Publikasjoner

Hovedrapportene

TIMSS 2015: Vi kan lykkes i realfag

TIMSS 2011: Framgang, men langt fram

TIMSS 2007: Tegn til bedring og Kort om TIMSS 2007

TIMSS 2003: Hva i all verden har skjedd i realfagene? og TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 1995:  Denne rapporten er delt i fem deler

  1. Hva i all verden skjer i realfagene i videregående skole? 
  2. Hva i all verden kan elevene i naturfag? Oppgaver med resultater og kommentarer. 
  3. Hva i all verden kan elevene i matematikk? Oppgaver med resultater og kommentarer
  4. Hva i all verden gjør elevene i realfag? Praktiske oppgaver i matematikk og naturfag
  5. Hva i all verden skjer i realfagene? Internasjonalt lys på trettenåringers kunnskaper, holdninger og undervisning i skolen

Rapportene fra 1995 finnes ikke som pdf'er, men de kan skaffes på forespørsel.

Andre publikasjoner

Bøker

Nilsen, T. & Gustafsson, J.- E. (Eds.) (2016). Teacher Quality, Instructional Quality and Student Outcomes. Relationships Across Countries, Cohorts and Time (Vol. 2): Springer open.

Hansen, K. Y., Gustafsson, J.- E., Rosén, M., Sulkunen, S., Nissinen, K. et al. (2014). Northern Lights on TIMSS and PIRLS 2011. Differences and similarities in the Nordic countries. Nordic Council of Ministers.

Grønmo, L. S. & Onstad, T. (Eds.) (2013). The Significance of TIMSS and TIMSS Advanced. Mathematics Education in Norway, Slovenia and Sweden. Oslo: Akademika Publishing.

Grønmo, L. S. & Onstad, T. (Eds.) (2013). Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS data for Norge og Sverige. Oslo: Akademika forlag.

Vitenskapelige artikler og bokkapitler

Olsen, R. V. & Nilsen, T. (2017). Standard Setting in PISA and TIMSS and How These Procedures Can Be Used Nationally. In S. Blömeke and J.- E. Gustafsson. Standard Setting in Education. Methodology in Educational Measurement and Assessment. Springer, Cham. 

Gustafsson, J.- E., Nilsen, T. & Hansen, K. Y. (2016). School characteristics moderating the relation between student socio-economic status and mathematics achievement in grade 8. Evidence from 50 countries in TIMSS 2011. Studies in Educational Evaluation.

Nilsen, T. & Angell, C. (2014). The importance of discourse and attitude in learning astronomy. A mixed methods approach to illuminate the results of the TIMSS 2011 survey. NorDiNa, 10 (1).

Nilsen, T. & Gustafsson, J.- E. (2014). School emphasis on academic success: exploring changes in science performance in Norway between 2007 and 2011 employing two-level SEM. Educational Research and Evaluation, 20 (4), 308-327.

Bergem, O. K., Grønmo, L. S. & Olsen, R. V. (2005). PISA 2003 og TIMSS 2003. Hva forteller disse undersøkelsene om norske elevers kunnskaper og ferdigheter i matematikk? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89 (1), 111-124.

Grønmo, L. S. (2005). Matematikkprestasjoner i TIMSS og PISA. Nämnaren, 10 (3), 5-11.

Grønmo, L. S. (2005). Ferdighetenes plass i matematikkundervisningen. Nämnaren, 10 (4), 38-44. 

Kjærnsli, M., Lie, S. & Turmo, A. (2005). TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole?  Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 89 (1), 97-110.

Konferansebidrag

Gustafsson, J.- E. & Nilsen, T. (2016). The Impact of School Climate and Teacher Quality on Achievement: A Difference-in-Difference Approach using County-Level Longitudinal Data. The ECER Conference.

Nilsen, T. et al. (2016). Student Ratings of Instructional Quality: How valid are they across grades? The ECER Conference.

Nilsen, T., Kaarstein, H. & Gustafsson, J.- E. (2016). Teacher Quality Mediating and Moderating the Relation Between SES and Achievement in Nordic Countries. The EARLI Sig 18 & 23 Conference.

Scherer, R. & Nilsen, T. (2016). On the Mediating Role of Instructional Quality for the Relation Between School Climate and Achievement Motivation: Evidence from TIMSS 2011. The ECER Conference.

