Nettverksmøte om matematikkprøver - store variasjoner i Norden

I to dager var Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) vertskap for et nordisk nettverk av matematikkdidaktikere med spesiell interesse for å lage gode prøver i faget.

Professor Astrid Pettersson og førsteamanuensis Guri Nortvedt. Foto: Rolf Vegar Olsen/ ILS

Professor Astrid Pettersson og førsteamanuensis Guri Nortvedt.

Foto: Rolf Vegar Olsen/ ILS

 – Mange tenker nok at de nordiske landene har veldig like skolesystemer – og det er på mange måter riktig – men når det kommer til prøvefeltet er det interessant å se hvor stor variasjon det er. På dette nettverksmøtet har vi utforsket denne variasjonen, og vi har mye å lære av hverandre, sier initiativtaker og førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Guri Nortvedt.

Nortvedt har lang erfaring med å lage prøver i matematikk. I de siste årene har hun ledet arbeidet med å lage kartleggingsprøver i regning, hun har deltatt i utviklings- og forskningsarbeidet rundt det å teste matematikk i PISA-undersøkelsen og hun har også erfaringer fra å lage nasjonale prøver og såkalte diagnostiske prøver.

Reetablerer fagnettverk

 – Nettverket er egentlig gammelt, men det løste seg opp for ca ti år siden, sier Astrid Pettersson, professor i matematikkdidaktikk ved Stockholms Universitet. Petterson er blant annet leder av forskergruppen «Bedømning av kunnskap och kompetens». Hun har sammen med Nortvedt tatt initiativet for å reetablere nettverket.

Matematikkdidaktikerne er svært fornøyd med at de i løpet av kort tid har lyktes med å få på plass møtet. I to dager møttes 20 prøveutviklere i matematikk fra Norge, Sverige, Finland, Estland og Grønland. Neste år håper man at gruppen er vokst både i antall deltaker, og ikke minst ved at Island, Danmark og de andre baltiske landene er representert.

Kartlegger variasjoner i prøvene

Primært fokuserte møtedeltakerne på få på plass et bilde av hvordan sentralgitte matematikkprøver ser ut i de ulike land. Prøvene spenner vidt både når det gjelder innhold, format og hvilken funksjon de skal ha i opplæringen.

 – Det er klart at en prøve som skal kartlegge hvilke 7-åringer som vil trenge ekstra støttehjelp i de første skoleårene ser veldig annerledes ut enn en prøve som skal gi en samlet vurdering av hvor en elev står på slutten av det obligatoriske læringsløpet, sier Nortvedt.

 – Og en prøve som skal gi oss en måling av elevers evne til å kommunisere i og med matematikk, er en ganske annen enn en prøve som skal avdekke helt konkrete misoppfatninger i algebra.

 – En hovedlærdom som flere av nettverkets deltakere er enige i, er at man har bedre muligheter for å lykkes med å lage en god prøve i matematikk dersom man kan rendyrke ett eller noen veldig få formål. Ofte ser vi, dessverre, at prøver over tid blir brukt for andre formål enn det som prøvene opprinnelig var tenkt å ha, avslutter Nordtvet.

 

Publisert 20. okt. 2015 14:51 - Sist endret 19. okt. 2017 13:09