WEBVTT

00:00:03.680 --> 00:00:09.280
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Mitt navn er Hege Kaarstein. Jeg er forsker ved Institutt for lærerutdanning

00:00:09.320 --> 00:00:18.520
og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Jeg har vært nasjonal 
forskningskoordinator, som det heter, eller prosjektleder for TIMSS

00:00:18.560 --> 00:00:18.960
2023-undersøkelsen.

00:00:21.760 --> 00:00:33.600
TIMSS er et akronym, og det står for Trends in International Mathematics 
and Science Study. Undersøkelsen eies av en uavhengig organisasjon

00:00:33.680 --> 00:00:44.600
som forkortes IEA. Og det står for International Association for the 
Evaluation of Educational Achievement.

00:00:50.480 --> 00:01:03.160
Mitt navn er Anubha Rohatgi, og jeg jobber ved det samme instituttet som 
Hege. Jeg er også forsker, og jeg har ledet ICILS 2023-studiet. Og ICILS

00:01:03.240 --> 00:01:16.520
står for International Computer and Literacy Survey. Og det har vært to 
runder som vi har deltatt i, i Norge. Da sier vi takk for oss, men vi skal

00:01:16.520 --> 00:01:32.120
ønske Annette Qvam opp på scenen. Hun er avdelingsleder i avdelingen som 
driver med forskning og internasjonale studier. Avdelingen ser på og har ansvaret for

00:01:32.160 --> 00:01:43.520
forsknings- og evalueringsprosjektene som TIMSS og ICILS inngår i bl.a. De er på barnehagenivå og grunnskolenivå. Så vær så god, Annette.

00:01:43.600 --> 00:01:44.440
Scenen er din.

00:01:52.560 --> 00:02:08.320
Ja, tusen takk. Og god morgen. Og hjertelig velkommen til seminaret Fra 
tavle til teknologi. Det er en stor glede å se at det er så mange som har

00:02:08.400 --> 00:02:23.080
tatt turen hit i dag for å diskutere og høre om et tema som er helt sentralt 
både for dagens skole, men også for fremtidens skole. Nemlig realfag,

00:02:23.640 --> 00:02:36.200
digital kompetanse og algoritmisk tenkning. I dag lanseres det to 
viktige bøker. Hva TIMSS forteller om norsk skole og 'Søkelys på

00:02:36.280 --> 00:02:48.960
digital læring'. Disse to antologiene gir oss innsikt i resultatene 
fra de to internasjonale studiene som Hege og Anubha fortalte litt om,

00:02:49.680 --> 00:03:04.280
nemlig TIMSS og ICILS. Dataene fra studiene ble publisert for ca. et år 
siden. Og da kom de første resultatene. Men det var jo en mengde med data

00:03:04.360 --> 00:03:16.760
som kom fra disse studiene. Så nå har forskerne jobba i et år, og de har 
analysert og gått i dybden på dataene. Og gjennom disse antologiene

00:03:16.960 --> 00:03:29.880
setter de et viktig søkelys både på elevenes kompetanse, men også en del 
av de utfordringene som vi står i i norsk skole i dag. Og jeg har vært så

00:03:29.960 --> 00:03:40.280
heldig at jeg har fått lov å lese litt i antologiene før de ble publisert i 
dag. Og jeg ser jo at her er det veldig mange fine, interessante artikler

00:03:41.000 --> 00:03:49.200
som også vil ha betydning for det arbeidet vi gjør i 
Utdanningsdirektoratet. Jeg tenker på arbeidet med læreplaner, men

00:03:49.240 --> 00:03:57.920
også arbeidet med å sikre et godt og trygt skolemiljø. Og ikke minst 
arbeidet med kompetanseutvikling for lærere og skoleledere.

00:04:00.600 --> 00:04:13.280
Og i seminaret i dag så er det jo en unik mulighet for at vi sammen kan 
reflektere over hvordan vi kan styrke opplæringa med bakgrunn i disse

00:04:13.320 --> 00:04:23.880
resultatene. Og jeg må si at det er et veldig godt og grundig arbeid som er 
gjort med å utarbeide denne antologien, så jeg vil også benytte

00:04:23.920 --> 00:04:36.240
anledninga til å gratulere forskerne og prosjektene med antologiene. 
Tusen takk til alle som har bidratt til at vi kan ha arrangementet her i

00:04:36.280 --> 00:04:47.880
dag. Men da skal jeg ikke snakke mer. Men jeg skal bare si at jeg gleder meg 
til en inspirerende og lærerik formiddag sammen med dere.

00:04:57.640 --> 00:05:11.360
Takk for det, Annette. Jeg tenkte jeg skulle gi et par ord om hvorfor vi 
lanserer to sånne store ting samtidig. Og ... Det er kanskje ikke så

00:05:11.400 --> 00:05:24.880
vanskelig å forstå, men vi er jo omgitt av digital teknologi hele tida, 
og alle er det. Det har skolen tatt inn over seg for lenge siden. Vi finner

00:05:25.000 --> 00:05:36.200
digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene som 
vi beskriver i hvert eneste av fagene våre i læreplanen. Hvis du tar

00:05:36.280 --> 00:05:44.720
digitale ferdigheter, putter oppi en klype kunnskap og en dash med 
holdninger, kanskje, så får du det som veldig mange omtaler som

00:05:44.800 --> 00:05:57.480
kompetanse. Og ICILS har et rammeverk for det å måle den digitale 
kompetansen til elevene. I tillegg har de et rammeverk for det de kaller

00:05:57.560 --> 00:06:09.360
algoritmisk tenkning. Og det kommer dere til å få høre mer om etter hvert 
i presentasjonen. Men spesielt dette med algoritmisk tenkning er jo

00:06:09.600 --> 00:06:21.560
veldig kjent. Og i hvert fall algoritmer for faget matematikk. Og da er 
vi tilbake igjen i læreplanen, for det danner jo grunnlaget for å jobbe

00:06:21.680 --> 00:06:22.560
algoritmisk.

00:06:25.360 --> 00:06:36.320
Og i det faget er jo nå også programmering lagt inn som en del av 
opplæringa i matematikk. Og da kommer vi til verktøykassa for

00:06:36.360 --> 00:06:47.200
algoritmisk tenkning. Og etter hvert da programmeringa. Blant annet 
forståelse av variabler. Bruk av algebra eller bokstaver til å sette

00:06:47.280 --> 00:07:00.720
opp modeller eller det å generalisere mønster, f.eks. Men tenke logisk 
og resonnere er også en del av faget, og det har det alltid vært. Så det er

00:07:00.760 --> 00:07:12.160
jo det som faktisk inngår i TIMSS' rammeverk for matematikk. De små delene 
som legger grunnlaget for å tenke algoritmisk og for å programmere i

00:07:12.840 --> 00:07:25.240
oppfølginga av det. Og det ligger også en del av det å se modeller og 
resonnere i naturfaget. Så hvis vi tar med alt dette som grunnlag for

00:07:25.320 --> 00:07:36.720
programmering, så ligger også programmering i andre fag i læreplanen 
vår. Det kommer igjen i naturfag, og i kunst og håndverk og i musikk. Så da

00:07:37.360 --> 00:07:47.280
har vi litt av bakgrunnen. Jeg leder jo da som sagt TIMSS, og TIMSS er en 
internasjonal undersøkelse som går hvert fjerde år. Sist gang var det i

00:07:49.480 --> 00:08:02.200
2023. Og da er det sånn at vi måler kompetansen til elevene på 5. og 9. 
trinn i matematikk og naturfag. Jeg skal si at TIMSS er en

00:08:02.360 --> 00:08:18.480
utvalgsundersøkelse. For vi undersøker bare et representativt 
utvalg elever. Og det er ikke bare de norske elevenes kompetanse og de

00:08:18.520 --> 00:08:30.960
trendlinjene vi er på jakt etter, det er like ålreit å se på trendlinjene 
til de andre landene, bl.a. de nordiske landene. Og det å sammenligne

00:08:31.040 --> 00:08:40.400
prestasjoner på tvers av land. Det jeg tenkte jeg skulle starte med før 
jeg kommer til innholdet i boka, det er å repetere litt ...

00:08:41.120 --> 00:08:44.280
Prestasjonene

00:08:45.040 --> 00:08:56.600
som vi lanserte for et år siden. Jeg starter på barnetrinnet med 
naturfag. Her ser dere alle de nordiske landene. Og jeg har valgt å ikke

00:08:56.640 --> 00:09:10.800
gå lenger tilbake enn TIMSS 2015, fordi da gjorde Norge et valg med å gå 
fra 4. og 8. trinn til elever i 5. og 9. trinn. For tidligere var vi i snitt

00:09:11.200 --> 00:09:21.880
ett år yngre enn alle de elevene i de andre nordiske landa. På 
barnetrinnet er det Finland, Sverige og Danmark som er sammen med oss.

00:09:22.520 --> 00:09:35.960
På ungdomstrinnet er ikke Danmark med, men Finland og Sverige. Her er 
det ... To land som har signifikante endringer, og det er Finland og

00:09:36.040 --> 00:09:49.200
Norge, og begge har gått ned. Og i 2023 scorer vi likt som de svenske 
elevene, hvor de finske ligger over, og de danske ligger under. Og det

00:09:49.240 --> 00:09:59.920
som ikke syns her, er at det er bare Finland som har 
kjønnsforskjeller i naturfag på barnetrinnet. Ingen av de andre. I

00:09:59.960 --> 00:10:14.760
matematikk så har vi etter hvert samla oss litt mer enn i naturfagen. De 
nordiske landa presterer omtrent likt. Her er det bare ... Norge og

00:10:14.840 --> 00:10:26.160
Sverige som har endra posisjon. Norge har gått ned, mens Sverige har 
gått opp. Kjønnsforskjeller i dette resultatet her ... Så er det sånn at

00:10:26.400 --> 00:10:37.360
for første gang på ganske lenge så er det kjønnsforskjell i guttefavør i 
Norge. Men vi er ikke helt alene, fordi fra 2019 til 2023 så har

00:10:37.440 --> 00:10:42.560
prosentandelen deltakerland som har guttefavør, gått fra ca. 50 til 70 
i 2023.

00:10:48.120 --> 00:11:01.440
På ungdomstrinnet i matematikk har vi vært mye likere hverandre i de tre 
målepunktene som TIMSS har foregått hvor vi har niendetrinn i måleøyet.

00:11:02.640 --> 00:11:12.520
Her er det bare Sverige som har gått opp. Som på barnetrinnet, hvis jeg 
kan huske, var det bare Sverige som hadde gått opp i matematikk der også.

00:11:15.400 --> 00:11:26.440
Finland og Norge presterer likt, men Sverige ligger over oss. Her er det 
ingen kjønnsforskjell i Norge og ingen i Finland, mens gutta presterer

00:11:26.520 --> 00:11:38.600
bedre enn jentene i Sverige. Bildet er litt annerledes på 
ungdomstrinnet for naturfag. Der scorer de finske elevene mye høyere

00:11:38.640 --> 00:11:48.800
enn oss. Svenskene har ikke hatt noen endringer. Det er to land som har 
gått ned her, men det er bare Finland som har hatt signifikant nedgang.

00:11:51.320 --> 00:12:02.440
Og så er det ingen kjønnsforskjeller i Norge og Sverige, mens det er 
jentene som presserer best i Finland. En ting til jeg skulle nevne her,

00:12:02.800 --> 00:12:09.240
er at i 2015 hadde vi både åttendetrinnselever og niendetrinnselever 
med i undersøkelsen.

00:12:13.160 --> 00:12:22.600
Det som er, er at i 2023 så skåret niendetrinnselevene våre akkurat like 
mye som åttendetrinnselevene gjorde i 2015.

00:12:28.960 --> 00:12:39.440
Dette er en del av grunnlaget sammen med spørreskjemaene elevene får, 
elevenes foresatte, matematikk- og naturfaglærerne og rektorene ved

00:12:39.480 --> 00:12:51.520
skolene. Så sammen med dette er det grunnlaget for boka vår som kommer: 
"Hva TIMSS forteller om norsk skole". Det er mulig vi lover litt mye her, men

00:12:51.920 --> 00:13:03.080
den gir et innblikk i hva dataene våre kan brukes til. Og hvilke faktorer 
som har sammenheng med elevenes prestasjoner på de ulike nivåene som vi

00:13:03.160 --> 00:13:14.960
måler. Vi har elevnivået, og så samler vi elevene i klasser, og så går de 
på hver sin skole. Så det er de tre nivåene vi har. Boka starter med det eneste

00:13:15.000 --> 00:13:26.800
kapittel som går helt tilbake til TIMSS' begynnelse i 1995. Der ser de på 
elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og ser på sammenhengen med det med

00:13:26.840 --> 00:13:39.120
de matematiske prestasjonene de har hatt. I den første rapporten fra 
den norske TIMSS 2023-undersøkelsen som kom i fjor, skrev vi at norske

00:13:39.160 --> 00:13:48.560
elever trives godt, skolene oppleves som trygge, de føler at de hører 
til, og at det er få elever som blir mobba. Det er sett i et internasjonalt

00:13:48.600 --> 00:13:56.880
perspektiv. Her har vi gått inn i det norske perspektivet og ser på 
hvordan utviklinga har vært i Norge.