Grønmo, L. S. & Olsen, R. V. (2006). TIMSS versus PISA: The case of pure and applied mathematics. Paper presented at The Second IEA International Research Conference.

Kjærnsli, M. & Lie, S. (2006). Profiles of scientific competence in TIMSS 2003: Similarities and differences between countries. Paper presented at The Second IEA International Research Conference.

Nyléhn, J. (2006). Norwegian pupils' understanding of reproduction and inheritance in the 4th grade. Paper presented at The Second IEA International Research Conference.

Turmo, A. (2005). Hva kjennetegner norsk naturfagundervisning sett i et internasjonalt perspektiv? Paper presentert ved Det 8. nordiske forskersymposium om undervisning i naturfag: "Naturfagdidaktikkens mange facetter".

Grønmo, L. S., Kjærnsli, M. & Lie, S. (2004). Looking for Cultural and Geographical Factors in Patterns of Responses to TIMSS Items. Paper presented at The First IEA International Research Conference.

Policy briefs

Nilsen, T., Blömeke, S., Hansen, K. Y. & Gustafsson, J.- E. (2016). Can schools contribute to enhance equity? The answer may depend on a country's developmental level. IEA policy brief.

Populærvitenskapelig

Kaarstein, H (2017). Elevers motivasjon – TIMSS 2015. Tangenten (2/2017), 17-22.

Nilsen, T. (2013). Hvorfor norske elever er så flinke i astronomi - og hvilke muligheter det gir oss. Bedre skole (2), 84-87.

Masteroppgaver

Martinsen, G. H. (2015). Læreboka, er den viktig for elevers læring? : en kvalitativ lærebokanalyse med utgangspunkt i oppgaver fra TIMSS 2011 der prestasjonen til norske elever skiller seg fra det internasjonale gjennomsnittet. Høgskolen i Nesna.

Ronold, K. (2015). Lekser og læring i naturfag – kan vi lære noe fra Finland? En komparativ studie i bruk av lekser basert på data fra TIMSS 2011. Høgskolen i Nesna.

Resell-Hanssen, R. (2014). Kan norske elever på 8. trinn noe algebra i det hele tatt? En studie av oppgavebesvarelser i algebra fra TIMSS 2011 med fokus på feilsvar. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Karimzadeh, A. (2014). Algebra i norske og singaporske matematikklærebøker: En sammenligning på bakgrunn av resultatene fra TIMSS 2011. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Lind, V. M. (2012). Jenteoppgaver og gutteoppgaver : Er det en forskjell?  Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Neppelberg, T. I. (2012). Lekser og læring i realfag : sammenhenger mellom prestasjoner og lekser i matematikk og naturfag/fysikk på ungdomsskole og videregående skole. Høgskolen i Nesna.

Alne, K. S. (2011). Leksebruk i naturfagundervisningen - Hvordan bruker lærere hjemmelekser i sin undervisning i naturfag, og hvilken betydning har type og mengde hjemmelekser for læring hos norske elever på 8. årstrinn? En undersøkelse basert på data fra TIMSS 2007. Høgskolen i Nesna.

Hoksnes, S. M. S. (2008). Diagnostisk informasjon i TIMSS : en undersøkelse av oppgaver med desimaltall. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Andersen, O. B. F. (2008). Algebrakunnskaper hos norske elever : en sekundæranalyse av norske elevers skåre på utvalgte TIMSS-oppgaver. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Utgård, P.- A. (2008). Elevers forståelse av brøkbegrepet : en sekundæranalyse av TIMSS-undersøkelsen i 2003 på 8. klassetrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Jensen, C. (2008). Norske elevers forståelse av algebraiske uttrykk : en dybdeanalyse av utvalgte TIMSS-oppgaver i 8.klasse. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Hovik, E. K. (2007). Tall- og algebrakunnskaper hos norske 8. klassinger : endringer fra 1995 til 2003.  Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Doktoravhandlinger

Nilsen, T. (2015). Trends in Physics Competence. Using TIMSS for in-depth studies to characterize Norwegian students’ physics competence and factors influencing and explaining changes in this competence. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.  

Olsen, R. V. (2005). Achievement tests from an item perspective : an exploration of single item data from the PISA and TIMSS studies, and how such data can inform us about students’ knowledge and thinking in science.  Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

 

Publisert 28. okt. 2016 16:31 - Sist endret 18. juli 2019 14:42