Om TIMSS

TIMSS er en internasjonal undersøkelse i regi av IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement), og gjennomføres hvert fjerde år. Den første undersøkelsen fant sted i 1995.

Prosjektansvarlig i Norge er Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, med forskningsstøtte fra Utdanningsdirektoratet.

Ca. 60 land deltar i TIMSS, og det er store forskjeller i disse landenes utdanningssystemer. En viktig begrunnelse for å delta i TIMSS, er at vi gjennom å sammenlikne oss med andre land kan videreutvikle vår egen skole og gi elevene våre et stadig bedre utdanningstilbud.

Hva er formålet?

Det er bred enighet om at realfagskompetanse er viktigere enn noen gang i vårt teknologiske samfunn, for eksempel innen områder som medisin, økonomi, teknologi og ikke minst for å sikre en bærekraftig utvikling. TIMSS innhenter data som gjør det mulig å analysere hvilke faktorer som kan bidra til å bedre elevenes læringsutbytte. Hovedformålet med TIMSS er å bidra til å styrke læring og undervisning i realfagene.

Hva blir undersøkt?

To sider ved elevers læring blir undersøkt: faglig kunnskap og læringskontekst.

Faglig kunnskap:

TIMSS måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og ferdigheter i forskjellige situasjoner; evnen til å resonnere, argumentere, se sammenhenger, trekke slutninger og sammenfatte.

 

I naturfag måles elevenes kompetanse i biologi, kjemi, fysikk og geofag.

 

I matematikk måles elevenes kompetanse på områdene tall, geometri og statistikk, samt algebra på 8. og 9. trinn.

Læringskontekst:
Ved hjelp av spørreskjemaer til elever, foresatte (bare på 4. og 5. trinn), lærere og rektorer samles det inn bakgrunnsdata som kan benyttes i analyser av hva som bidrar til god læring. Dette kan for eksempel være faktorer som elevenes hjemmebakgrunn, elevenes motivasjon og holdninger, lærernes utdanning, undervisningskvalitet og skolemiljø.

Hvordan blir det undersøkt?

I Norge deltar ca. 4500 elever fra hver av de aktuelle trinnene i TIMSS. Først trekker man ut hvilke skoler som skal delta (ca. 150), deretter trekkes det ut en eller to klasser fra hver av disse skolene. Uttrekningen sikrer et representativt utvalg av elever, noe som innebærer at funnene fra studien er gyldige for alle elever på de aktuelle trinnene.

Elevenes faglige kompetanse måles med oppgaver. For å kunne undersøke utvikling over tid er ca. 50 prosent av oppgavene i TIMSS like fra en undersøkelse til den neste. Omtrent halvparten av alle naturfag- og matematikkoppgavene er flervalgsoppgaver. Den resterende halvparten er åpne oppgaver hvor elevene selv må formulere svar.

For å dekke de definerte områdene innen matematikk- og naturfagkompetanse brukes svært mange oppgaver, og disse fordeles på 14 forskjellige testhefter. En elev besvarer bare ett testhefte.

Elevenes læringskontekst undersøkes ved hjelp av spørreskjemaer. De aller fleste spørsmålene her er like fra gang til gang. På denne måten kan man se om noen av faktorene som påvirker elevenes læring, endrer seg over tid.

Eksempler på funn i TIMSS

  • Det er et svært godt skolemiljø i Norge, og både elever og lærere uttrykker at de trives svært godt på skolen.

  • I et internasjonalt perspektiv har de norske lærerne en bred pedagogisk utdanning, men relativt sett mindre fagspesifikk kompetanse.

  • Lærernes undervisningskvalitet har positiv sammenheng med elevenes læringsutbytte.

  • Fra 1995 til 2003 var det en betydelig tilbakegang i de norske elevenes realfagsprestasjoner, mens det har vært en overveiende positiv utvikling fra 2003 til 2015.

  • I 2015 presterer norske elever på barnetrinnet på et høyt europeisk nivå både i matematikk og naturfag. På ungdomstrinnet er de norske elevenes prestasjoner på et middels godt europeisk nivå.

  • I matematikk presterer de norske elevene relativt sett best i databehandling/statistikk, mens de er svakest i tall/algebra.

  • I naturfag presterer norske elever best i geofag.

  • Elevenes hjemmebakgrunn har stor betydning for deres prestasjoner i matematikk og naturfag, men mindre betydning i Norge enn i mange andre land.

  • I TIMSS 2015 presterer norske jenter og gutter på samme nivå. Dette gjelder for både matematikk og naturfag og så vel for barnetrinnet som for ungdomstrinnet.

Publisert 12. jan. 2015 15:40 - Sist endret 17. jan. 2017 13:38