00:13:59.600 --> 00:14:10.680
I rekker av rapporter og bøker fra TIMSS-undersøkelsen er det ikke så 
ofte vi har tatt for oss data på skolenivå. Det har vi gjort noe med denne

00:14:10.720 --> 00:14:22.040
gangen, og kapittel fire handler om hvilken betydning skolen og 
skolenes rektorer har å si for elevenes prestasjoner i de to fagene. Når

00:14:22.040 --> 00:14:33.480
det er unnagjort, har vi kommet tilbake til elevnivå og ser på hvordan 
spredningen er i de to fagene, og hva som karakteriserer elever på lavt

00:14:33.680 --> 00:14:47.920
presterende og høyt presterende nivå. I kapittel sju har forfatterne 
gått på systemnivå. De har sett nærmere på læreplanen og det faglige

00:14:47.960 --> 00:14:57.720
innholdet i matematikk. I og med at det var nedgang bare på 5. trinn, er 
det der de holder seg. Men de har tatt med seg en sammenligning av norske

00:14:57.760 --> 00:15:10.600
forhold med de andre nordiske landene. I kapittel 8 er det også 
matematikk på 5. trinn som er hovedfokuset. Der har vi sett på noe som er

00:15:10.640 --> 00:15:21.840
viktig for elevene, lærerens undervisningskvalitet. Kan nedgangen i 
elevenes matematikkprestasjoner henge sammen med hva de tenker om

00:15:21.880 --> 00:15:30.760
lærerens undervisningskvalitet? Det er det som er fokuset for det 
kapitlet. Så kommer det to kapitler som jeg ikke skal si noe om nå. Vi skal

00:15:30.800 --> 00:15:38.720
overlate ordet til min kollega Andreas Pettersen etterpå, som skal få 
lov til å gi dere et dypere innblikk i de to kapitlene.

00:15:41.760 --> 00:15:52.360
I kapittel elleve har vi tatt for oss to naturfagoppgaver på niende 
trinn. Hvor vi ser på elevenes kunnskap og kompetanse om fagbegrepene

00:15:52.440 --> 00:16:04.200
vær og klima. Men i tillegg handler det også om elevenes statistiske 
kompetanse. I tillegg er det et introduksjonskapittel, et

00:16:04.240 --> 00:16:12.640
oppsummeringskapittel og et kommentarkapittel. Kommentarkapitlet 
er skrevet av Rolf Vegard Olsen, seniorforsker ved Universitetet i

00:16:12.680 --> 00:16:23.200
Oslo. Han tar opp spørsmålet om det er mulig å gå helt tilbake til 1995 og 
sammenligne resultatene den gangen med resultatene vi sitter med i

00:16:23.240 --> 00:16:28.680
dag, og framtidige resultater. Med det skal jeg overlate ordet til 
Andreas.

00:16:39.240 --> 00:16:50.640
Takk for det, Hege. Jeg heter Andreas Pettersen. Du sa jeg skulle gi deg 
et dypere innblikk, men jeg skal gi en smakebit av to av kapitlene i boka.

00:16:51.840 --> 00:16:55.960
Jeg skal starte med kapittelet om norske elevers kunnskaper og 
ferdigheter i algebra.

00:17:01.480 --> 00:17:12.240
Det fins ikke én enkelt eller entydig definisjon på hva algebra er. Men 
det handler om å generalisere mønstre og uttrykke dem med symboler og

00:17:12.280 --> 00:17:20.080
bokstaver. Når man mestrer dette formelle matematiske språket, har 
man mulighet til å beskrive sammenhenger og løse komplekse problemer.

00:17:24.880 --> 00:17:38.400
Jeg tenkte å vise denne formelen, Einsteins energiligning, som viser 
sammenhengen mellom energi, masse og lysets hastighet. Den formelen

00:17:38.440 --> 00:17:43.320
er utrolig i seg selv, men har også vært svært viktig for den 
teknologiske utviklingen vi har hatt.

00:17:46.920 --> 00:17:55.040
Så algebra er viktig for samfunnets utvikling, men også viktig for den 
enkelte av oss. Jeg blir gjerne sett på som en portvokter, fordi

00:17:55.120 --> 00:18:03.560
kunnskaper og kompetanse i algebra er viktig for å kunne gå videre i 
matematikk, både i utdanning og i arbeidslivet.

00:18:03.600 --> 00:18:11.080
Denne presentasjonen burde bare handlet om hvor vakkert og fantastisk 
algebra er, men det skal den ikke gjøre. For det viser at mange har et helt

00:18:11.200 --> 00:18:21.080
annet syn på algebra. Mange har sterke negative følelser knyttet til 
det å skulle blande tall med symboler og bokstaver. Dette blir tydelig

00:18:21.080 --> 00:18:23.480
når man søker på internett etter bilder om algebra.

00:18:26.920 --> 00:18:37.000
Det henger sammen med erfaringene fra matematikkfaget. Mange 
opplever algebra som svært vanskelig og litt meningsløs å drive med

00:18:37.000 --> 00:18:47.720
denne manipulasjonen med bokstaver og symboler. Vi har også en del 
kunnskap om hva disse vanskelighetene skyldes. Denne mangelfulle

00:18:47.800 --> 00:18:55.560
forståelsen av likhetstegnene har mye å si for hvorfor elevene 
opplever algebra som vanskelig. Også dette vansket med å forstå

00:18:55.600 --> 00:19:08.160
konseptet med variabler. Og vi vet også at det med undervisningen og 
fagets struktur kan bidra til å gjøre læringen av algebra enda

00:19:08.160 --> 00:19:19.320
vanskeligere. De vet at algebra ofte undervises som et isolert emne, så 
det ikke bygger videre på det de har lært i aritmetikken. Og de vet også at

00:19:19.360 --> 00:19:27.000
elevene tar med seg noen feiloppfatninger som de kan ha utviklet 
tidligere. F.eks. tanken om at et likhetstegn betyr at man skal regne ut

00:19:27.040 --> 00:19:34.600
noe eller gjøre noe. En sånn forståelse av likhetstegnene kan være til 
hinder når du senere skal lære å jobbe med algebra.

00:19:38.120 --> 00:19:45.240
Selv om kunnskapen bygger på internasjonal forskning, ser det ut til at 
norske elever har like store eller kanskje enda større utfordringer

00:19:45.240 --> 00:19:49.040
med det å lære algebra.

00:19:49.080 --> 00:19:57.560
Norske elever gjør det relativt svakt i algebra sammenlignet med 
elever i andre land. Resultatene fra TIMSS 2023 viser at Norge er blant

00:19:57.600 --> 00:20:06.120
de landene som har størst forskjell i resultater når man sammenligner 
de generelle matematikkresultatene med prestasjonene i algebra. I

00:20:06.160 --> 00:20:10.240
dette kapitlet vil vi se nærmere på disse norske resultatene i algebra.

00:20:13.240 --> 00:20:20.640
Fra forskningslitteraturen vet vi at det å analysere 
elevbesvarelser, og da særlig elevenes feilsvar, kan gi oss verdifull

00:20:20.680 --> 00:20:32.320
innsikt i deres forståelse og ferdigheter. Vi valgte derfor ut tre av 
oppgavene i TIMSS 2023, der elevene på 9. trinn skulle skrive et

00:20:32.400 --> 00:20:41.760
algebraisk uttrykk. Så analyserte vi de norske elevenes besvarelse på 
oppgavene. Formålet var å finne ut hva slags typer elevsvar elevene

00:20:41.800 --> 00:20:51.560
gir, og hva dette kan fortelle oss om algebrakompetansen deres. Her ser 
dere én av disse tre oppgavene. Oppgaven viser de tre første figurene i

00:20:51.600 --> 00:21:00.400
et mønster. Så en tabell med antall små trekanter for de første 
figurene. Det er svaret på nederste spørsmål vi har undersøkt, der

00:21:00.480 --> 00:21:10.480
elevene skulle skrive et uttrykk for antall små trekanter i figur 1. Jeg 
kan avsløre at riktig svar på den oppgaven er 1 i 2., altså 1 ganger 1.

00:21:14.040 --> 00:21:24.680
Her ser dere noen eksempler på svar på oppgaven. Vi utviklet et 
kodeskjema for å skille mellom å kategorisere ulike typer elevsvar.

00:21:25.520 --> 00:21:34.280
Noen av kategoriene bygde vi på det vi vet fra forskningslitteraturen. 
F.eks. denne mangelfulle forståelsen av likhetstegnene. Mens andre

00:21:34.480 --> 00:21:40.360
kom frem gjennom en induktiv tilnærming, der vi gikk gjennom 
elevsvarelsene og så etter likheter og forskjeller mellom svarene.

00:21:43.320 --> 00:21:52.720
Etter en del runder med utprøving og diskusjoner, endte vi opp med syv 
forskjellige kategorier. Disse er utviklet basert på elevsvarene på

00:21:52.840 --> 00:21:57.720
alle de tre oppgavene.

00:21:57.760 --> 00:22:02.520
Vi fant at kategoriene kunne deles inn i tre hovedtyper.

00:22:03.200 --> 00:22:13.320
Vi har de øverste som har skrevet et riktig uttrykk. Enten med symboler 
eller med ord. Så har vi de tre i midten her, der elever som har skrevet et

00:22:13.400 --> 00:22:22.400
uttrykk eller en ligning, enten med variabler eller med ord, men der 
uttrykket er feil. Så er det de to nederste kategoriene, der elever som

00:22:22.480 --> 00:22:33.320
har skrevet et tall eller et regnestykke istedenfor et uttrykk, eller 
har gitt andre typer svar. Dere ser også andelen besvarelser i hver

00:22:33.400 --> 00:22:44.040
A-kategoriene. Det var i underkant av 20 % av elevene som skrev et 
korrekt uttrykk. Omtrent 40 % skrev et uttrykk med variabler eller ord,

00:22:44.120 --> 00:22:52.840
men der uttrykket var feil. Og så var det omtrent 40 % som ga et svar som 
ikke var et uttrykk, men som var et tall eller et regnestykke. Dette er

00:22:52.880 --> 00:22:56.800
fordelingen for denne oppgaven, men den er ganske lik for alle de tre 
oppgavene.

00:22:59.920 --> 00:23:10.920
Vi undersøkte hvordan elevene presterte på matematikk i TIMSS. 
Resultatene viser et tydelig skille. Det er et skille mellom de som har

00:23:11.120 --> 00:23:12.440
prøvd å skrive et uttrykk.

00:23:20.440 --> 00:23:29.360
Vi ser at det er de som har skrevet et riktig uttrykk, som har størst 
poeng. Som kanskje ikke er så overraskende, men det er et tydelig skille

00:23:29.400 --> 00:23:38.280
mellom den midtkategorien og den nederste kategorien som er kanskje 
mest interessant. Et annet interessant poeng er at de elevene i de tre

00:23:38.320 --> 00:23:45.640
midterste kategoriene som har skrevet feil uttrykk, de er relativt 
høyt presterende i matematikk og har skåret betydelig høyere enn

00:23:45.680 --> 00:23:47.440
gjennomsnittet blant elevene som er 501 poeng.

00:23:51.520 --> 00:24:01.200
Vi diskuterer resultatene videre, bl.a. hvordan kategoriene og 
typene svar reflekterer ulike grader av kunnskaper og ferdigheter i

00:24:01.200 --> 00:24:08.440
algebra, og hvilke tiltak som fremheves i forskningslitteraturen som 
kan være viktige for å styrke elevenes læring i algebra.

00:24:11.480 --> 00:24:20.920
Når resultatene fra de internasjonale undersøkelsene legges frem, er 
det mange negative resultater knyttet til matematikkprestasjoner og

00:24:20.960 --> 00:24:31.640
holdninger og interesser for elevenes matematikk. Men noe positivt 
finnes det, for resultatene fra TIMSS 2023 viser en framgang i

00:24:31.680 --> 00:24:40.560
algebraprestasjonene til norske elever. Jeg håper at endringene som 
har skjedd i LK20, hvor det bl.a. har blitt innført kjerneelementet

00:24:40.600 --> 00:24:46.960
generalisering og abstraksjon, vil gjøre at flere barn og unge 
opplever mer mestring og positive følelser.

00:24:52.320 --> 00:25:00.440
Når resultatene fra undersøkelser blir lagt frem, blir det noen ganger 
stilt spørsmål om de gir et riktig bilde av norske elevers kompetanse.

00:25:01.160 --> 00:25:10.200
Er det såpass få elever som mestrer det å skrive et matematisk uttrykk? 
Eller handler det om manglende innsats blant elevene? Det er et av

00:25:10.240 --> 00:25:17.960
temaene i neste kapittel som handler om sammenhengen mellom 
motivasjon, innsats og prestasjoner i matematikk blant norske elever

00:25:18.000 --> 00:25:18.280
på 9. trinn.

00:25:21.840 --> 00:25:30.160
For å måle elevenes innsats tok vi utgangspunkt i hvor mye tid de har 
brukt på oppgavene på prøven, og lagde to forskjellige mål. For hver

00:25:30.200 --> 00:25:39.440
elev beregnet vi hvor mye tid eleven har brukt på oppgavene. Vi har også 
beregnet andelen oppgaver der eleven viste løsningsatferd. Med

00:25:39.520 --> 00:25:46.360
løsningsatferd mener vi at de har brukt nok tid på oppgaven til å kunne 
lest den, vurdert den og forsøkt å løse den.

00:25:49.360 --> 00:25:58.160
Vi undersøkte hvilke motivasjonsprofiler vi finner blant de norske 
elevene. Vi baserte dette på disse tre konstruktene fra

00:25:58.200 --> 00:25:59.160
Teams-spørreskjemaet.

00:26:02.400 --> 00:26:08.600
Resultatene fra disse profilanalysene ga seks forskjellige 
motivasjonsprofiler.

00:26:10.120 --> 00:26:19.840
Vi har profil én, som vi omtaler som den minst optimale profilen. Det er 
elever som har lave verdier på alle de tre konstruktene. De liker ikke å

00:26:19.840 --> 00:26:29.600
lære matematikk, har lav selvtillit i faget og at de ikke verdsetter 
matematikk. I den andre enden av skalaen finner vi den mest optimale

00:26:29.600 --> 00:26:33.800
profilen, profil 6. Hvor elevene har høy verdi på alle konstruktene.

00:26:36.520 --> 00:26:49.080
Så fant vi videre at denne profil 6 består av 4,6 % av elevene. Mens profil 
1 består av 17,4 %. Så det er omtrent fire ganger så mange elever i denne

00:26:49.720 --> 00:26:56.320
lavt motiverte profilen sammenlignet med den høyt motiverte.

