Stabile norske resultater i PISA 2018, men flere gutter sliter med lesing

Resultatene fra PISA-undersøkelsen i 2018 er stabile sammenlignet med tidligere år, men for første gang er jentene bedre enn guttene i alle de tre fagområdene lesing, naturfag og matematikk. 

Forside PISA-rapporten 2018

Resultatene for PISA 2018 er klare, og hovedtrekket er at resultatene er stabile. 

Våren 2018 deltok omtrent 5800 norske elever fra 250 skoler i Programme for International Student Assessment (PISA). Dette er den syvende PISA-undersøkelsen som norske elever deltar i, etter at den ble gjennomført for første gang i år 2000.

PISA er en internasjonal undersøkelse som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, i tillegg til å gi informasjon om andre forhold ved skolen, som elevenes interesser, holdninger og deres oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. PISA gjennomføres i Norge av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), med forsker Fredrik Jensen som prosjektleder.

Stabile resultater

Sammenliknet med PISA 2015 er det en tilbakegang i lesing og naturfag for norske elever, mens resultatene for matematikk er uendret. Resultatene fra PISA-undersøkelsene har variert siden starten i 2000 i alle fagområdene.

Likevel betoner forskerne bak rapporten at endringene ikke peker i én entydig retning. Forskerne fremhever derfor at det sikreste tolkningen er at norske elevers prestasjoner er stabile over tid.

Et gjennomgående funn er at jenter presterer bedre enn guttene i alle de tre fagområdene, men forskjellene er størst i lesing.

De norske 15-åringenes leseprestasjoner er på samme nivå som i 2009 og 2000, de to gangene lesing har vært hovedtema i prøvene. I PISA 2018 er norske elevers prestasjoner bedre enn det internasjonale gjennomsnittet. Sammenlignet med 2015 er det likevel en tilbakegang. Dette skyldes i hovedsak at andelen svake lesere har økt, og blant disse finner vi flest gutter.

Det er et flertall av jenter som presterer på høyt nivå innen lesing, mens det i matematikk og naturfag ikke er kjønnsforskjeller blant de som presterer på høyt nivå. Likevel er de norske leseresultatene over det internasjonale gjennomsnittet, og på linje med resultatene i Sverige og Danmark.

I matematikk presterer norske elever på samme nivå som i 2015 og fortsatt over OECD-snittet, mens resultatene i naturfag har gått noe ned siden PISA 2015. De norske ungdommene presterer på OECD-snittet i naturfag i 2018. 

I tillegg til den faglige prøven i PISA-undersøkelsen får elevene også spørsmål om blant annet lesevaner, hjemmebakgrunn og undervisningen de får på skolen. Sammenliknet med tidligere år er det flere elever som sier at de ikke bruker tid på lesing etter skoletid, samtidig som skjermlesing øker. 

Tilhørighet til skolen

De fleste norske elever opplever tilhørighet til skolen, og denne andelen er større enn for OECD-gjennomsnittet. Likevel er det én av fem norske elever som svarer at de føler seg utenfor og annerledes. Dette er et resultat som er på linje med funn i PISA 2015. Elevene oppgir også at de opplever bedre arbeidsro i norsktimene sammenlignet med i 2009. 

Sammenlignet med andre land er elevenes hjemmebakgrunn mindre utslagsgivende for resultatene i PISA 2018. Det samme gjelder variasjonen mellom skoler i Norge sammenlignet med andre land. 

Den norske kortrapporten med resultater fra PISA 2018 kan lastes ned fra PISAs nettsider. Rapporten omhandler endringer i de norske resultatene over en periode på 18 år. I tillegg blir de norske resultatene sammenliknet med resultatene i de andre nordiske landene og det internasjonale gjennomsnittet.

Det lanseres en antologi om lesing basert på PISA 2018-resultatene før sommeren 2020.

Emneord: PISA, Elevprestasjoner Av Magnus Heie, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 3. des. 2019 15:14 - Sist endret 9. sep. 2020 09:48