- Et pluralistisk samfunn krever trygge klasserom

Nylig arrangerte Universitetsskoleprosjektet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) i samarbeid med Religionslærerforeningen et seminar med den britiske religionspedagogen Robert Jackson. Temaet for seminaret var Signposts, en veileder for religions- og livssynsundervisningen i Europa.

Robert Jackson (t.v.) og Ole Andreas Kvamme under seminaret. Foto: Liv Gundersen/ Religionslærerforeningen

Seminaret i april samlet 48 lærere, lærerutdannere og lærerstudenter rundt spørsmålet: Hva kjennetegner god religions- og livssynsundervisning?

Robert Jackson har vært en fremtredende skikkelse i europeisk religionspedagogikk siden 1990-tallet og har de siste tiårene stått sentralt i Europarådets satsing på feltet, sier stipendiat ved ILS og medarrangør av seminaret, Ole Andreas Kvamme.

I 2008 kom Europarådet med en rekke anbefalinger for både myndigheter, lærerutdannere og lærere som i 2014 ble fulgt opp med veilederen for religions- og livssynsundervisning Signposts, utarbeidet av en ekspertgruppe under ledelse av Robert Jackson.

Trygge møteplasser

I Signposts fremheves nødvendigheten av at klasserommet i religions- og livssynsundervisningen er en trygg møteplass som legger til rette for utforsking av ulike ståsteder innenfor religioner og livssyn, håndtering av konfliktperspektiver i faget og med en åpen dør mot lokalsamfunn og media. Men der mediabildet kan framstå som polarisert, skal religions- og livssynsundervisningen gi plass til nyanser og forståelse.

Veilederen oppfordrer videre til å strukturere samtaler i klassen ut fra noen enkle grunnregler: Det skal være ytringsfrihet i rommet, men verken rasistisk eller sexistisk språk eller «hate speech» er akseptabelt, og én person skal snakke om gangen. Jackson framhevet på seminaret viktigheten av at ideer skal utfordres, ikke individene som uttrykker dem. Elevene skal oppfordres til å gi grunner for eget syn og lytte til andres oppfatninger. Signposts oppfordrer læreren til å trekke elevene aktivt inn i formuleringene av slike regler.

I en norsk kontekst: Signposts som huskeliste

Deltakerne på seminaret diskuterte veilederens implikasjoner i en norsk kontekst, og flere nevnte eksempler på at rådene fra Signposts faktisk blir fulgt. Det er etter hvert en god del lærere som arbeider aktivt med filosofisk samtale, som kan forstås som en konkretisering av Signposts grunnregler. Flere lærere gjennomfører ekskursjoner i lokalmiljøet og inviterer inn gjester utenfra. Mange aktualiserer undervisningen ved hjelp av saker i mediabildet.

Det var også de som slo fast at innspillene fra Jackson er viktige påminnelser av sider ved undervisningen som lett kommer i bakleksa når kravene til fagkunnskap føles for store. Elevene kan bli passivisert og samtalene i klasserommet for dårlig innrammet. Her kan Signposts være en huskeliste om hva som er viktigst når lærere skal planlegge og gjennomføre undervisningen, og være en hjelp til å prioritere rett i en travel skolehverdag.

Krav til lærere

Forskning på religions- og livssynsfaget viser behov for reflekterte, velutdannede religionslærere for å mestre den form for undervisning som Signposts tar til orde for, kunne Jackson fortelle. Det krever fagkunnskaper og evne til å håndtere komplekse samtaler i klasserommet som anerkjenner elevene i deres forskjellighet. Da vil læreren også kunne bygge tillit, og fremme en undervisning med elevene som aktive deltakere.

Lærerutdannere og lærere ble utfordret til å dele undervisningserfaringer som kan knyttes til Signposts.

Både Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Stockholm har vist interesse for forskning på dette feltet og det vil trolig etableres et nettverk som det er mulig å knytte an til både for lærerutdannere og lærere i skolen, sier Ole Andreas Kvamme.

Robert Jackson er tilknyttet Det europeiske Wergelandsenteret i Oslo, som også vil være interessert i oppfølging i en norsk kontekst.
 

Signposts er tilgjengelig i nettversjon  her (theewc.org).
 

Publisert 28. apr. 2016 10:16 - Sist endret 16. apr. 2019 13:24