00:26:56.320 --> 00:27:02.840
Så undersøkte vi sammenhengen mellom profilen og prestasjonene på 
prøven. Og da fant vi at profil 1 hadde de laveste

00:27:02.920 --> 00:27:12.160
gjennomsnittsprestasjonene. Kanskje litt mer overraskende var det 
at de med høyst prestasjoner var i profil 3. Så dette er elever som har høy

00:27:12.200 --> 00:27:19.240
selvtillit i matematikk, men ikke like glad i å lære matematikk som 
elevene i profil 6. 76 %

00:27:23.520 --> 00:27:27.480
av de norske

00:27:27.640 --> 00:27:39.840
elevene viste løsningsatferd på mer enn 80 % av oppgavene. Det viser at 
de aller fleste norske elevene gjorde en god innsats på prøven. Så fant

00:27:39.880 --> 00:27:53.440
vi videre at profil 1 hadde brukt minst tid, mens elevene i profil 3 
brukte mest tid. Noe som kanskje ikke var så overraskende. Denne profil

00:27:53.560 --> 00:27:56.840
6 presterer

00:27:56.840 --> 00:28:04.160
veldig høyt på prøven, men bruker også ganske kort tid på oppgavene. Så 
det kan tyde på at disse høyt motiverte elevene løser elevene ganske

00:28:04.200 --> 00:28:14.160
raskt og effektivt sammenlignet med elevene i de andre profilene. Det 
skal diskuteres fordeler og ulemper med digitalisering i skolen. En

00:28:14.280 --> 00:28:23.040
fordel med digitale prøver er at vi får tilgang til prosessdata, f.eks. 
hvor mye tid elevene har brukt på oppgavene, som kan gi oss mer innsikt i

00:28:23.120 --> 00:28:32.440
elevenes kompetanse. Det ligger også et stort uforløst potensial i 
disse prosessdataene som jeg tenker vi bør prøve å utnytte på en bedre

00:28:32.480 --> 00:28:32.920
måte. Takk for meg.

00:28:53.000 --> 00:29:04.800
Jeg vil starte med å presentere noen av hovedfunnene fra ICILS 
2023-studien. Vi publiserte en kortrapport i fjor, i november. Og nå

00:29:04.880 --> 00:29:21.520
går forskerne i dybden ... Og så har vi laget en litt større bok som vi 
lanserer i dag. Som dere vet, ICILS står for International Computer and

00:29:21.600 --> 00:29:31.480
Information Literacy Study. Og det er en omfattende undersøkelse som 
gjennomføres hvert femte år. Første gang ble det gjennomført i 2013, og

00:29:31.560 --> 00:29:42.960
da var Norge og Danmark med. Prosjektgruppen er jeg, professor 
Hatlevik, professor Greta Gudmundsdottir og professor Ola Erstad. Vi har

00:29:43.080 --> 00:29:49.240
også fått støtte fra professor Ronny Scherer fra UiO.

00:29:50.080 --> 00:30:01.320
Som jeg sa, Norge deltok i 2013. Og da var vi blant de fem beste landene og 
presterte høyt. Denne gangen så er resultatene litt annerledes, og jeg

00:30:01.320 --> 00:30:05.880
vil presentere fem hovedfunnene som ble lansert i fjor.

00:30:11.000 --> 00:30:24.600
Formålet med ICILS er å undersøke hvor godt 14-åringer er forberedt på 
studier, arbeid og livet i en digital verden. Vi er omringet av digital

00:30:24.640 --> 00:30:35.320
teknologi, og det er et viktig spørsmål. ICILS har to domener. ... som 
heter digital kompetanse. Det er egentlig computer literacy som vi

00:30:35.360 --> 00:30:46.440
har oversatt til digital kompetanse, og jeg skal bruke noen steder 
forkortelse DK. Også algoritmisk tenkning, som er oversatt fra

00:30:46.520 --> 00:30:59.720
engelsk for computational thinking. Vi bruker forkortelse AT for det. 
Digital kompetanse defineres i ICILS som elevenes evne til å utforske,

00:31:00.280 --> 00:31:13.400
skape og kommunisere ved hjelp av digitale verktøy på skolen, hjemme og 
i samfunnet. Algoritmisk tenkning i ICILS er elevenes kompetanse i å

00:31:13.440 --> 00:31:27.920
vurdere hvilke steg som skal til for å løse et problem, og for å få en 
datamaskin til å løse dette problemet. Det første resultatet som vises

00:31:27.920 --> 00:31:38.360
her, er fra prøven i digital kompetanse. Så ICILS' prøve er todelt. En 
prøve i digital kompetanse og en i algoritmisk tenkning. Her

00:31:38.600 --> 00:31:51.520
presenterer vi de fire nordiske landene som var med i 2023. Og vi ser 
scorepoint. Og internasjonalt er det sort søyle helt til slutt. Det

00:31:51.560 --> 00:32:04.240
var 34 land som deltok i 2023, så det var et stort og omfattende 
datamateriale. Norge skårer 502. Vi ser at danskene er litt bedre enn

00:32:04.320 --> 00:32:16.120
oss, men vi er på nesten samme nivå som de svenske. De sorte trekantene 
indikerer at disse forskjellene er signifikante. Så alle de fire

00:32:16.160 --> 00:32:20.920
nordiske landene er signifikante over gjennomsnittet i ICILS.

00:32:24.920 --> 00:32:36.280
Her presenterer jeg resultater for algoritmisk tenkning. Det er litt 
annerledes her, og det er kun Danmark og Finland som skårer høyere enn

00:32:36.720 --> 00:32:51.120
ICILS-gjennomsnittet. Vi deltok ikke i 2018, men Finland og Danmark var 
med. Sverige deltar for første gang i ICILS, så Norge skårer på samme nivå

00:32:51.200 --> 00:32:52.680
som ICILS-gjennomsnittet.

00:32:57.920 --> 00:33:10.360
På bakgrunn av elevresultatene har Isels laget en deling på fire 
kompetansenivåer. Nivå 1 er den laveste, og nivå 4 den høyeste. Her

00:33:10.720 --> 00:33:27.280
viser figuren tall fra 2013 og 2023. Under nivå 1 kan vi ikke beskrive 
kompetanse til elevene, så Isels beskriver fra nivå 1. Og nivå 2 er den

00:33:27.320 --> 00:33:33.160
som er akseptert som grei for å vise kompetanse.

00:33:35.560 --> 00:33:52.880
I denne figuren ser vi at i 2013 var det kun 24 % elever som lå under nivå 1. 
Men denne gangen har den økt til 40 % til sammen. Nivå fire, så var det 3 %

00:33:53.400 --> 00:33:56.960
elever i 2013. Men nå er det kun 1 %.

00:33:59.920 --> 00:34:02.600
Vi forteller om de ulike kompetansenivåene litt senere.

00:34:08.080 --> 00:34:18.360
Kjønnsforskjeller i digital kompetanse og algoritmisk tenkning er et 
viktig tema nå. Vi så i 2013 at jentene presterte bedre enn guttene, og

00:34:18.440 --> 00:34:33.120
det ser vi nå også. Her er litt kompleks figuren. De blå søylene er for 
digital kompetanse, og de brune, beige, er for algoritmisk tenkning.

00:34:33.680 --> 00:34:43.600
Hvis jeg skal begynne fra toppen, så ser vi i Norge at jentene presterer 
26 poeng i gjennomsnitt mer enn gutter. I algoritmisk tenkning er det

00:34:43.680 --> 00:34:55.080
seks, men de forskjellene er ikke signifikante. Så hvis vi går helt 
nederst, til Sverige, så ser vi at der også, i likhet med Norge, Danmark,

00:34:55.120 --> 00:35:05.920
Finland, jentene presterer bedre på prøven i digital kompetanse. Men 
guttene presterer bedre på prøven i algoritmisk tenkning i Sverige. Så

00:35:05.960 --> 00:35:10.920
det er den søylen som viser mot høyre til meg.

00:35:14.760 --> 00:35:28.320
Siste funn som jeg skal presentere nå, er at det har vært en økning i bruk 
av digital teknologi i flere skolefag. De rosa søylene er fra 2013, og de

00:35:28.960 --> 00:35:39.760
røde tallene er fra 2023. For å sammenligne har vi også de 
internasjonale gjennomsnittene. I alle disse fagene ser vi en markant

00:35:39.800 --> 00:35:46.160
økning i bruk av digital teknologi og digitale verktøy på skolene, som 
er et godt tegn.

00:35:50.400 --> 00:35:59.080
Jeg har vist de to bøkene, og nå vil jeg be Ola Erstad om å presentere 
flere funn fra denne boka.

00:36:08.040 --> 00:36:19.400
Tusen takk. Anubha. Ola Erstad heter jeg. Har deltatt i sluttfasen i 
ICILS med analysearbeidet. Så jeg skal si litt mer enn det Anubha har

00:36:19.440 --> 00:36:29.440
introdusert nå. Men jeg tenkte jeg skulle innlede litt i forhold til 
betydningen av ICILS i den diskusjonen vi har om digital teknologi i

00:36:29.520 --> 00:36:41.320
norsk skole i dag. Som Anubha var inne på, så har det skjedd en markant 
økning i tilgang til teknologi i norsk skole fra 2013. Og det har skapt en

00:36:41.360 --> 00:36:53.480
diskusjon om betydningen av digital teknologi i forhold til elevenes 
mestringer og læringsopplevelser i skolen. ICILS fokuserer på digital

00:36:53.520 --> 00:37:03.680
kompetanse og algoritmistenkning som fundamentale aspekter ved 
hvordan vi kan utnytte den digitale teknologien og ressursene den

00:37:03.720 --> 00:37:16.440
representerer i forhold til læringsarbeidet i skolen. Hva vi vil med 
teknologien som sådan. Og boken som har tittelen 'Søkelys på digital

00:37:16.480 --> 00:37:26.560
læring', har som hensikt å trenge litt dypere i forhold til hvordan 
teknologien brukes, og betydningen av digital kompetanse og

00:37:26.680 --> 00:37:37.120
algoritmisk tenkning i en nasjonal og en internasjonal 
sammensetning. Som et grunnlag for elevenes læring. Digital

00:37:37.160 --> 00:37:49.600
kompetanse er viktig både for å utnytte digital teknologi for å fremme 
læring i ulike fag i skolen. Som ressurser som elevene kan dra nytte av

00:37:50.000 --> 00:38:01.360
for egen læring i dagens samfunn. Men også i forhold til digital 
dømmekraft. I forhold til elevenes mestring av teknologien. Og

00:38:01.440 --> 00:38:14.280
vurdere ulike aspekter ved teknologiutviklingen i deres liv. Som også 
en veldig viktig del av skolens mandat. Boken består av ni kapitler som

00:38:14.360 --> 00:38:25.880
prosjektgruppen har fokusert på. Stort sett fokus på elevenes 
prestasjoner, 14-åringer. Men også et kapittel om lærernes

00:38:25.960 --> 00:38:34.400
holdninger og perspektiv på digital teknologi. Cathrine Tømte har 
skrevet et sluttkapittel som en betraktning om de resultatene som

00:38:34.480 --> 00:38:35.640
fremkommer i

00:38:38.800 --> 00:38:51.480
boken, gjennom de ulike kapitlene. Jeg skal kort fokusere litt på 
kapittel to, tre og fire i boken, som har fokus på elevene. Men ICILS er jo

00:38:51.960 --> 00:39:03.360
viktig både fordi det er en internasjonal studie, og for oss så kanskje 
denne nordiske sammenligningen er spesielt interessant, hvordan vi

00:39:03.440 --> 00:39:12.040
er i forhold til de nordiske landene, som har en rimelig lik type 
infrastruktur som det vi har i Norge. Men også at det er en longitudinell

00:39:12.080 --> 00:39:18.320
studie der vi kan spore utvikling over tid. Som ble nevnt.

00:39:18.880 --> 00:39:32.120
Digital kompetanse består, som Anubha var litt inne på, av fire 
hovedområder. Som defineres som det å forstå databruk, det å innhente

00:39:32.200 --> 00:39:41.520
informasjon ... Til å løse ulike oppgaver, produsere informasjon, 
sette det sammen på nye måter for å løse oppgaver. Og dette med å

00:39:41.840 --> 00:39:52.360
kommunisere. Alle områdene har videre åtte aspekter. Kategorisert i 
åtte aspekter. Jeg skal ikke gå inn på det nå, men det er presentert

00:39:52.440 --> 00:40:03.520
nærmere i kapittel to i boken. Algoritmisk tenkning har to 
hovedområder. Å konseptualisere problemer og operasjonalisere

00:40:03.920 --> 00:40:11.360
løsninger. I stor grad handler det om problemløsning, som også 
Utdanningsdirektoratet legger vekt på i sin definisjon av

00:40:11.400 --> 00:40:18.600
algoritmisk tenkning. De to hovedområdene er videre kategorisert i 
fem ulike aspekter.

00:40:21.200 --> 00:40:32.040
Det som har vært viktig for oss i boka, er å kontekstualisere dette i 
forhold til det som er rådende i Norge, og gjøre det relevant for en

00:40:32.080 --> 00:40:44.520
diskusjon om den norske konteksten. Som nevnt så har dette med digitale 
ferdigheter vært forankret som en femte grunnleggende ferdighet fra

00:40:44.560 --> 00:40:56.960
Kunnskapsløftet i 2006 og fremover. Og blitt vektlagt på ulike måter og 
utviklet seg som et rammeverk for skolen. Med vekt på bruk og forstå,

00:40:57.080 --> 00:41:06.560
finne og behandle digital informasjon. Produsere og bearbeide, 
kommunisere og samhandle. Og utøve digital dømmekraft. Og i stor grad

00:41:06.640 --> 00:41:17.000
gjenfinner vi disse fem dimensjonene også i ICILS. 
Kompetanseområder. Fire kompetanseområder, som jeg nevnte. Men de

00:41:17.040 --> 00:41:27.800
kan deles opp i forhold til det som også favnes inn av digital kompetanse 
som en grunnleggende ferdighet. Og så er det ulike kategorier under.

