Lisbeth M. Brevik er førsteamanuensis i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Hun har samlet inn data om hvordan 10 331 elever som går førsteåret i videregående skole leser på norsk og engelsk.
Kritisk dårlig i norsk – men bra i engelsk
Blant elevene som har tatt leseprøven i både norsk og engelsk, viser sammenligningen av leseferdigheter og tekstforståelse hos elever på vg1 i videregående skoler over hele landet, at en gruppe elever gjør det kritisk dårlig når de leser på norsk, samtidig som de leser klart bedre på engelsk.
– Vi ser at 74 prosent av elevene leser relativt likt på begge språk. Er elevene svake lesere i norsk, så er de ofte svake lesere i engelsk. Scorer eleven høyt i det ene faget, scorer de ofte også høyt i det andre. Disse funnene stemmer med internasjonal leseforskning.
– Det som imidlertid er oppsiktsvekkende er at det er en gruppe på 4,5 % som scorer under kritisk grense når de leser på i norsk, men samtidig hadde en score på 60 % eller mer på leseprøven i engelsk. Dette er oppsiktsvekkende blant annet fordi de fleste av disse elevene har norsk som sitt førstespråk, sier Brevik.
Les også: Avgjørende at elever ser nytten av egen læring
Velger engelsk som fritidsspråk
Brevik har også foretatt intervjuer med noen av disse elevene, for å finne ut hva det kunne skyldes at de er mye bedre lesere i engelsk enn i norsk. Elevene Brevik har intervjuet bekrefter også selv at de oppfatter at de er bedre i engelsk enn i norsk.
– Dette forklarer de med at de utenom skolen velger seg engelsk som sitt fritidsspråk.
Mye tid på dataspill
Elevene forteller at de i gjennomsnitt bruker mer enn tre timer daglig på spill på nettet. Kun en sa at han spilte daglig, men mindre enn tre timer. I tillegg ser de på engelske og amerikanske filmer og tv-serier, både med og uten undertekst. De lytter på engelsk musikk og de leser nyheter på engelsk daglig.
– Det er viktig å få et mer helhetlig bilde av elevenes kompetanse enn bare å få fanget opp svake elevresultater. Da er det også avgjørende å få frem om det er andre sider disse elevene er sterke på. Slik kan vi få muligheten til å bygge på styrker i elevens kompetanse, sier Brevik.
– Hvordan kan skolene og lærerne benytte seg av dette?
– Undersøkelsen kan tyde på at dataspilling på fritiden også har positiv påvirkning på skoleprestasjoner.
– Det finnes mange dataspill som er laget for undervisning som kan være relevant å vurdere om man kan bruke. I tillegg er det viktig å trekke elevenes interesser inn i undervisningen og på den måten gjøre engelskundervisningen relevant for elevene. De må bli bevisste på hvorfor engelsk er nyttig for dem og hvorfor de selv ønsker å utvikle sine språkferdigheter. Lærere kan gjerne diskutere dette med elevene og ikke minst hvorfor engelsk er et viktig språk for dem.