Bærekraft og endring i skolen

– Vi har kunnskap om hva som skaper klimaendringer og vi vet hva vi må gjøre for å løse en del av problemene. Likevel skjer det ikke nok, forteller Alfredo Jornet Gil. Hvordan kan skolen legge til rette for et mer bærekraftig samfunn?

Alfredo Jornet Gil og Åse Brandhaugen

Alfredo Jornet Gil og Åse Bergundhaugen diskuterer det nye tverrfaglige emnet bærekraftig utvikling (foto: Magnus Heie/UiO).

Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Selv om det har blitt undervist i tidligere på ungdomstrinnet og videregående, er det nå innført som tverrfaglig emne i den overordnede delen av læreplanen.   

Lærerne samarbeider på tvers av fagene 

– Tidligere jobbet vi med bærekraftig utvikling hver for oss i de ulike fagene, mens nå samarbeider vi på tvers av fagene, fremhever lærer ved Kuben videregående skole  på Økern i Oslo, Åse Bergundhaugen.    

Fordi emnet er tverrfaglig, blir det nettopp viktigere med mer samarbeid mellom ulike faglærere. I tillegg finner vi  nye måter å undervise på, forteller hun.   

Elevene må vise ferdigheter 

Også selve undervisningen har endret seg. Faget er nå et såkalt ferdighetsfag, der elevene skal bruke kunnskap de har lært seg på egenhånd eller kan fra før mens de jobber i prosjekt. Læreren veileder  i større grad elevene underveis  i de ulike prosjektene.  

– Vi fokuserer mer på at elevene tilegner seg  kunnskap om bærekraft og klima på egenhånd snarere enn den tradisjonelle forelesningen, forteller  Bergundhaugen. 

Åse forteller hvordan de på Kuben  ga elevene en  30-dagers utfordringen, der de valgte en utfordring knyttet til bærekraft. Det kunne for eksempel være å kun spise vegetarmat eller ikke kjøpe drikke på plastflasker.  

Prosjektet ble avsluttet med en teoretisk oppgave der elevene får brukt erfaringene sine til å forstå mer av problematikken.    

–  Ved å fokusere på konkrete utfordringer knyttet til elevenes egne liv blir elevene mer engasjerte,  sier  Bergundhaugen. 

Hvordan skal vi endre oss? 

Alfredo Jornet Gil er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og jobber med bærekraftig utvikling i EU-prosjektet Science Education for Action and  Engagement towards  Sustainability  (SEAS). I prosjektet jobber  skolene med organisasjoner og firmaer i lokalmiljøet.  

Et viktig tema i prosjektet er hvordan vi kan skape forutsetningene for at vi alle kan endre oss, for så å kunne skape et bærekraftig samfunn, forteller Jornet Gil.  

– Først må du endre deg personlig, blant annet gjennom nye vaner. I tillegg må den politiske konteksten endres gjennom politikk. Til slutt må praktiske løsninger legge til rette for at det skal være mulig å leve annerledes, poengterer han.  

Dette utgjør det han fremhever som tre nivåene i hvordan endring kan foregå i samfunnet og for den enkelte, som er basert på tidligere forskning om sosial endring og bærekraft.

Både kunnskap og handlekraft  

– Vi kan ikke bare gi elevene mer kunnskap, vi må også støtte elevene i hvordan de kan omsette kunnskapen i praksis, fremhever Jornet Gil.  

Et svært aktuelt eksempel er de nye læreplanene, som gjerne kalles Fagfornyelsen. Hvordan skal skolen og lærerne jobbe med de nye overordnede temaene bærekraft?  

Forskerne er opptatt av å finne ut og studere de konkrete verktøyene som lærere og skoleledere utvikler når de jobber prosjektbasert og i samarbeid med lokalmiljøet. Disse verktøyene kan være endringer i struktur på timeplaner, og andre begreper og støttestrukturer som hjelper lærer å jobbe på tvers av fag og mot dybdelæring og handlingskraft.  

– Elevene forstår problemstillingene knyttet til klimaendringer på en mer grunnleggende måte når de gjennomføre prosjekter som har relevans for deres egne liv. De må også forholde seg til mye mer enn bare ren kunnskap, de må forhandle med blant annet deres foreldre, avslutter Jornet Gil.  

Emneord: Bærekraftig utvikling, SEAS Av Magnus Heie, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 28. sep. 2020 10:31 - Sist endret 21. okt. 2020 13:53