00:41:27.960 --> 00:41:38.440
Jeg skal ikke gå inn på det nå. Men det er viktig for oss å se disse 
hovedområdene i lys av de grunnleggende ferdighetene i norsk skole.

00:41:40.080 --> 00:41:53.560
Det ble også nevnt at ICILS dataene er delt inn, når det gjelder prøven i 
digital kompetanse og algoritmisk tenkning, i fire nivåer av

00:41:53.800 --> 00:42:04.880
vanskelighetsgrad og hvordan de presterer i forhold til dette. På 
digital kompetanse, når det gjelder det laveste, altså på nivå 1 ... Så

00:42:04.920 --> 00:42:15.280
skal man beherske det å vise grunnleggende ferdigheter for å løse 
oppgaver med digital teknologi. Sette sammen lagre i type mapper.

00:42:15.320 --> 00:42:26.440
Ganske grunnleggende aspekter ved å ta teknologien i bruk. Til nivå 4, 
som er det mest avanserte, velger relevant og pålitelig informasjon

00:42:26.480 --> 00:42:36.000
som brukes for å gjøre informasjonen mer tilgjengelig for bestemte 
målgrupper. Man setter sammen informasjon for å løse type oppgaver,

00:42:36.800 --> 00:42:49.080
men som også kan innebære en type digital dømmekraft i det. Og de to 
nivåene imellom har litt nyanser i forhold til disse to ytterpunktene

00:42:49.080 --> 00:42:59.720
når det gjelder nivåer. Og ICILS gjennomsnitt er 476 poeng, som han var 
inne på. Norges gjennomsnitt ligger noe over, på 502 poeng.

00:43:00.560 --> 00:43:12.840
Algoritmisk tenkning er noe av det samme, med nivå 1 som gjenkjenner 
logikk, og nivå 4 som mer avansert. Og der Norge ligger omtrent på

00:43:12.920 --> 00:43:26.800
gjennomsnittet med ICILS. Og så er det det som ligger under nivå 1, som 
ikke fanges opp i dette. Ikke er beskrevet, men som vi også ser at elever

00:43:27.000 --> 00:43:39.040
ligger under nivå 2 også, på en del ting. De svarer på en del spørsmål, men 
de skal også løse oppgaver når det gjelder digital kompetanse og

00:43:39.160 --> 00:43:51.960
algoritmisk tenkning. Her er et eksempel når det gjelder pusting. Til 
høyre ser vi boksene i blått som viser fremdriften i ulike oppgaver. De

00:43:52.040 --> 00:44:02.560
ser hvor langt de har kommet i å løse oppgavene. Midtfeltet ... Som viser 
nødvendig informasjon om en aktiv oppgave. Altså hva de får

00:44:02.600 --> 00:44:15.680
informasjon om, til å løse oppgavene. Nederst i grått felt så ligger mer 
oppgavene og instruksjonene i forhold til å løse dette. Og så kan de

00:44:15.760 --> 00:44:24.800
klikke på forstørrelsesglasset for å få mer informasjon, og den grønne 
nederst til høyre for å komme videre. Dette er et eksempel på hvordan de

00:44:24.880 --> 00:44:36.000
skal finne informasjon og bli mer avansert i typer oppgaver og 
løsninger i et eksempel som dette. Når det gjelder algoritmisk

00:44:36.080 --> 00:44:49.160
tenkning, så er det satt opp litt annerledes. Det handler her om å styre 
en drone for gårdsarbeid, der man skal flytte disse kodeblokkene som

00:44:49.200 --> 00:45:00.640
ligger øverst til venstre, for å løse typer oppgaver. Midtfeltet viser 
informasjonen om oppgaven og omtales også som kodeområde for elevene,

00:45:01.200 --> 00:45:12.960
altså hvordan de skal navigere. Så dette krever både at man skal lese, 
sette seg inn, forstå oppgavene og instruksjonene, og bruke det som er

00:45:13.000 --> 00:45:29.200
tilgjengelig av teknologi for å løse oppgavene. Som det er vært inne på 
allerede, Anubha ... Så scorer jo norske elever, 14-åringer, på det

00:45:29.320 --> 00:45:37.560
laveste nivået. Altså nivå 1 og lavere. Ganske stor gruppe. 40 %

00:45:39.120 --> 00:45:52.600
både på nivå og under. Vi ligger under gjennomsnittet i ICILS. Og på 
linje med Sverige. Mens Danmark ligger høyere. Det er lavere som ligger

00:45:52.680 --> 00:46:05.960
på det laveste nivået av danske elever. Algoritmisk tenkning, så 
ligger vi omtrent på gjennomsnittet, og likt med Sverige, der også

00:46:06.360 --> 00:46:18.760
danske og finske elever ligger ... Det er færre elever som ligger på det 
laveste nivået. For norske elever har det vært en nedgang i

00:46:18.800 --> 00:46:31.800
gjennomsnittlig prestasjon fra 2013 til 2023. Som også forundrer oss 
litt hva det kan skyldes. Man har fått større tilgang til teknologi.

00:46:32.280 --> 00:46:44.320
Dette med grunnleggende ferdigheter som digitale ferdigheter som 
grunnleggende ferdighet er blitt løftet mer fram i Kunnskapsløftet og

00:46:44.360 --> 00:46:55.440
videreutviklet fram til i dag. Men det sier kanskje noe om ... 
Kompleksiteten i dagens hverdag for barn og unge. Og at kanskje skolen

00:46:55.760 --> 00:47:07.520
ikke i tilstrekkelig grad belyser og gir barn og unge det de kan eller 
trenger av rent grunnleggende type ferdigheter. Og ganske tidlig i

00:47:07.600 --> 00:47:18.840
skolegang som dette også må bygges opp. At vi har en antakelse om at de er 
digitalt kompetente og fikser ting ... Men det at de ikke gjør det i

00:47:18.880 --> 00:47:24.280
forhold til helt grunnleggende ting, er bekymringsfullt.

00:47:25.000 --> 00:47:38.400
Vi ser også at det i stor grad er ganske enkle digitale verktøy som brukes 
klart mest i skolen. Det som ligger innenfor firkanten her, til venstre

00:47:38.520 --> 00:47:45.000
i figuren. Norge ligger på 86 % i presentasjonsverktøy

00:47:45.520 --> 00:47:56.520
i skolen. Digitale informasjonsressurser som utnyttes, og 
tekstbehandling over 80 % alt sammen. Og regneark 50 %. Og

00:47:57.000 --> 00:48:11.160
gjennomsnittet i ICILS ligger langt lavere. Og i mindre grad utnytte mer 
komplekse typer ressurser. Som datalogging, interaktive, digitale

00:48:11.200 --> 00:48:21.360
læringsressurser, tankekart, multimediaproduksjoner osv. Selv om 
vi ligger noe over gjennomsnittet, så ligger vi langt lavere på bruken

00:48:21.440 --> 00:48:35.160
av den type verktøy i skolen når det gjelder 14-åringer. De har holdt seg 
konstant fra 2013, der det er de enkle verktøyene som utnyttes best

00:48:35.240 --> 00:48:47.200
eller brukes mest. Vi har også sett en del gjennom spørsmålene og gjort 
regresjonsanalyser. Der vi også ser på hva er det de da bruker

00:48:47.240 --> 00:49:00.880
teknologien til? Til å løse oppgaver eller til å søke etter informasjon 
osv. Og også holdninger til teknologi, både i forhold til egen bruk av

00:49:00.920 --> 00:49:11.880
teknologi, hvordan de vurderer sin egen mestring i forhold til ... Og 
bruke teknologi. Men også teknologiens betydning i samfunnet som

00:49:11.960 --> 00:49:21.320
sådan. Altså holdninger til hvilken rolle teknologien har i 
samfunnet. Og spørsmål om fremtiden, hvordan de ser på teknologi og

00:49:21.440 --> 00:49:33.880
fremtid på ulike måter. Vi skriver en del om det i kapittel fire, så dere 
kan se litt mer om det. Men vi ser at kombinasjonen av disse elementene og

00:49:33.920 --> 00:49:45.600
kategoriene gir utslag på hvordan de også scorer i forhold til digital 
kompetanse og i forhold til læringsaspektet. Så koblingen mellom

00:49:46.080 --> 00:49:55.480
elevkjønn og sosioøkonomisk bakgrunn med holdninger og bruk av 
teknologi ... Gjør større utslag på hvordan de mestrer og opplever

00:49:55.520 --> 00:50:04.760
dette. Dette med digital mestringstro, altså tro på i hvilken grad de 
kan mestre IKT-relaterte oppgaver, som det er definert som, er

00:50:05.480 --> 00:50:14.680
avgjørende også i forhold til elevenes teknologiutnyttelse. Altså 
den grad at de opplever at teknologien ... At de mestrer den, gir også

00:50:14.960 --> 00:50:27.240
betydning for hvordan de kan utnytte den i å løse ulike typer oppgaver i 
faglig sammenheng. Denne er litt kompleks og inneholder mye

00:50:27.280 --> 00:50:36.640
informasjon. Det som kanskje er mest viktig, er ... Denne blå søylen 
her, der elever som svarer ja ...

00:50:39.600 --> 00:50:51.120
Scorer høyere, altså et kjønn i forhold til at jenter ... Ja, jeg er 
jente. Scorer også 28 poeng høyere i forhold til den digitale

00:50:51.160 --> 00:51:01.920
kompetanseoppgaven. Har du stabil internettforbindelse hjemme, ja, 
da scorer du også høyere i forhold til den digitale

00:51:03.920 --> 00:51:13.720
kompetanseoppgaven. Her er det en sammenheng mellom sosioøkonomisk 
bakgrunn, som gir utslag, og prestasjonsnivået på prøven. Ved

00:51:14.080 --> 00:51:26.040
kombinasjon av ulike bakgrunnsvariabler avdekkes det ganske store 
forskjeller mellom grupper av elever. Som et eksempel kan man kjøre med

00:51:26.240 --> 00:51:35.880
jenter med norsk språk hjemme. Tilgang til stabilt Internett, og 
foreldre som har lang utdanning og bestemte yrker, gjør det betydelig

00:51:35.920 --> 00:51:46.120
bedre på prøvene i digital kompetanse. Og algoritmisk tenkning. 
Sammenlignet med gutter som ikke har norsk hjemme, ikke tilgang til

00:51:46.160 --> 00:51:54.480
stabilt internett, og ikke foreldre med lang utdanning eller type 
bestemte yrker. Det sier noe om betydningen av sosioøkonomisk

00:51:54.560 --> 00:52:05.320
bakgrunn i dette også, som vi må ta på alvor i forhold til hvem som da 
tjener og som utnytter og har kompetanse til å dra nytte av den digitale

00:52:05.360 --> 00:52:14.560
teknologien i forhold til eget læringsarbeid. Så 
oppsummeringsmessig er det bare noen drypp inn i forhold til dataene

00:52:14.600 --> 00:52:22.120
som presenteres i boken. Det ene er at det er grunn til bekymring for at 
mange elever ikke mestrer oppgaver innen digital kompetanse og

00:52:22.160 --> 00:52:33.920
algoritmisk tenkning på helt grunnleggende nivå. Og at den utviklingen 
har gått i negativ retning i så måte fra 2013. Jenter oppnår signifikant

00:52:34.000 --> 00:52:44.840
bedre resultater i digital kompetanse enn guttene. Og i 2023 brukes 
digital teknologi i betydelig grad i norsk skole. Fordi den er

00:52:44.920 --> 00:52:53.560
tilgjengelig i stor grad. Spørsmålet er mer hva den brukes til, og 
hvilken grad den utnyttes for elevenes læring. ... og elevenes

00:52:53.600 --> 00:53:01.680
digitale kompetanse, teknologiutnyttelse og holdninger påvirker 
læringen som sådan og sammensetningen av disse variablene inn i

00:53:01.760 --> 00:53:06.680
forhold til studier av hva elevene kan trekke ut av dette til eget 
læringsarbeid. ...

00:53:10.480 --> 00:53:18.160
men det er nødvendig å være oppmerksom på multitasking og sosiale 
medier. Og det er data og studier der vi har studert hvordan elevene

00:53:18.200 --> 00:53:26.640
bruker teknologien hjemme, primært til skolearbeid. Og det de 
rapporterer om i stor grad, er at de hører på musikk samtidig som de gjør

00:53:26.720 --> 00:53:36.800
lekser osv., men også at de stadig vekk avbrytes av meldinger som 
kommer, og de skal sjekke et eller annet. Som vi bør være oppmerksom på i

00:53:36.840 --> 00:53:44.920
forhold til hvordan teknologien preger deres hverdagsliv. Og det er en 
sammenheng mellom elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og deres

00:53:44.960 --> 00:53:56.800
prestasjonsnivå på prøvene i digital kompetanse og algoritmisk 
tenkning, som jeg var inne på. Så vi lever på en måte i en utfordrende tid

00:53:56.840 --> 00:54:07.160
med digital teknologi som gjør nettopp dette med digital kompetanse og 
algoritmisk tenkning som helt sentrale og viktige kompetanseområder

00:54:07.280 --> 00:54:11.480
i skolesammenheng i dag og i samfunnet nå og for fremtiden. Takk.

00:54:22.520 --> 00:54:33.360
Vi har faktisk litt tid til oppklaringsspørsmål. Så hvis det er noen i 
salen som har et slikt et, eller to, så er det anledning til å stille det

00:54:33.440 --> 00:54:38.080
nå. Men vent til mikrofonen kommer fram til deg hvis du har et spørsmål.

00:54:56.200 --> 00:55:08.960
Beklager. Ja, takk. Mitt navn er Arild Jansen. Jeg har ikke forsket 
innenfor dette, men jeg har bakgrunn i informatikk. Jeg skal ta to av de.

