacher Commitments: Love and Duty in Science Education, In  Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMSS.  Springer Publishing Company.  ISBN 978-3-319-17301-6.  Chapter 12.  s 181 - 193
• Ødegaard, Marianne; Arnesen, Nina Elisabeth & Klette, Kirsti (2015). Talk and Use of Language i the Sciene Classroom: Characteristic Features, In  Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMSS.  Springer Publishing Company.  ISBN 978-3-319-17301-6.  Chapter 7.  s 101 - 112
• Ødegaard, Marianne; Arnesen, Nina Elisabeth & Klette, Kirsti (2015). Talk and Use of Language in the Science Classroom: Characteristic Features, In  Teaching and Learning in Lower Secondary Schools in the Era of PISA and TIMSS.  Springer Publishing Company.  ISBN 978-3-319-17301-6.  Chapter 7.  s 101 - 112
• Ødegaard, Marianne; Haug, Berit Synnøve; Mork, Sonja Merethe & Sørvik, Gard Ove (2015). Budding Science and Literacy. A Classroom Video Study of the Challenges and Support in an Integrated Inquiry and Literacy Teaching Model. Procedia - Social and Behavioral Sciences.  ISSN 1877-0428. . doi: 10.1016/j.sbspro.2014.12.674
• Haug, Berit Synnøve & Ødegaard, Marianne (2014). From Words to Concepts: Focusing on Word Knowledge When Teaching for Conceptual Understanding Within an Inquiry-Based Science Setting. Research in Science Education.  ISSN 0157-244X.  44(5), s 777- 800 . doi: 10.1007/s11165-014-9402-5
• Ødegaard, Marianne; Haug, Berit Synnøve; Mork, Sonja M & Sørvik, Gard Ove (2014). Challenges and Support When Teaching Science Through an Integrated Inquiry and Literacy Approach. International Journal of Science Education.  ISSN 0950-0693.  36(18), s 2997- 3020 . doi: 10.1080/09500693.2014.942719
• Klette, Kirsti & Ødegaard, Marianne (2012). "Teaching Activities and Language use in Science Classrooms, In Doris Jorde & Justin Dillon (ed.),  Science Education Research and Practice in Europe. Retrospective and Prospective.  Brill|Sense.  ISBN 978-94-6091-898-8.  kap 8.  s 181 - 202
• Ødegaard, Marianne (2012). Lærerengasjement: plikt og kjærlighet i naturfagsundervisningen, I: Therese Nerheim Hopfenbeck; Marit Kjærnsli & Rolf Vegar Olsen (red.),  Kvalitet i norsk skole: Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læringsutbytte og undervisning.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02004-4.  Kapittel 17.  s 204 - 254
• Ødegaard, Marianne & Arnesen, Nina Elisabeth (2010). Hva skjer i naturfagklasserommet? resultater fra en videobasert klasseromsstudie; PISA+. Nordic Studies in Science Education.  ISSN 1504-4556.  6(1), s 16- 32
• Ødegaard, Marianne (2007). Naturfag til nytte og glede! Naturvitenskapelig allmenndannelse ved dramatiske hjelpemidler. Nordic Studies in Science Education.  ISSN 1504-4556.  (1), s 76- 85
• Ødegaard, Marianne (2006). PISA+: A research project to pursue problematic PISA findings in the Norwegian context. Nordic Studies in Science Education.  ISSN 1504-4556.  (4), s 85- 88
• Ødegaard, Marianne (2004). Naturvitenskapelig allmenndannelse til nytte og glede! Ved hjelp av dramatiske opplevelser i naturfag, I: Ellen Karoline Henriksen & Marianne Ødegaard (red.),  Naturfagenes didaktikk - en disiplin i forandring? Det 7. nordiske forskersymposiet om undervisning i naturfag i skolen.  Cappelen Damm Høyskoleforlaget.  ISBN 82-7634-568-9.  VI: Alternative undervisningsformer og læringsmodeller.  s 683 - 695 Show summary

  Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Under 10 prosent av alle elever tar en videre naturvitenskapelig utdannelse. Bør ikke skolens naturfag danne en plattform for alle menneskers videre befatning med naturvitenskap? Det kan enten være å gjøre seg opp en mening om vitenskapelig utvikling, kunne gjøre seg personlig glede og nytte av naturvitenskap for å leve et bedre liv, eller være med på å utvikle ny vitenskap. Med utgangspunkt i mitt doktorarbeid om blant annet lekfolks forståelse av bioteknologi, skisseres hvordan utradisjonelle undervisningsmetoder, demokratisk perspektiv og glede og undring kan danne grunnlag for et allmenndannende naturfag. Drama og rollespill er eksempelvis gode metoder til å øke elevenes handlingskompetanse og allmenndannelse i naturfag. Det vises til en analyse av dialogen i et rollespill om bioteknologi, hvor vi ser sammenheng mellom etisk refleksjon, forståelse for det faglige diskusjonsgrunnlaget og gleden over et personlig engasjement. Nytte og glede i et allmenndannende naturfag blir diskutert.

