Resultater fra PISA-undersøkelsene

De norske hovedrapportene gir detaljert oversikt over resultater fra de forskjellige årene. Nedenfor oppsummeres noen sentrale resultater fra PISA 2018.

PISA 2018

Stabile resultater over tid i lesing, matematikk og naturfag

De norske resultatene har siden PISA 2000 variert i alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag, uten at endringene fra én gjennomføring til en annen har pekt i en entydig retning. Det sikreste vi kan si om resultatene, er at de er stabile over tid i alle fagområdene. I denne rapporten blir det lagt mest vekt på å sammenlikne resultater med tidligere gjennomføringer der henholdsvis lesing, matematikk og naturfag har vært hovedområde i undersøkelsen, i tillegg til PISA 2015.

Lesing – på samme nivå som i 2009

I PISA 2018 er gjennomsnittsresultatet i lesing på samme nivå som i 2009 og 2000, som er de to forrige gangene lesing var hovedområde. Sammenliknet med PISA 2015 er det en tilbakegang i lesing for norske elever, men resultatet er fortsatt bedre enn OECDgjennomsnittet.

Matematikk – bedre enn i 2012

I matematikk presterer norske elever over OECD-gjennomsnittet i PISA 2018 og noe bedre enn forrige gang matematikk var hovedområde, i 2012. Det er ingen endringer i gjennomsnittsresultatene til norske elever sammenliknet med PISA 2015.

Naturfag – tilbakegang fra 2015

I naturfag har gjennomsnittsresultatet gått noe ned fra forrige gang naturfag var hovedområde, i PISA 2015. Norske elever presterer på OECD-gjennomsnittet i 2018.

Jentene presterer bedre enn guttene i alle de tre fagområdene

For første gang presterer norske jenter bedre enn gutter i alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Kjønns-forskjellene er store i lesing, men små i naturfag og matematikk. Når det gjelder lesing i PISA 2018, er det flere gutter enn jenter
som presterer på lavt nivå, og det er færre gutter enn jenter som presterer på høyt nivå. Slik har det også vært i de tidligere PISA-undersøkelsene. I matematikk og naturfag er det også en større andel gutter enn jenter som presterer på lavt nivå, men i disse fagområdene er det en like stor andel gutter som jenter som presterer på høyt nivå.

Lesevaner i endring

I PISA 2018 sier flere elever enn før at de ikke bruker tid på å lese på fritiden, samtidig som tiden de bruker på å lese på skjerm, øker. Det er en større andel enn tidligere som rapporterer at de ikke leser i det hele tatt, eller at de bare leser hvis de må. Det ser ut til at det er spesielt opplevelseslesingen (skjønnlitteratur og sakprosa i bøker eller blader) norske elever bruker mindre tid på.

Varierende undervisning i kritisk nettlesing

Når elevene blir spurt om de noen gang har fått undervisning i ulike leseoperasjoner knyttet til å søke på nettet og ta stilling til hvilke
tekster de bør gå videre med, ser vi store variasjoner i Norden. Det er spesielt undervisning i gode søk få norske elever rapporterer at de har fått undervisning i.

Bedre arbeidsro i norsktimene

Norske elever rapporterer at de opplever bedre arbeidsro i norsktimene i PISA 2018 sammenliknet med 2009. Fra PISA 2012 til 2015 var det også en positiv endring med hensyn til arbeidsro, men da var spørsmålet knyttet til henholdsvis matematikk- og naturfagstimene.

De fleste opplever tilhørighet til skolen

I PISA 2018 rapporterer de fleste norske elever at de opplever tilhørighet til skolen. Denne andelen er på samme nivå som i PISA
2015, men lavere enn i 2003, da dette ble undersøkt første gang. Selv om de fleste rapporterer om høy grad av tilhørighet, er det en del elever som gir uttrykk for at de ikke trives på skolen. Nesten én av fem norske elever svarer at de føler seg annerledes og ikke passer inn.

Hjemmebakgrunn betyr mye, men mindre i Norge enn i mange andre land

Det er en klar sammenheng mellom elevers hjemmebakgrunn og skoleprestasjoner i PISA 2018, men denne sammenhengen er mindre i Norge enn i de fleste andre land. Tilsvarende resultat har vi også sett i de tidligere PISA-undersøkelsene.

Mindre variasjon mellom skoler i Norge sammenliknet med mange andre land

Selv om det er variasjon i leseprestasjoner på tvers av skoler i Norge, er denne variasjonen mindre enn i de fleste andre land. I Norge er mesteparten av variasjonen i leseprestasjoner innenfor skoler. Tilsvarende resultat har vi også sett i de tidligere PISA-undersøkelsene.

Denne teksten var først publisert i kortrapporten PISA 2018

Her finner du en kort oppsummering av resultatene fra PISA 2015

Her finner du en kort oppsummering av resultatene fra PISA 2012.