00:55:09.040 --> 00:55:14.920
Første spørsmål er knyttet helt til innledningen, hvor dere viser 
forskjellene i de nordiske landene.

00:55:18.720 --> 00:55:21.760
Summert

00:55:21.760 --> 00:55:26.520
prestasjon så var det opererte mellom 570

00:55:27.160 --> 00:55:39.200
og 520 ... Er du da sikker på at de forskjellene er signifikante? For meg 
framstår det som at forskjellene er relativt små. Det understøttes jo

00:55:39.240 --> 00:55:48.640
av de senere tallene, hvor forskjellen er mye større. Det er det ene 
spørsmålet. Så hopper jeg til en nest siste konklusjon dere hadde på det

00:55:48.680 --> 00:55:59.600
aller siste lysarket til Ola. Så sier dere at det er all grunn til å si at 
bruken av digital teknologi i skolen er positiv. Og så sier de ja, vi må

00:55:59.640 --> 00:56:05.960
tenke på sosiale medier og avbrytelser. Men har dere nok datagrunnlag 
til å påstå det så bastant?

00:56:08.880 --> 00:56:18.880
Det ble veldig mye tall her. Men hvor godt måler dere det dere faktisk 
tror dere måler? Det er vel mitt grunnleggende spørsmål. Ja. Ola, vil du

00:56:18.920 --> 00:56:33.200
komme opp igjen, så kan jeg starte? I de storskalaundersøkelsene som jeg 
kjører, så ... Er det sånn at vi alltid ser på om det er signifikante

00:56:33.280 --> 00:56:44.440
forskjeller eller ikke? Og når det er representative utvalg vi og vi tar 
høyde for måleutsikkerhet osv., så er det ikke så veldig mange poeng som

00:56:44.480 --> 00:56:56.240
skal til før det er signifikant forskjellig. Om den forskjellen er noe å 
ta tak i eller ikke, det er også et spørsmål. I TIMSS-undersøkelsen ser

00:56:56.280 --> 00:57:06.920
vi at vi må opp i ikke så veldig mange poeng. Vi må opp til åtte-ni poeng i 
forskjell mellom gruppene vi sammenligner for å kunne si det er en

00:57:06.960 --> 00:57:21.400
signifikant forskjell. Og da sier vi det med 95 % sikkerhet. Så vi har en 5 
% målefeil på uttalelsene våre når vi sier noe signifikant. Så da er det

00:57:21.400 --> 00:57:33.400
stort nok til at vi skal ta tak i det. Eller er det greit at det er en 
forskjell? Kanskje den er tilfeldig? Og så venter vi på neste måling og

00:57:33.400 --> 00:57:45.200
ser om trenden vil si oss noe. Eventuelt går vi til andre undersøkelser 
som handler om noe av det samme, og ser om tendensen ligger der òg. Og da

00:57:45.280 --> 00:57:53.080
blir vi enda sikrere på å si at det er en faktisk forskjell, eller ikke. 
Når

00:57:53.120 --> 00:58:03.400
det gjelder den kvantitative analysen, skal andre si litt mer om det. 
Men når det gjelder det positive ... Jeg sa ikke så mye om det. Men en del av

00:58:03.440 --> 00:58:15.440
spørsmålene handler om hvordan lærere og elever ser på teknologien i 
dens tilstedeværelse. Hvordan den har potensial i læringsarbeidet i

00:58:15.520 --> 00:58:27.160
skolen i ulike typer fag. Og i stor grad svarer både elever og lærere at de 
ser på den som en positiv ressurs. Som et potensial som kan bringe noe

00:58:27.200 --> 00:58:37.800
nytt inn i læringsarbeidet i skolen. Så det er positive holdninger og 
aspekter knyttet til hva teknologien kan representere. Og så er det en

00:58:37.840 --> 00:58:48.160
rekke andre sider som er utfordrende, som også elever og lærere 
rapporterer om. Og finne denne balansen mellom ulike typer ressurser.

00:58:48.240 --> 00:58:49.880
Men

00:58:51.600 --> 00:59:00.960
det er også dette aspektet at det er positive aspekter ved teknologien 
og dens muligheter inn i ulike typer fag. Så det er det som ligger der, som

00:59:00.960 --> 00:59:07.280
jeg ikke sa så mye om, kanskje. Som handler om hvordan man også kan 
utnytte dette for læringsarbeidet i skolen.

00:59:11.280 --> 00:59:12.920
Superkort spørsmål til.

00:59:18.880 --> 00:59:31.960
Helt superkort. Hvor stor andel av elevene har ikke en stabil 
internettlinje hjemme? Som var noe du trakk frem på slutten. Det må bla

00:59:32.000 --> 00:59:41.320
seg frem til. Jeg husker ikke farten, jeg. Nei. Men det er også der de 
sosioøkonomiske aspektene slår inn. Så ...

00:59:43.760 --> 00:59:53.320
Det er ikke noe stor prosent av det, vil jeg tro. De gjorde det, ja. Jeg 
husker ikke farten. Kan du si det høyere? Ja. 31 % har de ikke.

01:00:06.200 --> 01:00:18.520
Så har jeg den store glede og ære å få lov til å introdusere vår 
panelstyrer, ordstyrer, moderator, jeg veit ikke helt hva jeg skal

01:00:18.520 --> 01:00:30.400
kalle det. Men Håvard Jonsrud Evang, han er stipendiat ved instituttet 
vårt. Han forsker på hvordan lærerutdanninga kan legge til rette for at

01:00:30.440 --> 01:00:41.400
lærerstudentene kan utvikle og få kompetanse i det å lede 
matematikksamtaler i klasserommet. Så ... Ikke for å legge sånt

01:00:41.480 --> 01:00:51.600
voldsomt press på deg, for jeg vet at du gjør det bra. Skal jeg overlevere 
den digitale duppedingsen her til deg? Takk for det. Ja, velkommen til

01:00:51.600 --> 01:01:01.520
denne panelsamtalen. Vi har valgt ut noen temaer som vi har lyst til å 
snakke litt om her. Som vi tenker kan være interessante i forlengelsen

01:01:01.560 --> 01:01:12.880
av funnene som er skrevet fram i de to rykende ferske antologiene fra 
TIMSS- og ICILS-teamene. Men jeg skal bare sitte og peke litt. Og så har vi

01:01:12.960 --> 01:01:25.360
fått med oss fem samtalepartnere som skal bidra med refleksjoner og ... 
ja, litt perspektiver. Og til sammen utgjør disse et riktig

01:01:25.400 --> 01:01:34.400
overflødighetshorn av både kunnskap og erfaring med det med skole og 
digitalisering. Så vi må nesten presentere dem. Og da må jeg bruke en

01:01:34.440 --> 01:01:45.640
liten jukselapp her. Cathrine Tømte er professor ved Institutt for 
informasjonssystemer ved Universitetet i Agder. Hun underviser og

01:01:45.720 --> 01:01:56.640
forsker på utfordringer for teknologi i samfunnet og utdanning. Så har 
vi Ane Aare, seniorgiver og seniorrådgiver i enheten forskning,

01:01:56.680 --> 01:02:04.240
innovasjon og kompetanseutvikling i skolen, Forkortet FIKS. Og jobber 
i partnerskap med lokale skolemyndigheter og skoler om

01:02:04.320 --> 01:02:14.560
kompetanseutvikling. Bl.a. knyttet til vurdering og KI. Så er det også 
tidligere realfagslærer og skoleleder fra Oslo skole. Så har vi Kai-

01:02:14.560 --> 01:02:23.960
Henning Nesdal, som er lektor ved Nordseter skole i Oslo med master i 
utdanningsvitenskap og 14 års undervisningserfaring fra fagene

01:02:24.080 --> 01:02:33.120
matematikk, naturfag og programmering. Og du er spesielt opptatt av 
digital kompetanse og bruk av KI i vurdering og utdanning. Så har vi

01:02:33.200 --> 01:02:41.840
Fazilat Siddiq, som er professor ved Institutt for pedagogikk på 
Universitetet i Oslo. Du forsker på digitalisering av og i utdanning.

01:02:42.880 --> 01:02:50.560
Du har undervist i naturfag og informatikk og jobbet for 
Naturfagssenteret. Og til slutt har vi Henrik Stigberg,

01:02:50.680 --> 01:02:58.680
høyskolelektor ved Institutt for real-, praktisk-estetiske, 
samfunns- og religionsfag på Høgskolen i Østfold. Du underviser i

01:02:58.800 --> 01:03:07.880
matematikk og matematikkdidaktikk og har interesse for digital 
fabrikasjon og making. Så da vet dere hvem som sitter her og skal snakke

01:03:08.080 --> 01:03:20.200
sammen. For å sparke i gang de ulike temaene vil vi utfordre dere litt. Så 
vi har laget noen påstander som dere skal ta stilling til. Og så skal dere

01:03:20.240 --> 01:03:32.360
få anledning til å utdype og nyansere og kanskje utforske litt sammen de 
påstandene. Hva skjer hvis jeg trykker her nå? Der kom den. Der kom den.

01:03:32.560 --> 01:03:45.880
Da går vi dit først. ICILS, som har blitt trukket fram av både Anubha og Ola, 
undersøker elevenes digitale kompetanse knyttet til hvordan de

01:03:46.480 --> 01:03:55.640
bruker digitale ressurser for å nå mål knyttet til læring. Hvordan de 
kan håndtere en digital verden både i og utenfor skolen. Og så

01:03:55.720 --> 01:04:04.360
undersøker de også elevenes algoritmiske tenkning, som UDIR 
beskriver som å tenke som en informatiker.

01:04:06.880 --> 01:04:18.240
De trekker fram at algoritmisk tenkning er viktig for å utvikle digital 
kompetanse, for problemløsningsevne og evne til abstraksjon. Det er

01:04:18.480 --> 01:04:28.000
sammenheng mellom dette og sentrale kompetanser i matematikk og 
naturfag, slik det er blitt undersøkt i TIMSS. Så dersom vi har en

01:04:28.160 --> 01:04:37.200
omforent forståelse av hva digital kompetanse er, i norsk skole og 
offentlighet, så kunne vi kanskje finne løsninger på tre utfordringer

01:04:37.280 --> 01:04:51.240
samtidig. Så vi skal starte med denne påstanden. Alle vet hva digital 
kompetanse er. Skal vi utfordre deg først, Fazilat? Hvordan stiller du

01:04:51.240 --> 01:05:03.400
deg til denne påstanden? I wish ... Nei da. Det er jeg ganske uenig i. Jeg 
tror ikke alle vet hva digital kompetanse er. Men jeg tror alle har en

01:05:03.520 --> 01:05:12.320
formening om hva digital kompetanse er og bør være. Men gitt den 
offentlige debatten over mange år, så kan det se ut som at digital

01:05:12.360 --> 01:05:19.240
kompetanse forstås ganske ulikt. Jeg tror hvis du hadde spurt en av de 
som forsker på digitalisering, ...

01:05:21.760 --> 01:05:32.960
og det har vi jo hørt litt gjennom presentasjonene til Ola Erstad og 
Anubha tidligere i dag. Men jeg tror også bl.a. foreldre og en del andre

01:05:33.040 --> 01:05:42.760
grupper forstår kanskje digital kompetanse som mer enn teknisk 
kompetanse. Hvor det jo handler om elevers mer eller mindre bruk av

01:05:42.760 --> 01:05:52.080
teknologi. Og at de er i stand til å bruke teknologien, som jo de ofte har. 
Det de ikke har kompetanse i like stor grad, er kompetanse i å bruke

01:05:52.080 --> 01:06:00.920
teknologi til læring. Som jo ligger også i den digitale kompetansen. Så 
jeg kan starte med sånn nei, jeg er uenig. Jeg tror ikke alle er enige om

01:06:00.960 --> 01:06:14.120
hva de ikke har kommentert seg her. Takk for det. Dere andre ... Ane? Jeg 
får lyst til å overfølge på litt. For jeg tror du har helt rett. Alle tror

01:06:14.160 --> 01:06:22.840
nok umiddelbart de har en forestilling om hva det er for noe. Det er en 
sammenblanding. Én ting er de ferdighetene, og så var det du som sa deres

01:06:22.880 --> 01:06:30.680
kunnskap. Og en del deres holdninger. Så begynner det kanskje å minne om 
noe kompetanse. Særlig i møte med foreldregrupper for tida kommer

01:06:30.880 --> 01:06:39.240
skillet mellom De tror at vi i klasserommet driver masse duppeditter og 
dingser. Mens vi kanskje, som lærere, hvis jeg får lov å fortsatt kalle

01:06:39.280 --> 01:06:47.200
meg det, er på jakt etter kanskje mer holdningsdimensjon i det, det å 
hjelpe elevene å bruke de verktøyene på en måte som gjør at de Jeg bruker å

01:06:47.240 --> 01:06:55.120
si 'ikke miste seg sjøl inni der'. For vår hovedjobb er jo at de skal bli 
noen selvstendige individheter. Men da må vi hjelpe dem i den digitale

01:06:55.160 --> 01:07:02.840
verden, i den svarte boksen som vi lett mister synet av hva de egentlig 
driver med. Men den der 'ikke miste seg sjøl', hvis foreldre i litt

01:07:02.880 --> 01:07:10.760
større grad forsto at det var det vi kanskje var på jakt etter, så hadde vi 
kanskje hatt en bedre samtale om det her. Du indikerte litt med fingrene,

01:07:10.760 --> 01:07:23.000
Cathrine. Jeg tenkte også på det at digital kompetanse er jo ikke noe 
statisk begrep. Det endrer seg jo ... Teknologiene endrer seg. Hvordan

01:07:23.040 --> 01:07:35.440
vi samhandler med de teknologiene, har endra seg ganske mye over tid. 
Når jeg begynte å undervise mine lærerstudenter om digital kompetanse

01:07:35.480 --> 01:07:46.760
for lærere i 2018, så jo det bildet ganske annerledes ut enn hvordan vi 
har det per i dag. Nå som vi f.eks. også har fått kunstig intelligens inn i

01:07:46.800 --> 01:07:57.160
klasserommene på en helt annen måte enn vi hadde det den gangen. Så enig. 
Jeg tror ikke alle vet hva det er. Og så må vi også huske at det endrer seg

01:07:58.200 --> 01:08:14.000
over tid. Henrik? Ja, og så tror jeg at vi også må anerkjenne at vi er 
ulike. Jeg har noe mer et matematikkdidaktisk fokus på ... Og da kanskje

01:08:14.040 --> 01:08:27.840
ofte mer prater om digitale ferdigheter sånn som det er skrevet i ... Som 
UDIR skriver den. Det å kunne bruke f.eks. regneark eller kunne bruke Geogebra

01:08:27.880 --> 01:08:37.960
og så videre, også innhente informasjon. At vi er presise, og at vi 
forstår hvem vi snakker med, tror jeg også er viktig i dette tilfellet.

