Er naturfag i trøbbel?

En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.

Elever og lærer utfører og en fjernstyrt robot i klasserommet. Foto.

Resultatene fra TIMSS2019 i naturfag gjør at vi bør diskutere hva vi vil med naturfag, oppfordrer forsker og prosjektleder Hege Kaarstein (foto: Colourbox).

Hvert fjerde år gjennomføres TIMSS-undersøkelsen i store deler av verden for å se hvordan det står til med elevenes ferdigheter i matematikk og naturfag. Norge deltar i TIMSS for å kunne følge med på utviklingen av elevers matematikk- og naturfagkompetanse over tid.

Nå har resultatene for 2019 kommet og norske elever på 9. trinn gjør det dårligere i både matematikk og naturfag sammenlignet med forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, som var i 2015.

Hege Kaarstein. Foto.
Hege Kaarstein (foto: Shane Colvin/UiO).

 ─ Den største nedgangen finner vi i naturfag, sier Hege Kaarstein, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo og leder av arbeidet med den norske delen av TIMSS.

Tilbakegangen i naturfag tilsvarer omtrent et halvt skoleår, mens det for matematikk tilsvarer omtrent et tredjedels år.

─ Om vi sammenlikner resultatene for Norden, finner vi at de norske elevene på ungdomstrinnet presterer på samme nivå som elevene i Finland og Sverige i matematikk.

Fakta

  • TIMSS står for Trends in International Mathematics and Science Study Det overordnede formålet med undersøkelsen er å forbedre realfagsundervisningen
  • TIMSS gjennomføres hvert fjerde år
  • Prøvene koordineres av forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, som også er med på å utvikle prøvene.

I naturfag presterer imidlertid de norske elevene langt svakere enn elevene i våre naboland. Denne forskjellen tilsvarer et helt år i forhold til svenske elever og to år i forhold til de finske, forteller Kaarstein. Forskeren poengterer at disse funnene samsvarer med hva de fant i PISA 2018-undersøkelsen. Den viste også en tilbakegang i de norske elevenes naturfagkompetanse i perioden 2015-2018. PISA måler 10.trinns-elever.

Les også: Dette er TIMSS

Elevene på barnetrinnet gjør det bedre

Resultatene fra TIMSS undersøkelsen viser at det går bedre på barnetrinnet. Der er det ingen tilbakegang siden TIMSS 2015.

 ─ Elevene på 5. trinn holder et godt internasjonalt nivå, både i matematikk og naturfag, understreker Kaarstein.

I matematikk presterer de norske elevene på barnetrinnet høyere enn de andre nordiske elevene, mens i naturfag er det i Norden bare de finske elvene som presterer litt høyere enn de norske.

(Videoproduksjon: LINK-Senter for læring og utdanning/Insitutt for lærerutdanning og skoleforskning).

Få timer til naturfag på ungdomstrinnet

Hvorfor er det så store forskjeller mellom elevene på 5. og 9. trinn?

─ Det er vanskelig å svare kort og enkelt på dette spørsmålet, og her er det mye å forske videre på. Vi finner noen klare forskjeller på rammebetingelsene for naturfag på ungdomstrinnet kontra barnetrinnet, forklarer Kaarstein.

På barnetrinnet har vi i Norge omtrent like mange timer i naturfag som i de fleste andre land. På ungdomstrinnet derimot, er det i Norge satt av svært få timer til undervisning i naturfag. Av de over 60 landene som deltar i TIMSS, er Norge et av landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet, understreker Kaarstein.

Det internasjonale gjennomsnittet ligger på 138 timer per skoleår, mens vi i Norge bare har 88. Dette er også langt lavere enn i våre naboland. I Finland og Sverige gir man henholdsvis 142 og 131 timer til naturfag på ungdomstrinnet.

─ Dette er svært store forskjeller, påpeker Kaarstein.

Mangelfull kompetanse blant naturfagslærerne

─ Vi finner også noen andre faktorer som kan henge sammen med svake elevresultater på ungdomstrinnet, sier Kaarstein.

Omtrent halvparten av elevene undervises av lærere uten spesialisering i naturfag. Dette gjelder begge trinn og resultatet er det samme som i 2015.

─ Dessuten deltar norske naturfaglærere i liten grad i etter- og videreutdanningsaktivitet knyttet til faget, fortsetter forskeren.

Lav kursaktivitet er også dokumentert i tidligere TIMSS-undersøkelser. Svært få naturfaglærere på både 5. og 9. trinn oppgir at de har deltatt på noen form for etter- og videreutdanningsaktivitet de to siste årene. Den norske aktiviteten ligger langt under det internasjonale snittet for begge trinn.

─ Mange lærere forteller imidlertid om et behov for relevante kurs, for eksempel om temaer knyttet til bruk av elevforsøk og IKT i undervisningen, kritisk tenkning og tilpasset opplæring, forteller Kaarstein.

Hva vil vi med naturfag?

─ Samfunnet vårt bygger på en naturvitenskapelig forståelse av hvordan verden virker. Den forståelsen er like viktig for oss å skjønne som økonomi, IT og sosiale relasjoner, om vi skal ta gode valg, poengterer Bjørn Samset, forsker ved CICERO-senter for klimaforskning.

Han håper resultatene kan være en vekker:

─ Det bekymrer meg hvis unge får en stadig dårligere forutsetning for å forstå hva som skjer rundt dem, og hvorfor vi må legge om kursen, poengterer Bjørn Samset.

─ Jeg håper resultatene resultatene fra TIMSS 2019-undersøkelsen kan være en vekker om at naturvitenskapene må få en sterkere rolle i ungdomsskolen. Ellers skikker vi ikke barna våre til de livene de går i møte, poengterer klimaforskeren.

Merethe Frøyland, instituttleder for Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo, deler Samsets bekymringer. Hun påpeker at de få timene i naturfag gjør det svært utfordrende for lærere å skape gode læringssituasjoner for elevene. I tillegg fører de få timene til andre uheldige konsekvenser for faget:

─ Problemet er når en skoleleder eller skoleeier skal prioritere hvem som skal få kompetanseheving eller hvilke prosjekt skolen skal engasjere seg i. Da er det ofte fagene med flest timer som vinner frem, noe vi blant annet erfarte gjennom Realfagsatsningen, som i praksis ofte ble matematikksatsning, fremhever Frøyland.

─ Når vi ser på TIMSS-resultatene kan det se ut som om vi prioriterer naturfag lavere enn hva de gjør i nabolandene våre. Vi bør nå diskutere hva vi vil med naturfag, oppfordrer Kaarstein.


Kontakt

Prosjektleder Hege Kaarstein

Les mer

Bruk dataene selv!

  • Forskerne bak TIMSS-undersøkelsen har gjort utvalgte data fra den norske delen av undersøkelsen tilgjengelig på timss.no.
  • Alle som ønsker kan laste dem ned og bruke de etter eget ønske.
  • På nettsidene finner du også ferdige diagrammer som viser noen funn.
Emneord: TIMSS, Naturfagutdanning, Matematikk Av Elise Frøjd, kommunikasjonsrådgiver, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Magnus Heie, seniorkonsulent formidling, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 8. des. 2020 10:28 - Sist endret 11. des. 2020 08:47