Store utfordringer i utdanning av matematikklærere

Dette viser TEDS-M, Teacher Education and Development Study – Mathematics. Studien er gjennomført i 2008 i regi av IEA, International Association for the Evaluation of Educational Achievement, og er en internasjonal komparativ studie av lærerutdanning i matematikk for barne- og ungdomstrinnet. Norge er et av 17 land som deltok i studien.

Lærere til barne- og ungdomstrinnet

Norske allmennlærerstudenter med fordypning i matematikk har god kompetanse til å undervise i matematikk på barnetrinnet. Men for ungdomstrinnet er ikke denne kompetansen god nok. Det er en markant forskjell i matematikkunnskaper mellom allmennlærerstudenter som har fordypning i matematikk og de som ikke har det (nesten et halvt standardavvik i forskjell). Norske allmennlærerstudenter uten fordypning i matematikk presterer på nivå med allmennlærerstudenter som kan undervise fra 1. til 4. trinn i Tyskland og Sveits, men svakere enn lærerstudenter i Russland for tilsvarende trinn. De norske allmennlærerstudentene, både med og uten fordypning i matematikk, presterer noe bedre i matematikkdidaktikk enn i matematikk.

Selv om TEDS-M undersøker vår gamle allmennlærerutdanning, er det denne utdanningen en stor del av de norske lærerne i dagens skole har (og nesten alle på barnetrinnet). Organiseringen av den norske allmennlærerutdanningen var unik i den forstand at den ga kompetanse til å undervise fra 1. til 10. trinn. Ingen av de andre landene som deltok i TEDS hadde lærerutdanninger som ga kompetanse til å undervise et så stort aldersspenn av elever.

Lærere til ungdomstrinn og videregående skole

Norske lærerstudenter på bachelor- og masternivå, som i hovedsak blir utdannet på universitetene, presterer markant bedre i matematikk enn allmennlærerstudenter. Forskjellen er nesten et halvt standardavvik i forhold til allmennlærere med fordypning i matematikk og trekvart standardavvik i forhold til allmennlærere uten slik fordypning. På tross av dette presterer norske bachelor- og masterstudenter svakere enn tilsvarende studenter i Tyskland, Polen, Singapore, Taiwan, Russland og USA som kan undervise både på ungdomstrinn og i videregående skole.

Lærerstudenter i Tyskland, Polen og Singapore med undervisningskompetanse enten bare for ungdomstrinn eller for både ungdomstrinn og videregående skole presterer klart bedre enn våre bachelor- og masterstudenter i matematikkdidaktikk. En mulig forklaring kan være at de didaktiske oppgavene for ungdomstrinnet krever bedre basiskunnskaper i matematikk enn det de norske lærerstudentene har. For å prestere godt i matematikkdidaktikk må man ha den faglige basisen i matematikk.

For lite vekt på formell matematikk i det norske utdanningssystemet

De norske TEDS-forskerne setter fingeren spesielt på at norske lærerstudenter har svake kunnskaper i formell matematikk. Sviktende kunnskaper i formell matematikk er gjennomgående for hele vårt utdanningssystem. Både norske lærerstudenter og elever i grunnopplæringen har svak kompetanse i aritmetikk og algebra, noe som har vært påpekt tidligere i norske rapporter om elever på 4., 8., 10. og 13. trinn i TIMSS, PISA og TIMSS Advanced.

Publisert 22. mars 2012 11:07 - Sist endret 19. okt. 2017 13:43