• Ødegaard, Marianne (2004). Problem-based learning as a method of teaching bioethics -as told by a science educator, In  How to best teach bioethics. Report from a workshop March 2003 organised by The Nordic Committee on Bioethics and NorFA.  Nordisk ministerråd.  ISBN 92-893-1005-7.  Kap. 12.  s 121 - 131
• Ødegaard, Marianne (2003). Dramatic Science. A Critical Review of Drama in Science Education. Studies in science education.  ISSN 0305-7267.  39, s 75- 102
• Wagner, Wolfgang; Kronberger, Nicole; Allum, Nick; Cheveigné, Suzanne de; Diego, Carmen; Gaskell, George; Heinssen, Marcus; Midden, Cees; Ødegaard, Marianne; Öhman, Susanna; Rizzo, Bianca; Rusanen, Timo & Stathopoulou, Angeliki (2002). Pandora's genes - images of genes and nature, In Martin W. Bauer & George Gaskell (ed.),  Biotechnology - The Making of a Global Controversy.  Cambridge University Press.  ISBN 0-521-77317-2.  s 244 - 276 Show summary

  This chapter demonstrates the representations that underpin attitudinal judgements of biotechnology. Wagner et al. investigate this with data from a Eurobarometer survey, where they use a particular type of data, free associations. Respondents were asked to answer the open question "What comes to mind when you think about modern biotechnology in a broad sense, that is including genetic engineering?" The authors systematically analysed several thousand answers to this question as an index of common sense in Austria, UK, France, Germany, Norway and Sweden. The idea is that discursive frames evidence the process of symbolic coping by which the public takes up the challenge of biotechnology in different contexts. The ambiguous evaluation evident in the data is related to the images of biotechnology: curing diseases, unnatural food, diagnostic testing and monsters. The identification of general images of biotechnology is complemented by particular national images with iconic quality.

• Ødegaard, Marianne & Øiestad, Per Arne (2002). "Gen-Gangere". Exploring the borderland of knowledge, biotechnology and Henrik Ibsen's dramatic world. NJ (Drama Australia journal).  ISSN 1445-2294.  26(1), s 91- 101 Show summary

  Abstract The liberal arts and science has traditionally been seen as two very different arenas, where scientists and artists perform dissimilar work. We often say they belong to unlike cultures. Art and science education seem to have adopted this main comprehension. We assert that there are perhaps more likenesses between the two than traditionally assumed. Imagination plays a critical role in the process of learning. Learning an art form like drama or learning science both requires imagination. Doing art and doing science are equally dependent of creativity. Can these two arenas mutually help and inspire each other? The purpose of this paper is to give a picture of a project that is built on a collaboration between a drama educator, his drama students in upper secondary school, and a science education researcher. Using results from research on public understanding of biotechnology, Henrik Ibsen's dramatic works, and the students' own understandings of science, a dramatic presentation was produced. The play was first thought to be a dramatic mediation of research, but has become much more. The production was based and dependent on the drama students' imaginative and critical reflections, and their creativeness. The paper also includes student reflections of the whole Gen-Gangere process.

