Ny forskningsbasert praksisform på ILS

I begynnelsen av semesteret hadde studentene som går siste året på lektorprogrammet ved ILS analysepraksis for første gang. Studentene har brukt en hel uke på å analysere videodata, data fra en spørreundersøkelse, lærerintervju og elevintervjuer, samt dokumentdata fra den samme klassen. Målet med analysepraksis er å øke studentenes evne til systematisk analyse av praksissituasjoner – en helt avgjørende del av å være lærende lærer.  

Studentene Laura Hultberg og Julian Aune på postertorget. Foto: Kirsti Engelien, ILS

Mange lærerstudenter fremhever praksiserfaringene som det mest verdifulle i studiene. Samtidig vet vi at praksis er best dersom den er veiledet, har god progresjon og er tett knyttet til undervisning på campus. I analysepraksisuka jobber vi systematisk på campus med en rekke forskjellige datakilder, forteller førsteamanuensis Inga Staal Jenset, som sammen med førsteamanuensis Marte Blikstad-Balas har vært ansvarlige for planlegging og gjennomføring av analysepraksis.

Staal Jenset forteller at konseptet med analysepraksis er noe ILS har jobbet med lenge. Gjennom ulike datakilder som klasseromsvideo, intervjuer og survey, får studentene økende grad av innblikk i undervisningen i en bestemt klasse, og de får anledning til å øve på å legge merke til og reflektere over ulike aspekter ved en undervisningssekvens. Det er stort fokus på at lærerutdanningen skal være praksisbasert, både i Norge og internasjonalt.

Mange forskere argumenterer for bruk av video og andre artefakter fra skolen i denne sammenheng. Forskning indikerer at bruk av slikt materiale i undervisningen kan være et godt alternativ til praksis på skoler, dersom datakildene brukes på en systematisk måte på campus, sier Staal Jenset.  

Postertorg i Helga Engs hus. Foto: Kirsti Engelien, ILS

 

I løpet av analysepraksisuka har studentene jobbet i grupper med et ukesoppdrag. Hver gruppe har fått en egen problemstilling som de har besvart med ulike typer data fra det samme klasserommet. Studentene har også fått tilgang til ulike analyseverktøy og strategier som kan være nyttige både i egen masteroppgave og i arbeidet med å vurdere egen og andres undervisning i lærerjobben. Blikstad-Balas forklarer hvorfor det å vurdere ulike data fra klasserommet er viktig for kommende lærere:

Det forventes i stadig større grad at lærere skal samarbeide og vurdere både sine egne og kollegaers undervisning. Da er det helt avgjørende å ha kompetanse til å fokusere systematisk på noen trekk ved det som skjer i komplekse klasseromssituasjoner. En annen ting er at det i stadig større grad forventes at lærere skal ha forskningsbasert undervisning og kunne forholde seg til andres forskning. For å kunne gjøre det, må en ha en viss metodisk kompetanse og forståelse for hvordan ulike metoder å samle informasjon fra et klasserom på, gir litt ulike perspektiver.

Studentene presenterte resultatene fra ukesoppdraget på et avsluttende forskningssymposium med key notes og postertorg.  Det var full aktivitet og akkurat så vrimlende kaotisk som slike postertorg pleier å være. Undervisningsleder ved ILS, Kirsti Engelien, roste studentene for produksjonen de hadde hatt gjennom uka:

Jeg synes det er utrolig imponerende, og veldig inspirerende, å se hva studentene har fått til. Konseptet med analysepraksis har vært en drøm for oss å realisere i lang tid, og nå er vi endelig i gang! Vi har gjort oss gode erfaringer til neste års gjennomføring, og vi er sikre på at dette er viktig kompetanse å ta med seg for lærere i fremtidens skole.

Studentene Laura Hultberg, Julian Aune og Rakel Oliva Ødegaard Skaugen trekker frem at uka har vært relevant for forskning de selv skal gjøre i egen master, at det har vært spennende å se hvordan en dyktig og erfaren lærer jobber med sin egen klasse og at det har vært en god erfaring å samarbeide med medstudenter om ukesoppdraget.

Jeg syner det var fint å jobbe i grupper med en problemstilling, det ble et fint fagfellesskap der vi kunne spille på hverandres ideer slik kollegaer gjør, sier Rakel Oliva Ødegaard Skaugen.

At klasserommet som dannet utgangspunkt for alle dataene er en velfungerende klasse med en svært god lærer ble trukket frem som positivt av Julian Aune:

Alle er enige om at dette er et godt materiale med god undervisning. Det å kode noen av de konkrete grepene den læreren vi har sett på faktisk gjør, det kan gi inspirasjon man tar med seg videre.

Hvor representativ en slik klasse er kan imidlertid diskuteres, noe blant andre Laura Hultberg tok opp:

Det er inspirerende å se på en så velfungerende klasse. Men det får også frem hvor kontekstavhengig undervisning er. Jeg har selv hatt praksis nylig på en veldig annerledes skole med en helt annet elevmasse. Det synes jeg også er viktig, og et tema jeg savnet litt. Vi blir jo ofte eksponerte for veldig flinke lærere med veldig flinke elever. Det er et problem hvis vi får inntrykk av at det er normalen i skolen. Men, det må selvsagt sees opp mot at læreren vi har sett denne uka er veldig flink og inspirerende, og vi tar med oss mange gode tips til egen undervisning.

 

Publisert 7. sep. 2018 10:47 - Sist endret 7. sep. 2018 11:03