01:08:42.200 --> 01:08:51.840
Vi liker ofte å fortelle om at de har stått i klasserommet, men du gjør det 
fortsatt? Ja da. Så det er jo greit sånn sett. Ja, dette med digital

01:08:51.840 --> 01:08:54.080
kompetanse, jeg følger meg litt opp der.

01:08:56.720 --> 01:09:08.960
Det er mange som har en formening om hva digital kompetanse er. Det 
skaper et litt sånt spenn. Politikere, foreldre, lærere, elever ... Å

01:09:09.000 --> 01:09:20.200
snakke om digital kompetanse ... Kompetanse blir veldig stort og bredt 
hvis vi bare skal snakke om digital kompetanse som to ord. Kanskje

01:09:20.280 --> 01:09:33.640
begynne å definere innenfor digital kompetanse hva norske elever skal 
lære mer om. På den ene siden har vi et samfunn som har etterspurt dette

01:09:33.680 --> 01:09:50.120
med at det kommer til å bli mer bruk av KI, og evnen til å manipulere KI og 
jobbe med KI som et verktøy. Det blir jo viktigere og viktigere. Slik at,

01:09:50.920 --> 01:10:00.640
ja, da har vi den ene siden der fra samfunnet, og så skal man kanskje ... De 
verktøyene som skal brukes, da, kanskje modellering, som kanskje KI ennå

01:10:00.680 --> 01:10:13.240
ikke er så god på. Så det er veldig sånn upløyd mark, føler jeg, i 
klasserommet. Og det tror jeg er en utfordring. Ikke bare for lærerne,

01:10:13.280 --> 01:10:23.320
men elevene òg. Og foreldrene prøver å skjønne hva som egentlig 
foregår. Én ting er å holde på med ... Norske elever er veldig gode på

01:10:23.320 --> 01:10:36.320
Snapchat og TikTok og alt dette her. Men det å lagre et word-dokument et 
sted og finne det igjen noen dager etterpå, det er en utfordring. Så hva

01:10:36.400 --> 01:10:41.160
er digital kompetanse? Husker du hva Dokument 169 eller Dokument 170 
var?

01:10:47.920 --> 01:11:02.520
Ja, jeg tenkte å fortsette på litt av det du var inne på nå. Men så ble jeg jo 
... Så måtte jeg smile litt av dette med Dokument 169 eller Mail "Hei".

01:11:03.040 --> 01:11:11.560
Det handler jo også om læreres digitalkompetanse, som ofte ... Man 
bruker begrepet profesjonsfaglig digitalkompetanse, som jo er ...

01:11:12.440 --> 01:11:20.080
Det å ha en egen digitalkompetanse, men også kompetanse i å bidra til å 
utvikle elevers digitalkompetanse. Det er en viss kompleksitet der,

01:11:20.120 --> 01:11:29.200
så disse to bør jo da spille sammen. Vi trenger lærersiden med en viss 
digitalkompetanse for å kunne hjelpe elever i å utvikle sin egen

01:11:29.240 --> 01:11:39.600
digitalkompetanse. Det er viktig å ha med seg. Digitalkompetanse kan 
høres ofte ut som at det handler om det digitale å bruke det. Men det

01:11:39.600 --> 01:11:46.240
handler også om å ha kompetanse i å velge bort. Det tenker jeg at vi 
kanskje sjelden er inne på når vi snakker om disse tingene. Men da må du

01:11:46.320 --> 01:11:56.600
faktisk ha en viss digital kompetanse. Når er det lurt å bruke noe, og når 
er det lurt å la være? Det tenker jeg med både KI og andre typer

01:11:56.680 --> 01:12:04.040
utfordringer vi snakker om i klasserommet. Så er det viktig også å lære 
elever en viss grad av selvregulering, kritisk tenkning, som ligger i

01:12:04.080 --> 01:12:12.880
den digitale kompetansen. Men vi er sjelden inne på, opplever jeg i 
hvert fall. Og det syns jeg også samsvarer med disse resultatene fra

01:12:12.920 --> 01:12:20.040
ICILS-undersøkelsen. Hvor man bruker gjerne enkle verktøy når man 
snakker om hva man bruker innenfor det digitale.

01:12:23.000 --> 01:12:31.000
Cathrine. Ja, det er et veldig godt poeng, det du sier, Fazilat. Og det du 
tok opp nå, er jo ... Å differensiere litt på hva digital kompetanse er

01:12:31.040 --> 01:12:40.400
for hvem. Vi har snakka litt om elevene og foresatte. Og du tok frem 
begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere. Som jeg tenker er

01:12:40.480 --> 01:12:50.440
kjempeviktig, og som vi må jobbe mye mer med. Men så tenker jeg òg at ... 
Profesjonsfaglig digital kompetanse handler om den kompetansen en

01:12:50.480 --> 01:13:00.720
profesjon trenger for å utøve yrket sitt, og det er kjempeviktig at 
skolen har det. Det som vi ikke har snakka så mye om, og som jeg har begynt å

01:13:00.760 --> 01:13:12.560
interessere meg for, er jo også skoleledernes profesjonsfaglige 
digitale kompetanse. For den er kjempeviktig i et skolesystem. Fordi

01:13:12.640 --> 01:13:22.480
en skoleleder trenger jo å forstå hva det betyr å lede en skole i vår tid 
som er så gjennomdigitalisert. Alle elevene har sin egen digitale

01:13:22.560 --> 01:13:32.800
enhet for læring, og det har lærerne også. Masse digitale plattformer, 
masse systemer. Personvern, informasjonssikkerhet ... Det er en del

01:13:32.840 --> 01:13:44.600
av et ansvar som ligger i skoleledelsen, og som kanskje vi ikke har hatt 
nok oppmerksomhet rundt, vil jeg påstå, i debatten frem til nå. Ane, du

01:13:44.640 --> 01:13:53.840
får siste ord i denne runden her. Det synes jeg blir litt anekdotisk. Jeg 
jobber jo med Dekomp. Vi er rundt med mye skoler nå, det er åpenbart

01:13:53.840 --> 01:14:05.160
mye KI det går i. Det som er vanskelig med det for tiden, er at én ting ... Du 
skal se en del lærere som har det filsystemet. Det er ganske skummelt.

01:14:05.360 --> 01:14:13.760
Det er ikke bare å begynne med KI-verktøy. Først må vi klare å laste opp og 
ned en fil. Men utfordringen er at det er en del skoleledere som sier at

01:14:13.840 --> 01:14:17.600
dette kan vi ingenting om. Vi vil at dere fra Universitetet i Oslo skal 
komme og lære oss om KI.

01:14:23.040 --> 01:14:25.960
Diskutere med noen hva som er lurt og ikke noe, for vi har ikke 
kompetansen.

01:14:29.760 --> 01:14:34.640
Det høres ut som vi må vite hva digitale kompetanser er.

01:14:38.520 --> 01:14:47.720
Vi går litt videre, vi. Digital selvtillit er en faktor som undersøkes i 
TIMSS, og de viser at det er en positiv sammenheng mellom det og elevenes

01:14:47.760 --> 01:14:58.400
matematikkarakter. Og dette begrepet, matematisk selvtillit og fra 
ICILS digital mestringstro, antyder kanskje at teknologi gir noen nye

01:14:58.440 --> 01:15:12.680
muligheter og utfordringer? Og ikke minst noen nye måter og nye former 
for læring og utvikling? Blant lærerne som ble spurt i ICILS, uttrykker

01:15:14.440 --> 01:15:25.160
76 % at de er enig i at digital teknologi hjelper elevene til å utvikle 
større interesse for læring. 79 % mener at digital teknologi gjør det

01:15:25.200 --> 01:15:34.520
lettere for elevene å samarbeide godt. Og hele 97 % er enig i at det gir 
elevene bedre informasjonskilder. Samtidig er den

01:15:37.560 --> 01:15:48.040
offentlige debatten ganske preget av mange ulike stemmer som er 
kritiske til den rollen digital teknologi har fått i skolen. En del

01:15:48.080 --> 01:15:56.720
bekymringer knytter seg til hvordan det påvirker elevenes 
konsentrasjon. Leseevne. Og at det blir sånne unødvendige

01:15:56.800 --> 01:16:08.760
distraksjoner. Både på skolen og i arbeidet med skolearbeid hjemme. 
Det er liten tvil om at digital teknologi vil påvirke elevenes

01:16:09.280 --> 01:16:20.440
læringserfaringer. Men akkurat nå kan det virke som om de ulike 
posisjonene gjør det litt vanskelig å ta gode valg. Så jeg skal utfordre

01:16:20.480 --> 01:16:34.240
dere på å fullføre en påstand. Skolen trenger hva eller hvem? Og hvordan 
digital teknologi endrer elevenes læring. Cathrine, hva ville du putta

01:16:34.280 --> 01:16:44.760
inn her, og hvorfor det? Det er flere ting man kan si her. Men som forsker

01:16:44.840 --> 01:16:57.480
har jeg lyst til å fremheve at skolen trenger mer forskning om hvordan 
digital teknologi endrer elevenes læring. Det er veldig typisk at vi

01:16:57.560 --> 01:17:08.480
sier det som forskere, men nå har det skjedd så mye med KI som Ane var 
innom ... Vi vet egentlig ikke helt hvordan det ser ut i klasserommet nå,

01:17:08.520 --> 01:17:16.160
hva den nye teknologien betyr for læring sånn som det er nå. Det handler 
om vurderingsform, og det handler om veldig mye forskjellig. Så vi

01:17:16.200 --> 01:17:25.200
trenger det, men så trenger vi også ... Hvis jeg skal legge et annet ord 
inn i den svarte boksen, så har jeg også lyst til å legge inn ...

01:17:25.280 --> 01:17:35.680
Kompetanse. Eller kompetanseutvikling ... Eller støtte til 
kompetanseutvikling. Jeg tenker at ... Vi har fortsatt et stykke vei å

01:17:35.720 --> 01:17:47.880
gå der. Vi trenger mer støtte til lærere. Til at de skal få den hjelpen og 
tiden og ressursene de trenger for å undervise på en god måte med

01:17:47.880 --> 01:17:56.720
digitale teknologier i skolen. Skoleledere var jeg inne på. Jeg tenker 
at vi har et stykke ... ... jobb å gjøre derom, og gi støtte til

01:17:56.760 --> 01:18:06.680
skolelederne. Da er det jo skoleeierne som kanskje kan bli utfordra. Så 
kompetanseutvikling, det er det andre. Og så har jeg ett siste ord jeg

01:18:06.680 --> 01:18:17.200
har lyst til å putte inn i den boksen. Og det er jo tillit. Skolen trenger 
også tillit til hvordan de skal gjøre jobben sin. Jeg opplever nå at det

01:18:17.280 --> 01:18:28.880
er mye ... ... trykk på skolene. At de må stå i et ganske sterkt trykk fra 
foresatte og andre rundt som i veldig stor grad har meninger om hvordan

01:18:28.920 --> 01:18:32.200
skolen

01:18:32.240 --> 01:18:42.280
skal gjøres, eller hva man skal gjøre pedagogisk på skolen. Og så gir de 
litt tillit til at de får tid og rom til å gjøre den jobben som de faktisk er

01:18:42.320 --> 01:18:55.040
satt til å gjøre og som de er gode på å gjøre og som de er utdanna til å gjøre. 
Så tre ord her, da, fra min side. forskning, kompetanse, og så trenger vi

01:18:55.080 --> 01:19:04.880
å få tillit. Ane, ville du ha sagt deg enig? Hvor streng er du på liksom 
...? Du kan godt bygge om litt setning hvis det hjelper. Hvis jeg skal

01:19:04.920 --> 01:19:07.160
prøve ... Hvis det skulle henge sammen språklig

01:19:09.760 --> 01:19:20.680
å snakke om ... Vi trenger at lærerne ... Det snakkes for lite om hva som 
egentlig skjer av læringa.

01:19:22.280 --> 01:19:30.080
Det blir på en måte en svart boks for lærerne hvordan denne læringa 
egentlig foregår når dere plutselig tenker av og til på det som en sånn

01:19:31.080 --> 01:19:41.160
... I friminutter, folkens, er gymsalen åpen for alle bortsett fra 
voksne. Så der kan alle elever gå inn, og der kan folk fra utsida av

01:19:41.200 --> 01:19:50.280
skolesamfunnet gå inn. Men vi har ingen kontroll på hva som skjer inni 
deg. Der er det en svart boks. Vi hadde jo aldri lagd noe sånt i skolen vår.

01:19:50.840 --> 01:19:59.840
Men det er på en måte det vi gjør når vi gir dem ... Særlig hvis det er én til 
én. Vi snakker ofte om at vi bør være to elever på en digital enhet, sånn at

01:20:00.000 --> 01:20:11.360
vi lærer og får innblikk i hva som faktisk foregår av læring. Lærere 
trenger å snakke mer sammen om hva som skjer med læringa. I tillegg til at

01:20:11.440 --> 01:20:12.360
jeg helt er enig med deg, selvfølgelig.