View all works in Cristin

• Ødegaard, Marianne; Haug, Berit S; Mork, Sonja Merethe & Sørvik, Gard Ove (2016). På forskerføtter i naturfag. Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02435-6.  170 s.
• Henriksen, Ellen Karoline & Ødegaard, Marianne (red.) (2004). Naturfagenes didaktikk - en disiplin i forandring? Det 7. nordiske forskersymposiet om undervisning i naturfag i skolen. Cappelen Damm Høyskoleforlaget.  ISBN 82-7634-568-9.  756 s. Show summary

  Naturfagdidaktikk er et ungt og lite kjent fagområde i nordisk sammenheng, og som forskningsområde er det stadig under utvikling. Av natur er det tverrfaglig og trekker på felter som pedagogikk, vitenskapsfilosofi, sosiologi, antropologi, psykologi og selvfølgelig naturvitenskapen selv. I denne boka presenteres utvalgte, bearbeidede bidrag fra Det 7. nordiske forskersymposiet om undervisning i naturfag i skolen. Boka representerer bredden i nordisk forskning innen naturfagdidaktikk. Følgende temaer blir belyst: Naturvitenskapelig allmenndannelse og naturfagenes kultur, Naturfagene i endring � teoretiske perspektiver, Elevers forståelse og læringsprosesser, Elevers holdninger og valg, Læring utenfor klasserommet, Alternative undervisningsformer og læringsmodeller og Praktisk/eksperimentelt arbeid

