English version of this page

Linking Instruction and Student Achievement (LISA)

LISA (Linking Instruction & Student Achievement) er en omfattende videostudie av norske klasserom. Prosjektet undersøker sammenhengen mellom undervisning og elevprestasjoner i matematikk og lesing på ungdomstrinnet.

Foto av prosjektleder Kirsti Klette og stipendiat Roar Bakken Stovner. Foto: Shane Colvin/ UV.

Som den største videostudien på skole i sitt slag, gir LISA-studien et unikt innblikk i hvordan det undervises i norske klasserom etter innføringen av Kunnskapsløftet. Foto: Shane Colvin/ UV.

Forskerne i LISA er opptatt av

hvordan elevene selv opplever undervisningen
hva som er vanlige arbeidsformer i fagene
sammenhenger mellom undervisning og læring

Om prosjektet

Omfattende datainnsamling

Noe av det mest spennende med LISA-designet er at studien kombinerer videodata fra undervisning med testresultater fra de samme klasserommene. Dette har i liten grad blitt gjort tidligere i Norge. Teamet har filmet undervisningstimer ved rundt femti ungdomsskoler rundt om i Norge. Elevene har også svart på en spørreundersøkelse, og forskerne ser på nasjonale prøver for å vite noe om den faglige fremgangen.

Video fra klasserommet

Høsten 2014 startet den omfattende datainnsamlingen. Forskerne har siden gjort videoopptak av fire undervisningstimer i norsk og matematikk på 8. trinn ved hver av skolene. Ett kamera har filmet klassen som helhet og ett kamera har fulgt læreren. En av hovedgrunnene til at LISA-prosjektet bruker video, er at det er en systematisk måte å hente inn data på, som tydelig skiller datainnhentingen og datatolkningen. I tillegg vil det være mulig for flere forskere å bruke det samme materialet. Det har blitt gjort tidligere i for eksempel prosjektet PISA+.

LISA ledes av Professor Kirsti Klette, som har lang erfaring med klasseromsforskning og videostudier. Forskerne i prosjektet samarbeider tett med Teaching Learning Videolab ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Internasjonalt samarbeid

LISA-teamet samarbeider bredt med andre universiteter, blant annet Stanford og Harvard i USA. Ved Stanford University har forskerne jobbet med videokoding sammen med amerikanske og finske forskere. En av de metodiske ambisjonene LISA-prosjektet har, er å ta i bruk videokoder som med hell er brukt i annen relevant forskning. På denne måten kan man sammenligne funn i Norge med funn fra andre land. Dessuten vil det være mulig å vurdere hvordan ulike koder – som peker på kjennetegn ved undervisning– gir ulike bilder av datamaterialet.

Hvilke felt har forskerne i LISA-studien?

Til sammen undersøker forskerne i prosjektet litt ulike ting:

Kirsti Klette er prosjektleder og først og fremst opptatt av design, metoder og instrumenter for å måle og beskrive kvalitetstrekk ved lærernes undervisning og hvordan disse bidrar til elevenes læring.
Astrid Roe er mest opptatt av å se etter sammenhenger mellom det som skjer i klasserommet, hvordan elevene selv opplever læringsmiljøet og elevenes framgang på nasjonale prøver
Marte Blikstad-Balas er spesielt interessert i hvordan tekster brukes i norskfaget.

Stipendiatene

Camilla Gudmunsdatter Magnusson undersøker hvordan norsklærerne underviser i lesestrategier.
Roar Bakken Stovners prosjekt dreier seg om hvordan lærere gir tilbakemeldinger i matematikktimer og hvordan dette gir utslag på elevers læring.
Jennifer Luoto sammenligner hvordan matematikkundervisning foregår i Norge og i Finland.
Ida Lodding Gabrielsens prosjekt undersøker litteraturens rolle i norskundervisningen.

I tillegg har flere masterstudenter oppgaver knyttet til prosjektet.

Se stipendatene presentere sine prosjekt:

Video: Shane Colvin/UV, manusarbeid: Sandra R. Nielsen/ILS

Finansiering

Norges forskningsråd finansierer studien.

Introduksjon til prosjektet

Video: Shane Colvin/UV, manusarbeid: Sandra R. Nielsen/ILS

Formidling

Her finner du omtale av LISA-prosjektet i media.

Les også

Norske ungdomsskoler – bedre enn sitt rykte?

Bell, C. A., Dobbelaer, M. J., Klette, K., & Visscher, A. (2019). Qualities of classroom observation systems. School effectiveness and school improvement, 30(1), 3-29.

Magnusson, C. G; Roe, A. & Blikstad-Balas, M. (2019). To What Extent and How Are Reading Comprehension Strategies Part of Language Arts Instruction? A Study of Lower Secondary Classrooms. Reading Research Quarterly. 54(2), 187-212.

Blikstad-Balas, M. (2018). Skrivediskurser i norskfaget-en analyse av hvordan norsklærere snakker om skriving på åttende trinn. Nordic Journal of Literacy Research, 4(1).

Blikstad-Balas, M., Roe, A., & Klette, K. (2018). Opportunities to Write: An Exploration of Student Writing During Language Arts Lessons in Norwegian Lower Secondary Classrooms. Written Communication, 35(2), 119-154.