01:20:15.360 --> 01:20:31.480
Jeg henger litt med der, og jeg tenker på best practice. Vi må kanskje bli 
bedre på i profesjoner å dele gode eksempler. Og kanskje også vi ... Men

01:20:31.520 --> 01:20:42.200
skoler må kanskje være mer systematiske i hvordan man kan løfte opp gode 
eksempler, så det blir et profesjonsfellesskap. Det tror jeg kan være

01:20:43.240 --> 01:20:55.280
en måte å gå framover. Jeg sender bare bortover her, Fazilat. Jeg har lyst til å 
bygge litt videre på det som er sagt, og kanskje snakke litt om ...

01:20:57.320 --> 01:21:06.200
Cathrine var inne på dette med at vi kanskje trekker litt i ulike 
retninger. Her tenker jeg også at politikerne har et ansvar. For vi

01:21:06.240 --> 01:21:14.360
trenger kanskje en bedre samtale hvor vi er litt mer samstemte. Og 
kanskje usunne debatter som skjerm eller ikke skjerm, eller hvor lang

01:21:14.480 --> 01:21:26.600
tid osv. Kan heller skolen få lov til å styre over, for fagene er 
forskjellige, elevene er forskjellige, så kan du ikke si 'to timer

01:21:26.640 --> 01:21:36.720
Internett'. Og en digital teknologi om dagen, det er det vi ... Det er 
bare ikke å tenke en ikke-samtale som vi ikke burde bruke tid og

01:21:36.760 --> 01:21:45.680
ressurser på. For det er bare usunt. Så her må vi også ha tillit til 
lærerne. Jeg er enig med Cathrine, men også at vi spiller litt mer på lag.

01:21:45.880 --> 01:21:50.920
Hvordan

01:21:50.920 --> 01:21:59.640
kan vi jobbe med kompetanseutvikling for å møte de utfordringene som 
økende grad av digitalisering, nye ting som kunstig intelligens

01:21:59.720 --> 01:22:09.880
påvirker lærere og elever, og ikke minst oss som samfunn? Ja, 
istedenfor å starte boksen der, så tenker jeg egentlig to ting. Og det er

01:22:10.080 --> 01:22:14.480
å øve elevene på utholdenhet og tålmodighet. Altså dette med resilience.

01:22:17.560 --> 01:22:29.680
I klasserommet, da. Jeg tror det er flere lærere som er enig med meg der. 
Vi ser jo at elevene ... Vi var jo inne på dette med multitasking. Også i

01:22:30.240 --> 01:22:39.800
ICILS. Og ja, de er flinke til å multitaske. Men hva betyr det å 
multitaske? Opprettholder et fokus på en oppgave de skal gjøre over

01:22:39.840 --> 01:22:52.920
tid. Så der er jeg veldig usikker på hvordan de neste åra kommer til å 
være. For det vil være mer og mer digitalt innhold som skal deles,

01:22:53.560 --> 01:23:04.720
videreformidles og tittes på. Og annen type innhold som også skal 
følges med på. Og dette har skapet veldig sånn ... En jungel av ting. Og så

01:23:04.760 --> 01:23:15.280
er det litt interessant dette med ... Ok, vi skal se på den digitale 
kompetansen. Men hva skjer når elevene har fokus på digitale oppgaver?

01:23:15.360 --> 01:23:25.200
Modellering osv. Jeg hadde en masterstudent inne i året som skrev en 
oppgave fra klasserommet der hun så på kommunikasjon mellom elevene.

01:23:25.720 --> 01:23:36.680
Når de gjorde oppgaver i skrivebok versus oppgaver foran en pc. Det som 
var helt opplagt, som ikke jeg tenkte så mye over fra før, var at elevene

01:23:36.720 --> 01:23:48.360
ble helt stille når de satt med hver sin pc-skjerm. De samarbeida i mye 
bedre grad når å snakka om matematikk, når de holdt på med en fysisk

01:23:48.400 --> 01:24:00.400
lærebok. Og hva som skjer da når elevene ikke lenger snakker om begreper 
osv. Jo, da vil jo de forsvinne naturlig fra vokabularet. Men tilbake

01:24:00.400 --> 01:24:03.320
igjen til denne boksen. Utholdenhet og

01:24:05.920 --> 01:24:14.760
tålmodighet. Øve elevene på det. Vi er kanskje ikke kjent for å være så 
gode på akkurat det. Henrik?

01:24:38.360 --> 01:24:48.480
Kontraproduktivt. Jeg kan se både fordeler og ulemper med denne 
styringen. Men jeg tror at den gjør noe for hvordan lærere legger opp

01:24:48.640 --> 01:24:56.800
undervisningen, og noe med elevers læring, tenker jeg. Og hvordan vi 
skal forholde oss der, har jeg ikke noe svar på, dessverre.

01:25:00.480 --> 01:25:13.400
Ja, at vi blir styrt. Jeg ville litt tilbake til det. Tålmodighet. Jeg 
burde kanskje være litt mer tålmodig med foreldregruppa òg. Men for

01:25:13.400 --> 01:25:22.800
meg, når vi er rundt omkring og skal veilede personalet, er det noe med 
stikkordet regi. Hvem er det som skal ha regi på det som foregår? Er det

01:25:22.840 --> 01:25:25.000
elevene, eller er det lærerne? Skal vi hjelpe dem?

01:25:28.040 --> 01:25:34.960
Å håndtere de teknologiske verktøyene. Så må vi jobbe sammen med dem. Da 
må vi gjøre det over tid også, som vi så her i stedet for å komme opp på. At vi

01:25:34.960 --> 01:25:41.760
kanskje begynner å bruke de verktøyene som faktisk krever litt mer òg. 
Men da må vi få holde på ei stund. Og det var litt uheldig, det her, tror

01:25:41.840 --> 01:25:50.480
jeg, at denne skjerm, ikke-skjerm-debatten oppsto ganske samtidig 
med at KI kom inn i klasserommene. Det var veldig dårlig timet av noen.

01:25:50.520 --> 01:26:03.400
For det er jo akkurat nå vi må ta regi. Men da må vi kanskje ha litt 
tålmodighet med foreldregruppa. Det er et problem. Bare for det siste

01:26:03.440 --> 01:26:11.440
der ... Når vi reiser mye rundt ... Det har liksom blitt litt lov som 
lærere å si at nei, nei, nei. Dette trenger jeg ikke forholde meg til.

01:26:11.480 --> 01:26:20.200
Skjerm skal ikke inn i mitt klasserom. Så vi har gitt en anledning for å ta 
avstand til det. Som kanskje handler om at de ikke føler de har

01:26:20.200 --> 01:26:32.520
kompetansen, og har fått en unnskyldning til å la være. Og jeg veldig 
karikerte det litt. Hvis vi skal få til bedre samtaler ... Må ikke du

01:26:32.560 --> 01:26:38.240
spørre meg, i hvert fall? Jo, det syns jeg absolutt. Men hvem skal ta 
ansvaret, tenker dere? Ta ansvaret for hva?

01:26:44.800 --> 01:26:57.880
For at vi skal få bedre samtaler. Mente noen at vi skulle sette bedre 
samtaler i den her? Kai-Henning? Jeg tenker at det foregår veldig mye god

01:26:58.080 --> 01:27:08.560
skoleforskning i Norge. Det har blitt gjort særlig de siste 15-20 
årene.

01:27:09.320 --> 01:27:23.960
Men jeg føler at det mangler en bro mellom den veldig bra forskninga som 
blir gjort, og klasserommet. Så å få tid til å oversette den forskninga

01:27:24.720 --> 01:27:35.720
... Til noe vi kan strekke oss etter i klasserommet, tror jeg er uhyre 
viktig. For det tror jeg det er flere lærere som kanskje enten ikke har

01:27:35.840 --> 01:27:47.040
tid til å gjøre på egen hånd, eller at det er så mye annet som foregår i 
skolen, at fokuset blir veldig bredt. Men det skulle kanskje vært litt

01:27:47.080 --> 01:27:59.200
mer spissa inn på hva vi kan gjøre ut ifra den forskningen vi har. Du skal 
få siste ord denne gangen. Takk. Jeg tenkte jeg måtte følge opp, siden

01:27:59.240 --> 01:28:01.960
det var jeg som kom med dette med samtaler.

01:28:03.440 --> 01:28:13.680
Jeg tenker at dette er et ansvar som flere av oss har. Vi som forskere, men 
også skolen som institusjon. Det ligger jo i skolen allerede, inni

01:28:13.680 --> 01:28:24.880
dette med foreldrehjemssamarbeid. Og jeg opplever også, både i rollen 
som forelder, men også forsker på feltet, at det er en del foreldre som

01:28:24.880 --> 01:28:32.720
trenger å trygges. Så det handler ikke bare om å være negativ. Men det er 
kanskje noen stemmer i samfunnet som har fått mer plass, i forhold til

01:28:32.760 --> 01:28:45.440
denne kjernedebatten, f.eks. Også behov for flere stemmer inn. Der kan 
forskere oversette en del av det vi vet, for vi vet veldig mye. De siste 20

01:28:45.760 --> 01:28:54.280
årene er mye tydelig for hvordan vi kan jobbe med digitalisering i 
skolen. Og skolene følger opp. Men det kan hende at foreldrene sitter

01:28:54.280 --> 01:29:05.560
med litt annet inntrykk. Som en måte å trygge på og kanskje jobbe litt mer 
... Se ting i en større sammenheng hvor ledelse, lærere, elever og

01:29:05.560 --> 01:29:16.280
foreldre er litt mer samkjørte. Hvor vi som er med på både å produsere 
kunnskap og kompetanse, kan bidra inn. Man trenger å tenke litt mer

01:29:16.360 --> 01:29:23.840
helhetlig. Da kan jeg ta litt selvkritikk også, jeg tror ikke jeg har 
vært den som har hatt best på å være med i denne debatten. Men vi sitter jo i

01:29:23.880 --> 01:29:37.760
hvert fall her og formidler forskning knytta til det. Vi skal gå videre, 
vi. Én ting TIMSS og ICILS er ganske unisone i, er at det er en tydelig

01:29:37.800 --> 01:29:45.680
sammenheng mellom elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og deres 
prestasjoner i naturfag, matematikk og digital kompetanse.

01:29:46.520 --> 01:29:59.120
Antologiene inneholder ulike innspill til hva som kan styrke skolens 
evne til å møte den utfordringen. Blant lærerne som har svart i ICILS,

01:29:59.280 --> 01:30:08.560
mener 87 % at nettopp digital teknologi kan være et sånt svar. Fordi de 
opplever at det gjør lettere å tilpasse opplæringen til elevenes

01:30:08.600 --> 01:30:21.560
læringsbehov. Så vi skal utfordre på denne siste påstanden her. 
Digital teknologi bidrar til å minske forskjeller mellom elevene. Jeg

01:30:21.560 --> 01:30:30.440
tenkte kanskje du skulle få lov til å ta stilling til påstanden først, 
Henrik. Ja, takk. Ja, men digital teknologi har potensialet til å

01:30:30.520 --> 01:30:43.240
minske forskjeller. Mye av den digitale teknologien er designet for å 
minske disse forskjellene. Og det er jo visse tydelige eksempler. De

01:30:43.280 --> 01:30:55.600
som har dysleksi. Man kan få opplest tekster og så videre. Kalkulatoren 
kom og endret også til en viss del. Visse elever fikk mer støtte.

01:30:56.160 --> 01:31:08.320
Dessverre går kanskje ikke denne undersøkelsen helt i tråd med det 
potensialet som fins, og det er noe som kanskje ... Og jeg tenker at

01:31:08.400 --> 01:31:15.600
egentlig alle nivåer, både skolen, lærere og vi som lærerutdannere, må 
ta tak i og bli bedre på ...

01:31:26.520 --> 01:31:27.400
Kai-Henning, enig, uenig?

01:31:56.600 --> 01:32:05.240
Jeg er kanskje litt mer uenig enn enig, faktisk ...

01:32:05.600 --> 01:32:16.160
Et eksempel på det jeg satt og så på TIMSS og kortrapporten i stad også ... 
Disse svenskene har jo blitt mye bedre i matematikk det siste vektet.

01:32:21.000 --> 01:32:32.160
Men det som også er interessant, det er jo at oversikten over hvor mye 
digitale hjelpemidler som brukes i fagene ... Det står matematikk i

01:32:32.200 --> 01:32:45.640
Sverige, men der står det ganske lite. Sånn at ... Brannfakkel her, på en 
måte ... Er det sånn at svenskene i det siste har ... Jeg har fokusert

01:32:45.680 --> 01:32:52.800
mindre på digitale ferdigheter og digital kompetanse. Og så har ting 
som algebra, tallforståelse ...

01:32:57.280 --> 01:33:05.040
økt, da. Altså kompetansen er økt. Så jeg vet ikke helt. Uansett så 
trenger man en grunnforståelse for å

01:33:08.120 --> 01:33:20.840
jobbe med digitale hjelpemidler. Og det syns jeg er litt viktig, for man 
kan ha masse hjelpemidler. Man kan ha høy digital kompetanse på noen

01:33:20.920 --> 01:33:35.280
områder. Men hvis ikke grunnforståelsen er der for å f.eks. skjønne 
matematikk, uttrykke seg matematisk, så ... Nei, jeg er litt usikker,

01:33:35.320 --> 01:33:35.600
vil jeg si.