View all works in Cristin

• Misund, Stig; Strand, Jo Espen Tau & Ødegaard, Marianne (2021). Student questioning generated from an inquiry of an authentic reindeer head.
• Ødegaard, Marianne; Kjærnsli, Marit; Karlsen, Solveig; Kersting, Magdalena; Lunde, Mai Lill Suhr; Olufsen, Magne & Sæleset, Johannes (2021). Tett på naturfag i klasserommet (Linking Instruction in Science & Student Impact).
• Brevik, Lisbeth M.; Doetjes, Gerke; Bakken, Jonas; Baran, Mukadder; Beiler, Ingrid Rodrick; Brkan-Musad, Altijana; Buchholtz, Nils; Hartvigsen, Kirsten Marie; Ødegaard, Marianne & Aashamar, Peter Nicolai (2020). Tospråklig opplæring på fagenes premisser. Rapport fra evalueringen av tospråklig opplæring i skolen (ETOS-prosjektet).. Full text in Research Archive.
• Karlsen, Solveig; Suhr Lunde, Mai Lill; Kjærnsli, Marit; Narvhus, Eva Kristin; Sæleset, Johannes & Ødegaard, Marianne (2019). Utforskende aktiviteter og lærerens rolle på barne- og ungdomstrinnet. LISSI – Linking Instruction in Science and Student Impact.
• Kvamme, Ole Andreas; Sæther, Elin & Ødegaard, Marianne (2019). Bærekraftdidaktikk som forskningsfelt. Acta Didactica Norden (ADNO).  ISSN 2535-8219.  13(2) . doi: https://journals.uio.no/adno/issue/view/645
• Kvamme, Ole Andreas; Sæther, Elin & Ødegaard, Marianne (2019, 31. oktober). Nye utgivelser på UV: Bærekraft i alle fag.  Uniforum - nettavis for Universitetet i Oslo.
• Naoufal, Nayla Joelle & Ødegaard, Marianne (2019). Engagement of school science students in an interdisciplinary project interweaving youth culture and environmental issues.
• Sinnes, Astrid Tonette; Knain, Erik; Kolstø, Stein Dankert & Ødegaard, Marianne (2019). Må forstå sammenhengene. Dagsavisen.  ISSN 1503-2892.
• Knain, Erik & Ødegaard, Marianne (2017). The implementation of scientific literacy as basic skills in Norway.
• Mahan, Karina Rose; Brevik, Lisbeth M. & Ødegaard, Marianne (2017). Conference paper: Characterizing the Quality of CLIL Instruction.
• Mahan, Karina Rose; Brevik, Lisbeth M. & Ødegaard, Marianne (2017). Conference paper: The Quality of CLIL Teaching.
• Ødegaard, Marianne (2017). Sustainable drama.
• Ødegaard, Marianne; Boland, Eugene; Chu, Mysa & Kristensen, Heidi (2017). Snapping Stories in Science Local cultures and social media as entry points to science and sustainable education.
• Boland, Eugene; Chu, Mysa; Kristensen, Heidi & Ødegaard, Marianne (2016). Snapping Stories in Science Lokale hverdagskulturer og sosiale medier som inngang til naturfag og bærekraftig utvikling.
• Ødegaard, Marianne & Furberg, Anniken Larsen (2016). REDE – Representasjon og deltakelse i naturfag.
• Ødegaard, Marianne (2015). Bruk av dramaaktiviteter i biologiundervisningen, I: Peter van Marion & Alex Strømme (red.),  Biologididaktikk.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-41930-1.  s 169 - 184
• Ødegaard, Marianne; Haug, Berit S; Mork, Sonja Merethe & Sørvik, Gard Ove (2015). Improving an Inquiry-Based Science and Literacy Teaching Model.
• Ødegaard, Marianne; Haug, Berit S; Mork, Sonja Merethe & Sørvik, Gard Ove (2015). Improving an inquiry-based science and literacy teaching model through research and professional development courses.
• Haug, Berit Synnøve & Ødegaard, Marianne (2014). Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter.
• Ødegaard, Marianne; Haug, Berit Synnøve; Mork, Sonja Merethe & Sørvik, Gard Ove (2014). Challenges and Support when Teaching Science through an Integrated Inquiry and Literacy Approach.
• Haug, Berit Synnøve & Ødegaard, Marianne (2013). Formative Assessment and Teachers' Sensitivity to Student Responses.
• Haug, Berit Synnøve & Ødegaard, Marianne (2013). From words to concepts. Focusing on word-knowledge when teaching for conceptual understanding through science inquiry.
• Haug, Berit Synnøve; Ødegaard, Marianne; Mork, Sonja M & Sørvik, Gard Ove (2013). Teaching science through an integrated science and literacy approach.
• Ødegaard, Marianne; Haug, Berit Synnøve; Mork, Sonja M & Sørvik, Gard Ove (2013). Data as the Source? Challenges and Support in an Integrated Science and Literacy Teaching Model.
• Ødegaard, Marianne; Mork, Sonja M; Frøyland, Merethe & Henriksen, Ellen Karoline (2013). Gratulerer med dagen. Naturfag.  ISSN 1504-4564.  s 2- 3
• Sørvik, Gard Ove; Mork, Sonja M; Haug, Berit Synnøve & Ødegaard, Marianne (2012). Tekster og lesing i naturfag.
• Mork, Sonja M; Erlien, Wenche & Ødegaard, Marianne (2011). How do primary school teachers work with texts and reading in science?.
• Mork, Sonja M; Erlien, Wenche & Ødegaard, Marianne (2011). How do primary school teachers work with texts and reading in science?.
• Mork, Sonja M; Erlien, Wenche & Ødegaard, Marianne (2011). Hvordan jobber lærere på barnetrinnet med tekster og lesing i naturfag?.
• Ødegaard, Marianne & Mork, Sonja M (2011). Hva slags etter- og videreutdanning vil lærere ha? Modell 2: Forskerføttermodellen.
• Ødegaard, Marianne; Møller Andersen, Hanne; Schoultz, Jan; Hultman, Glenn; Lund Nielsen, Birgitte; Löfgren, Ragnhild & Mork, Sonja M (2011). Explora. Koding av elevers og læreres samtaler ved praktisk arbeid i skandinaviske klasserom. Kimen.  ISSN 1890-5137.  2
• Ødegaard, Marianne (2009). Dramatic Science. How Drama Can Play a Role in Promoting Learning and Teaching in Science Education.
• Ødegaard, Marianne (2009). EXPLORA - Nordic project on talking science during explorative work in science classrooms.Exploring interaction -Coding processes of social interaction in explorative work in science education.
• Persson, Per-Edvin; Ødegaard, Marianne & Nielsen, Sigurd Solhaug (2009). Evaluering av vitensenterprogrammet. Ekspertgruppens rapport..
• Klette, Kirsti; Lie, Svein; Ødegaard, Marianne; Anmarkrud, Øistein; Bergem, Ole Kristian; Arnesen, Nina Elisabeth & Roe, Astrid (2008). Rapport fra prosjektet PISA+.
• Mork, Sonja M & Ødegaard, Marianne (2008). Student product. From Information Search on the Internet to Knowledge Integration in Science.
• Ødegaard, Marianne (2008). Love and Duty in Science Education - Teacher Commitments in a Classroom Video Study.
• Ødegaard, Marianne (2008). Love and Duty in Science Education - Teacher Commitments-a classroom video study.
• Ødegaard, Marianne (2007). Teacher Commitments: Love and Duty in Science Education - a Classroom Video Study. Teaching science as an activity system.
• Ødegaard, Marianne (2007). Videostudier i klasserommet - Et glimt inn i prosjektet PISA+. Naturfag.  ISSN 1504-4564.  (3), s 64- 65
• Ødegaard, Marianne; Arnesen, Nina Elisabeth & Klette, Kirsti (2007). "A little green thing” Conceptual Language and Meaning-making in Science Classrooms.
• Ødegaard, Marianne (2006). Dramatiske naturfagtimer om bleier - grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier i naturfagundervisningen. Naturfag.  ISSN 1504-4564.  (2), s 26- 28
• Ødegaard, Marianne (2006). Offering meaning in Science Education – a classroom video study.
• Ødegaard, Marianne & Arnesen, Nina Elisabeth (2006). Categories for video analysis of science classroom activities.
• Eggen, Astrid Birgitte; Flyum, Karl Henrik; Knain, Erik & Ødegaard, Marianne (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag: metoder og perspektiver. Show summary