Klette, K., Sahlström, F., Blikstad-Balas, M., Luoto, J., Tanner, M., Tengberg, M., ... & Slotte, A. (2018). Justice through participation: student engagement in Nordic classrooms. Education Inquiry, 9(1), 57-77.

Klette, K. & Blikstad-Balas, M. (2017). Observation manuals as lenses to classroom teaching: Pitfalls and possibilities. European Educational Research Journal. ISSN 1474-9041. s 1- 18 . doi:10.1177/1474904117703228

Klette, K, Blikstad-Balas, M, & Roe, A. (2017). Linking instruction and student achievement : research design for a new generation of classroom studies. Acta Didactica Norge - tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge.

Camilla Gudmundsdatter Magnusson (2021). Reading Literacy Practices in Norwegian Lower- Secondary Classrooms: Examining the Patterns of Teacher Questions. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831.
Camilla G. Magnusson (2020). Examining the polestar of reading comprehension: one teacher's instruction in one L1 classroom and students' metacognitive knowledge of reading. L1-Educational Studies in Language and Literature. ISSN 1567-6617.
Cecilie Dalland; Kirsti Klette & Sigrun Svenkerud (2019). Video studies and the challenge of selecting time scales. International Journal of Research & Method in Education. ISSN 1743-727X. 43, s 53- 66
Esther Tamara Canrinus; Kirsti Klette & Karen Hammerness (2019). Diversity in coherence: Strengths and opportunities of three programs. Journal of Teacher Education. ISSN 0022-4871. 70, s 192- 205
Kirsti Klette (2018). Individualism and Collectivism in Nordic Schools - A Comparative Approach, I: Atle Midttun & Nina Witoszek (red.), Sustainable Modernity: The Nordic Model and Beyond. Routledge. ISBN 978-1138718210. 4. s 59 - 79
Kirsti Klette (2018). A new generation classroom studies, I: Åke Ingerman; Christina Osbeck & Silwa Claesson (red.), Didactic classroom studies A potential research direction. Nordic Academic Press. ISBN 9789188661456. 11. s 225 - 243
Camilla Gudmundsdatter Magnusson; Astrid Roe & Marte Blikstad-Balas (2018). To What Extent and How Are Reading Comprehension Strategies Part of Language Arts Instruction? A Study of Lower Secondary Classrooms. Reading Research Quarterly. ISSN 0034-0553.
Kirsti Klette; Marte Blikstad-Balas; Jennifer Maria Luoto; Marie Tanner; Michael Tengberg; Anna Slotte; Astrid Roe & Fritjof Sahlström (2018). Justice through participation: student engagement in Nordic classrooms. Education Inquiry. ISSN 2000-4508. 9, s 57- 77
Kirsti Klette; Courtney A. Bell; Marjoleine Dobbelaer & Adrie Visscher (2018). Qualities of classroom observation systems. School Effectiveness and School Improvement. ISSN 0924-3453. s 3- 29

Se alle arbeider i Cristin

Christie Martin; Jelena Radišić; Roar Bakken Stovner; Marte Blikstad-Balas & Kirsti Klette (2019). Exploring the use of mathematics observation tools across contexts - How do these tools shape our understanding of instructional quality when applied in different school settings?.
Roar Bakken Stovner & Guri A. Nortvedt (2019). Using video data to research teachers’ feedback practices – a matched comparison approach.
Camilla Gudmundsdatter Magnusson (2019). I hvilken grad og hvordan er leseforståelsesstrategier integrert i norskundervisning på ungdomstrinnet?.
Camilla Gudmundsdatter Magnusson (2019). One teacher’s reading comprehension instruction in one classroom in grade 8, 9 and 10.
Camilla Gudmundsdatter Magnusson (2019). Reading Comprehension Instruction and Students’ Metacognitive Awareness in One Effective L1 Classroom at the Lower-Secondary Level.
Jennifer Maria Luoto (2019). What shapes classroom discourse in the mathematics classrooms? A study of instructional practices, meta-rules and teacher perspectives.
Jennifer Maria Luoto (2019). Opportunities For Student Participation In Discourse In Secondary Mathematics Classrooms In A Finnish Context: Teachers’ Perspectives and Instructional Practices.
Ida Lodding Gabrielsen & Marianne Oksbjerg (2019). Læremiddelbruk i litteraturundervisningen – en sammenligning av dansk og norsk grunnskolepraksis.
Ida Lodding Gabrielsen (2019). Hvordan og hvorfor leser ungdomsskoleelever skjønnlitteratur på skolen?.
Kirsti Klette (2019). Ethical by Design: Secure, Accessible and Shareable Video Data Experiences from the LISA study.
Kirsti Klette (2019). Utfordringer i lærerutdanningen i et internasjonalt perspektiv.
Kirsti Klette; Marte Blikstad-Balas & Astrid Roe (2019). Observation manuals as lenses into classroom teaching and learning – towards a common language when studying classroom instruction?.
Kirsti Klette (2018). As open as possible, as closed as necessary.
Jennifer Maria Luoto (2018). What characterizes classroom discourse in Norwegian and Finnish-Swedish secondary mathematics classrooms?.
Marte Blikstad-Balas; Kirsti Klette & Astrid Roe (2015). Å koble elevprestasjoner og undervisning. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 1, s 65- 67