01:33:39.680 --> 01:33:54.680
Det er både ja og nei på denne påstanden. Men det som heller mot ja, er 
f.eks. å minske opplevelsen av å være forskjellig. Det kan digitale

01:33:54.720 --> 01:34:03.880
hjelpemidler bidra til. Det har jeg sett i egen forskning når jeg har 
vært ute i klasserommene med én-til-én-dekning, hvor elevene kan

01:34:03.920 --> 01:34:13.960
sitte og jobbe med ulike oppgaver. Men fortsatt sitte i klasserommet på 
sin digitale enhet. I gamle dager, som de lærerne da intervjua også

01:34:14.000 --> 01:34:21.480
påpekte, så var det en del av elevgruppene som da gjerne ble satt i et 
annet rom for å jobbe der. Nå kunne alle sitte i det samme rommet, og det

01:34:21.520 --> 01:34:30.000
ble ikke en sånn opplevelse av stigmatisering, da, eller 
utenforskapshet, eller føle seg utenfor. Så på den måten så kunne det

01:34:30.040 --> 01:34:38.800
minske opplevelsen av forskjell. For elevene. Som kanskje også kunne 
føre til mer motivasjon. Og så er jeg litt enig med det du sier òg, da. Og

01:34:39.840 --> 01:34:51.800
det handler om to ting, i hvert fall. Og det ene er jo at lærerne da er i 
stand til å forstå det pedagogiske og fagdidaktiske potensialet som

01:34:51.840 --> 01:35:01.640
ligger i de teknologiene som faktisk blir brukt. Eller ressursene som 
faktisk blir brukt i den oppsettingen av hvis elevene skal gjøre

01:35:01.680 --> 01:35:11.760
forskjellige ting. Lærernes kompetanse er det ene. Og det andre er jo 
... De digitale ressursene i seg selv, er de faktisk gode nok? Det tror

01:35:11.800 --> 01:35:21.360
jeg ikke alltid at det er. Og det er kanskje det ... Hvis jeg forsto det 
rett som du viste til. Så her er det litt sånn ullen mark og litt flere

01:35:21.400 --> 01:35:33.160
nyanser enn bare ja og nei, da. Tenker jeg. Alltid vanskelig når det er 
nyanser. Kai-Henning? Ja, bare legge til, og kanskje det var litt ullent

01:35:33.160 --> 01:35:43.800
fra meg, men konkrete eksempler, da. En elev som sliter med digital 
kompetanse, vil kanskje i større grad bruke KI til å klippe og lime inn

01:35:44.000 --> 01:35:52.520
rett i en norsk stil. Mens en elev med høy grad av digital kompetanse 
bruker det som en arbeidsmodell. Legge opp osv., osv. Sånn at ...

01:35:56.000 --> 01:36:09.280
Forskjellen over tid vil kanskje på noen områder gjøre at det blir 
større sprik mellom kompetansen til elevene generelt. Og det er litt

01:36:09.320 --> 01:36:11.440
skummelt. Og det er som sagt litt sånn upløyd mark nå også.

01:36:14.880 --> 01:36:23.120
Vi skal snart få ett spørsmål fra noen som har hørt på, men du skal få lov 
til å kommentere først, Ane. Ja, nei ... Matteuseffekten vil sikkert

01:36:23.120 --> 01:36:24.080
gjøre seg gjeldende her òg. ...

01:36:27.560 --> 01:36:41.600
at de lærerne som klarer å utnytte det her, de fortsetter å få det her til. 
Så du får et klasseskille også mellom lærerne enkelte plasser. Igjen

01:36:41.640 --> 01:36:48.800
bruke K i det, fordi det er et så enkelt eksempel nå. Men lærerkollegier 
må også gjennom en sånn grunnleggende ferdigheter. Forstå hva du skal

01:36:48.840 --> 01:36:59.880
trykke på før du kan begynne å bruke det litt. Så kan du begynne å bli litt 
kritisk, og så skal det gjøres om til pedagogikk. Det er jo en lang vei. Så

01:36:59.920 --> 01:37:10.280
jeg tror det kan bidra til å minske forskjeller. Men det krever veien 
tilbake til ordet regi. Veldig regi fra lærerens side. Da må vi ha litt

01:37:10.280 --> 01:37:14.080
tålmodighet. Da må òg lærerne få lov å lære det her.

01:37:17.080 --> 01:37:19.200
Du ber tappert om ordet, selv om jeg sa strek.

01:37:40.040 --> 01:37:57.680
Både samfunnet og skolen er mer kompleks i dag, så jeg forstår at det blir 
vanskelig for mange elever også. Ja. Da skal vi få ett spørsmål som noen

01:37:57.680 --> 01:38:08.120
som har hørt på, har vært interessert i at vi skal snakke litt om. Skal jeg 
lese fra toppen her, tenker du? Ja.

01:38:08.560 --> 01:38:16.280
Nå skal det vurderes alternative løsninger for å ivareta målet om at 
elevene skal utvikle digital kompetanse. Altså ut fra nyere

01:38:16.320 --> 01:38:18.240
kunnskapsutdrag om digitale ferdigheter. ...

01:38:21.280 --> 01:38:29.800
fortsatt må defineres som en grunnleggende ferdighet i læreplanen. Er 
fjerning av dette som en grunnleggende ferdighet et klokt grep? Altså

01:38:29.960 --> 01:38:38.880
fjerning av digital kompetanse, tenker jeg. Et klokt grep for å ivareta 
behovet for digital kompetanse i fremtiden. Fikk dere tak i

01:38:38.920 --> 01:38:39.240
spørsmålet?

01:38:42.320 --> 01:38:51.760
Om det er lurt å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende? Ja. Er 
fjerning av dette, står det, og da leser jeg det som fjerning av digital

01:38:51.800 --> 01:38:52.280
kompetanse som en grunnleggende ferdighet er et klokt grep.

01:38:56.280 --> 01:39:14.080
Vil du starte? Jeg kan forsøke å gjøre en refleksjon rundt det. Jeg vil 
kanskje sagt at man bør vente med innføring og opplæring av digital

01:39:14.080 --> 01:39:30.120
kompetanse i grunnskolen til man har fått både trent på utholdenhet, 
tålmodighet, og grunnforståelsen av fagene. Så kan det i større grad

01:39:30.200 --> 01:39:39.320
innføres. Gradvis etter hvert tror jeg kanskje ... Da er vi tilbake 
til det med skjermtiden. Ja, førsteklassinger får en iPad i hånda osv.

01:39:39.440 --> 01:39:56.280
Veldig unyansert. Men det er nok, som jeg tenker, kanskje en fordel å 
vente med å introdusere ... elevene for de digitale verktøyene vi vil at

01:39:56.320 --> 01:39:58.200
de skal kunne mye om etter hvert.

01:40:01.360 --> 01:40:04.360
At de kan introduseres litt senere i skoleløpet. Ja,

01:40:07.640 --> 01:40:23.000
jeg vet ikke om jeg kanskje ... Selv om jeg er stor for konkret materiale 
og alt annet av det digitale. Men det viktige er ikke når, men hvordan det

01:40:23.040 --> 01:40:35.360
gjøres. Og gjøres det på en hensiktsmessig måte? Da er det ikke sånn at 
man skal vente med det, men ha mer kvalitet på det. Tenke spontant.

01:40:38.480 --> 01:40:51.240
Jeg vet ikke om jeg forsto spørsmålet helt, men jeg kan fortsette ut fra det som er sagt. 
Jeg er kanskje ikke helt enig i at man skal sette restriksjoner på å vente

01:40:51.280 --> 01:40:54.480
eller ikke. Det er der lærere kommer inn. Jeg ser eksempler på lærere som 
...

01:40:58.440 --> 01:41:05.160
De er veldig glade for å ha iPad i første klasse for en del elever. Den 
finskrivingen på ark har vært en

01:41:08.040 --> 01:41:18.120
utfordring for å lære seg å skrive. Så de har ikke lært seg skriving som 
sette sammen bokstaver for å uttrykke noe, men skriving som en ren

01:41:18.680 --> 01:41:33.720
håndferdighet. Som nå opplever at det å vente med den skrivingen til de 
har lært ... Der er digital teknologi en kjempefordel. Vi må øve på å

01:41:33.800 --> 01:41:42.800
stole på at lærerne kan jobben sin, men at de også trenger støtte i å 
utvikle en viss profesjonalitet i forhold til det digitale.

01:41:46.320 --> 01:41:57.960
Det er skummelt med den type restriksjoner og standardisering av 
skolen. Men til spørsmålet tenker jeg. Skal vi ta bort digitale

01:41:58.040 --> 01:42:06.840
ferdigheter og erstatte det med digital kompetanse generelt? Eller er 
det noe annet som ligger her? Og hvis det ikke er noe annet, så tenker jeg

01:42:06.840 --> 01:42:17.520
at ... ... tror med den debatten og der vi er i samfunnet i dag ... Og Erta 
helt enig med Ane. KI og kjernedebatten kom veldig ubeleilig samtidig.

01:42:17.920 --> 01:42:26.520
Og trekker i veldig ulike retninger. Behovet er at vi trenger mer fokus 
på digital kompetanse, tenker jeg. Mens tendensene kanskje blant

01:42:26.560 --> 01:42:35.680
foreldregrupper og andre aktører er at vi burde ha ingen skjerm. Så da 
... Enn så lenge tenker jeg at det hadde vært sunt å fortsette å ha

01:42:35.680 --> 01:42:45.040
digitale ferdigheter som en del av læreplanen, så i hvert fall at vi har 
noe felles rammeverk å forholde oss til. Vi kunne prata veldig lenge

01:42:45.080 --> 01:42:55.760
til, men det kommer noen som skal ta over bygget her. Så dere må nesten få 
lov til ... Og du var jo litt inne på nå, Fazilat. Men deres tanker om dette

01:42:55.800 --> 01:43:05.760
her. Det viktigste fremordet for norsk skole er ... Og så skal dere få lov 
til å fylle inn, og kanskje knytte til noe av det vi har pratet om nå, da.

01:43:06.720 --> 01:43:20.440
Skal vi starte i midten, Kai-Henning? Ja, det viktigste for norsk skole 
framover, det tror jeg må være enda tettere samarbeid mellom forskning

01:43:20.880 --> 01:43:21.840
og skolen. Skal

01:43:25.720 --> 01:43:37.280
vi sende stafettpinnen videre bortover til venstre, Ane? Nå rakk ikke 
jeg å tenke, men jeg skal vel lytte. Jeg bruker alltid å si fellesskap.

01:43:37.320 --> 01:43:48.160
Det er kanskje en litt lang linje å trekke her. Men jeg tror det ... Jeg 
står over den, jeg. Jeg tror det er fellesskap. Der det digitale fort kan

01:43:48.200 --> 01:43:56.440
ytterligere forsterke en del individualisering som vi ser. Så det at vi 
klarer å holde dette samla selv om vi har med oss det digitale i skolen

01:43:56.480 --> 01:44:09.080
framover, tror jeg er helt avgjørende. Jeg avslutter med litt store 
ord. Det viktigste for norsk skole er å anerkjenne at vi har digitale

01:44:09.120 --> 01:44:19.520
teknologier i skolen og i samfunnet overalt. Det må vi anerkjenne, og 
ruste elevene for en fremtid som kanskje vil bli enda mer digitalisert.

01:44:19.520 --> 01:44:24.480
Så det å fjerne digitale ferdigheter som vi snakka om nettopp, gir ikke 
mening for meg i det hele tatt.

01:44:28.120 --> 01:44:38.640
Ja, det er en ganske stor sak. Men jeg tror Barack Obama sa til sin datter 
at det han ville at hun skulle ta med seg, var at hun skulle være snill og

01:44:38.960 --> 01:44:49.800
utholdende. Og jeg tenker for norsk skole så er det her å trene på å være 
snill og utholdende, men da vil jeg legge til kritisk og kreativ. Det

01:44:49.880 --> 01:44:59.480
tror jeg er viktige deler. Og der kommer algoritmistenkning inn. 
Foruten det her med snill, da. Det vet jeg ikke riktig hvordan. Hva sier

01:44:59.520 --> 01:45:00.080
du til det?

01:45:23.320 --> 01:45:33.960
En egen greie. Vi må lære oss å oppføre oss snilt når vi ses fysisk på 
panett. Så det må vi jobbe videre med. Og bare i fortsettelsen av dette

01:45:33.960 --> 01:45:43.880
her ... Jeg var med i en annen panelsamtale hvor det ble lagt frem 
forskning som handlet om kunstig intelligens og hvordan elever i

01:45:44.560 --> 01:45:53.560
14-årsalderen bruker kunstig intelligens. Og det var ganske 
skremmende, som fikk meg til å tenke at her må vi gjøre noe. Man snakker om

01:45:53.560 --> 01:46:01.000
kunstig intelligens som "han" eller "hun". Orakelet som svarer på dine 
spørsmål, og gjerne bruker det i viktige avgjørelser. Skal du gjøre det

01:46:01.000 --> 01:46:08.160
slutt med kjæresten? Skal du høre på mor eller far? Stikke av hjemmefra? 
Viktige avgjørelser i livet, og disse skal bli vokste. Å stole på

01:46:08.200 --> 01:46:15.360
kunstig intelligens, som er viktig, det er ikke intelligent. Det er en 
språkmodell som er basert på sannsynlighet per i dag. De er fortsatt

01:46:15.360 --> 01:46:24.400
ikke noe orakel som sitter her. Og da tenkte jeg oj, kritisk tenkning, 
selvregulering, og ikke minst noe som på engelsk ... Jeg har ikke funnet

01:46:24.400 --> 01:46:32.400
et godt begrep på det norske ennå, men 'human oversight'. Det at vi 
faktisk kontrollerer det vi får. Det tror jeg blir viktig i fremtiden.

01:46:33.840 --> 01:46:41.880
Det er kompetanser som vi må fokusere i enda større grad på fremover.

01:46:41.920 --> 01:46:50.720
Vi har snakka mye om at vi trenger gode samtaler. De to antologiene har 
startet en samtale, så får vi alle ta ansvaret for å videreføre de

01:46:50.800 --> 01:46:56.280
samtalene der det trengs. Da tror jeg vi runder av og takker for oss. Og 
takk for fremmøtet.