  Fire bidrag: 1. Bleieforskningskonferanse - om å skrive vitenskapelig 2. Noen grunnleggende trekk ved naturfaglig språk. 3. Skolelaboratoriet er også et skriveverksted. 4. Faglig identitet og skriving som grunnleggende ferdighet.

• Klette, Kirsti; Lie, Svein; Anmarkrud, Øistein; Arnesen, Nina Elisabeth; Bergem, Ole Kristian; Ødegaard, Marianne & Zachariassen, Jo-Rasmus Holt (2005). Categories for video analysis of classroom activites with a focus on the teacher.
• Ødegaard, Marianne (2005). Et møte med virkeligheten i klasserommet? Bruk av drama i matematikkundervisningen.
• Ødegaard, Marianne (2005). Gir de nye læreplanene svar på dagens utfordringer i biologifaget?.
• Ødegaard, Marianne & Arnesen, Nina Elisabeth (2005). Knowledge and meaning in mathematics, science and reading. A presentation of a research project: PISA +.
• Ødegaard, Marianne & Kjærnsli, Marit (2005). Hva gør vi nu, lille du? PISA og PISA+ ~ et eksempel på hvordan man kan følge opp en stor kvantitativ studie.
• Lie, Svein & Ødegaard, Marianne (2004). Orientering om prosjektet PISA+.
• Ødegaard, Marianne (2003). Et møte med virkeligheten i klasserommet?. Show summary

  Bruk av drama i naturfag- og biologiundervisningen. Tips til hvordan man kan variere undervisningen i naturfag og biologi ved å bruke dramaaktiviteter. Drama kan for eksempel hjelpe til med å sette naturvitenskap inn i virkelighetsnære kontekster, den kan bidra til å skape meningsfulle etiske diskusjoner, og den kan visualisere naturvitenskapelige modeller. Ulike aktiviteter vil bli presentert og demonstrert. Forskning på området vil bli berørt.

• Ødegaard, Marianne (2002). Drama i naturvetenskap. Show summary

  Bruk av drama i naturfag- og biologiundervisningen. Tips til hvordan man kan variere undervisningen i naturfag og biologi ved å bruke dramaaktiviteter. Drama kan for eksempel hjelpe til med å sette naturvitenskap inn i virkelighetsnære kontekster, den kan bidra til å skape meningsfulle etiske diskusjoner, og den kan visualisere naturvitenskapelige modeller. Ulike aktiviteter vil ble presentert og demonstrert. Forskning på området ble berørt.

• Ødegaard, Marianne (2002). Drama i naturvetenskap. Show summary

  Bruk av drama i naturfag- og biologiundervisningen. Tips til hvordan man kan variere undervisningen i naturfag og biologi ved å bruke dramaaktiviteter. Drama kan for eksempel hjelpe til med å sette naturvitenskap inn i virkelighetsnære kontekster, den kan bidra til å skape meningsfulle etiske diskusjoner, og den kan visualisere naturvitenskapelige modeller. Ulike aktiviteter vil ble presentert og demonstrert. Forskning på området ble berørt.

• Ødegaard, Marianne (2002). Drama i naturvetenskaplig undervisning. Show summary

  Om hvordan drama kan bli brukt i naturfagundervisning og i fagdidaktisk forskning.

• Ødegaard, Marianne (2002). GENE-GHOSTS EXPLORING THE BORDERLAND OF KNOWING, BIOTECHNOLOGY AND HENRIK IBSEN'S DRAMATIC WORLD. Show summary

  Abstract The liberal arts and science has traditionally been seen as two very different arenas, where scientists and artists perform dissimilar work. We often say they belong to unlike cultures. Art and science education seem to have adopted this mainstream comprehension. It is asserted here that there are perhaps more likenesses between the two than traditionally assumed. Imagination plays a critical role in the process of learning. Learning an art form like drama or learning science both requires imagination and creativity. Can these two arenas mutually help and inspire each other? The purpose of this paper is to shed light on my doctoral dissertation by giving a picture of a project built on a collaboration between a drama educator, his drama students in upper secondary school, and a science education researcher. A dramatic presentation, Gene-Ghosts, was produced by using results from my research on public understanding of biotechnology and science education, Henrik Ibsen's dramatic works, and the students' own understandings of science. Research results show that respondents to a survey demonstrate a complicated relationship to modern biotechnology. Philosophical and ethical issues are frequently mentioned as the reasons for such perceptions. It is suggested that science educators take this picture into consideration. This survey data serve as a basis for the Gene-Ghosts project. Further in my doctoral study, an analysis of a role-play about genetic testing indicates that in a contextualized and personalized situation scientific issues are discussed in ways where the learners' imagination is encouraged and different views and arguments are revealed. The analysis also indicates that the ethical discussion depends on the scientific knowledge available to the learners at the time of the deliberations. With Gene-Ghosts as an example, I seek to inform and transform ideas of science education by exploring knowledge of public understanding of science, together with knowledge of the value of drama in the teaching-learning process. The vision I propose is a critical science education that is inclusive of all students. The prediction is that a combination of an active experience and personal, critical reflection will empower learners in science education. It is suggested that with professional guidance, learners may reflect on a drama experience and relate personally to the scientific issue involved.

• Ødegaard, Marianne (2002). Naturfag til nytte og glede!. Show summary

  Sammendrag: Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Under 10 prosent av alle elever tar en videre naturvitenskapelig utdannelse. Bør ikke skolens naturfag danne en plattform for alle menneskers videre befatning med naturvitenskap? Det kan enten være å gjøre seg opp en mening om vitenskapelig utvikling, kunne gjøre seg personlig glede og nytte av naturvitenskap for å leve et bedre liv, eller være med på å utvikle ny vitenskap. Med utgangspunkt i mitt doktorarbeid om blant annet lekfolks forståelse av bioteknologi, skisseres hvordan utradisjonelle undervisningsmetoder, demokratisk perspektiv og glede og undring kan danne grunnlag for et allmenndannende naturfag. Drama og rollespill er eksempelvis gode metoder til å øke elevenes handlingskompetanse og allmenndannelse i naturfag. Det vises til en analyse av dialogen i et rollespill om bioteknologi, hvor vi ser sammenheng mellom etisk refleksjon, forståelse for det faglige diskusjonsgrunnlaget og gleden over et personlig engasjement. Nytte og glede i et allmenndannende naturfag blir diskutert.

• Ødegaard, Marianne (2002). Å kommunisere naturvitenskap ved hjelp av drama. Show summary

  Å kommunisere naturvitenskap ved hjelp av drama Til hva kan drama bidra i naturfaget? naturvitenskapelige produkter, prosesser, i samfunnssammenheng, å vite om naturen? Hvorfor kan drama bidra i naturfag? Kultursensitiv undervisning, refleksjonsmulighet, situerer læringssituasjonen, inkluderende av natur Hvordan kan drama bidra i naturfag? Ulike dramametoder (lærer-i-rolle, rollespill¿) Til hva kan drama bidra? Dramatiske modeller av naturvitenskapelig kunnskap Dramatisk simulering av naturvitenskapelige prosesser for å forstå ¿the nature of science¿ Dramatisk spill om naturvitenskap i en samfunnsmessig (personlig) kontekst (inndelt etter Sjøberg 1998)

• Ødegaard, Marianne (2001). The Drama of Science Education How public understanding of biotechnology and drama as a learning activity may enhance a critical and inclusive science education. Show summary

  Presentasjon av mitt dr.scient. arbeid.

• Ødegaard, Marianne (2001). The Drama of Science Education How public understanding of biotechnology and drama as a learning activity may enhance a critical and inclusive science education. Show summary

  Presentasjon av mitt dr.scient. arbeid.

• Ødegaard, Marianne & Kyle, William C. Jr. (2000). Imagination and Critical Reflection: Cultivating a Vision of Scientific Literacy. Show summary

  Imagination plays a critical role in the process of learning. Further, when learners come together, they have the potential to reveal themselves as subjects, as unique individuals. The educational value of imagination and student disclosure is seldom tapped in a curriculum oriented toward cultural reproduction and transmission of knowledge. Herein, we argue that the essence of the curriculum ought to be transformed to focus upon the "life of the mind" in which we find ways to integrate our notions of community, collaborative action, and critical reflection. In essence, from a pedagogical perspective, we will engage in an ideological critique of the science teaching-learning process and offer recommendations for how science education can be transformed to serve the emancipatory interests of learners. A biotechnology role play, which was conducted in a Norwegian high school with 18-19 year olds is deconstructed from the perspective of critical theory and educational research. In the spirit of critical reflection and emancipatory action, discussion focuses upon cultivating a vision of scientific literacy in which students are active agents in a teaching-learning process oriented toward the public understanding of science and social change.

• Ødegaard, Marianne & Kyle, William C. Jr. (2000). Linking science, theatre and development in Africa. Show summary

  Linking science, theatre and development in Africa. Presenting a study of the use of role-play about genetic testing from a Norwegian upper secondary school in science education, and linking it to ideas of theatre for development in Africa. Both with a basis in empowering pedagogy for social justice.

• Ødegaard, Marianne (1999). Drama i miljøundervisningen. Et møte med virkeligheten. Show summary

  Målet med presentasjonen er å vise hvordan dramapedagogiske metoder med fordel kan brukes i miljøundervisningen i naturfag, og på den måten kanskje bidra til et naturfag i bærekraftig utvikling? (=sustainable science) Jeg vil dra veksler på noen av de nyeste retningene eller teoriene innen naturfagdidaktikk forskningene, og imøtekomme disse med argumenter for bruk av drama i undervisningen. Det er en metode hvor elevene kan møte og forstå naturvitenskapens vesen på uten samtidig å føle seg forpliktet til å ta inn over seg hele naturvitenskapens måte å forstå verden. Den kan bidra til å gi elevene et personlig og meningsfylt forhold til naturfaget/ miljøundervisningen ved at man i tillegg til det kognitive også tar i bruk affektive og empatiske dimensjoner i læringssituasjonen. Man rekontekstualiserer det naturvitenskapelige innholdet til spesifikke situasjoner fra virkeligheten som man tar med seg inn i klasserommet og 'øver' seg på. (Dette er vel gjort en del i MUVIN prosjektet.) Min påstand er at man får en bærekraftig naturfagundervisning fordi flere områder av hjernen tas i bruk i forbindelse med læringen slik at det blir lettere å gå inn i og huske.

• Ødegaard, Marianne (1999). Drama i naturfagundervisningen. Show summary

  Workshop: Eksempler på dramateknikker brukt i naturfaglig sammenheng. Deltakerene vil få prøve ut og se eksempler på noen av dramateknikkene som presenteres i forelesningen, bl.a. rollespill.

• Ødegaard, Marianne (1999). Dramatic Science. How Drama can promote Sustainability in Science Education. Show summary

  Drama is not the answer of all problems in science education. But it is possible that using drama methods may to some extent promote a sustainable and culture sensitive science education. It is the nature of drama to create fictitious worlds. In science this can be used to create and substantiate subcultures. Taking on roles is a main activity in drama, but it is also well known for most of us. In science, roles can be utilized to make explicit and facilitate border crossing. The pedagogical advantage of drama is the possibility to step out of role and reflect at distance on personal experience, which gives occasion for metacognition with empathy. To learn about science in the context of society, drama can be used for making simulations of the 'real everyday world', where science is recontexualised for specific purposes, and where students experience using both cognitive, affective and active aspects of learning.

• Ødegaard, Marianne (1999). Genteknolgi, etikk og rollespill. Show summary

  Genteknologi, etikk og rollespill som del av det NFR-støttede prosjektet 'Naturvitenskap, Teknologi og Allmenndannelse.' Begrunnelser og teorigrunnlag. Gentknologi pga. stor aktualitet og et område med stor interaktivitet mellom naturvitenskap og teknologi. Etikk, fordi det setter naturvitenskap og i dette tilfelle genteknologi, inn i en større samfunnsmessig sammenheng og gir god motivering for læring. Rollespill fordi det gir mulighet for å simulere virkelighetsnære situasjoner, noe som setter naturfag inn i en samfunnsmessig kontekst. Samtidig gir rollespill elever anledning til å gå inn i og utforske naturvitenskapelige roller uten nødvendigvis å stå inne for alt som en slik rolle innbærer.

View all works in Cristin