Kan dataspor fra ditt barn gi bedre læring i skolen?

Nå vil ekspertutvalget som utreder digital læringsanalyse i skolen og høyere utdanning ha innspill fra publikum. 

I løpet av en helt vanlig skoledag er det mye data som lagres om norske elever. Når eleven logget seg inn på den aktuelle læringsplattformen, hvem som har samarbeidet, hva de har gjort og hvilke læringsressurser de har brukt tid på, er alle eksempler på data som kan brukes videre.

– Hver gang elever eller studenter bruker nettbrett, pc eller sin egen mobil til skolearbeid, registreres det hvordan de forholder seg til det faglige innholdet de jobber med: Hvor lenge de holder på med en bestemt oppgave, hvem som har deltatt i en samskrivingsoppgave, hvor mange forsøk de trenger på en gitt quiz eller hvor i en video mange stopper opp og spoler tilbake, sier Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

Hun er leder av en ny, regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som skal vurdere ulike aspekter ved denne typen data.

Kan potensielt gi bedre læring

Eksemplene over er bare noe av informasjonen som samles inn i et helt vanlig klasserom eller i høyere utdanning. Dersom slik informasjon brukes direkte eller indirekte til å forbedre undervisningen eller gi tilpasset tilbakemelding til elever eller studenter slik at de lærer mer, kan det kalles læringsanalyse

– Enkelt forklart forholder vi oss til digital læringsanalyse som at man samler inn data digitalt om elever og studenter og bruker denne informasjonen til å forbedre læring og undervisning, sier Blikstad-Balas.  

Ekspertgruppen skal kartlegge både muligheter og fallgruver ved å bruke informasjonen i undervisningen i grunnsopplæringen, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning.

– Dataene om elevene hoper seg opp

Noen tenker nok at læringsanalyse ikke er i bruk enda, men Blikstad-Balas har flere eksempler på at systematisk innsamling av data allerede brukes til å forbedre læring og undervisning, både i grunnskolen og høyere utdanning. Hun nevner Multi Smart Øving, et digitalt læremiddel for øving og mengdetrening i matematikk, som et eksempel fra barnetrinnet.

– I høyere utdanning er det for eksempel mulig å hente ut ganske mye informasjon om studentene og hvordan de forholder seg til ulike læringsressurser fra læringsplattformer som Canvas, sier professoren.

– Vi ønsker oss innspill fra alle som vet og mener noe om temaet.

Samtidig som denne typen data blir mer vanlig ved at det stadig tas i bruk nye programmer og digitale læringsmidler i skolen, er det fortsatt mye vi ikke vet.

– Det samles inn betydelig mer data enn det som blir brukt, og vi vet at det er mange som lurer på både hvor det blir av disse dataene og hva de brukes til, forteller Blikstad-Balas.  

– Læringsanalyse er et spennende felt fordi alle spørsmål om bruk av elev- og studentdata vil innebære både pedagogiske, juridiske, etiske og tekniske forhold. Heldigvis gjenspeiles også denne kompleksiteten i mandatet vi har fått, der det står helt eksplisitt at alle disse forholdene skal inkluderes.

Mye fokus på personvern

ILS-forskeren bekrefter at mange er opptatt av personvern når temaet er digital læringsanalyse. Særlig foreldre kan være interesserte i om dataene kan brukes til å skreddersy undervisningen til akkurat deres barn eller ungdom, eller om skolene samler inn for mye data:

– Her kommer det opp et typisk dilemma. På den ene siden er det letteste, rent personvernmessig, å si nei til mye datainnsamling og lagring av data på individnivå for å være på den sikre siden, men dette kan også innebære pedagogiske fallgruver ved at vi rett og slett har for lite informasjon om elevene og hvordan de arbeider i ulike fag og med ulike oppgaver, poengterer professoren.

Deling av data

Bruken av programmer og applikasjoner som skoler betaler for er strengt regulert.  Men hva skjer når lærere og skoler bruker gratis programmer og apper?

– Et spørsmål vi skal se på er om deling av elevenes persondata blir den faktiske prisen for bruk av gratisapper i skolen, sier Blikstad-Balas.

– Læringsanalyse er et spennende felt fordi alle spørsmål om bruk av elev- og studentdata vil innebære både pedagogiske, juridiske, etiske og tekniske forhold.

Et annet høyaktuelt spørsmål utvalget vil ta for seg er hva som skjer med dataene og om det er ønskelig at de kommersielle selskapene som lager digitale læringsmidler bruker informasjonen til å forbedre programmene sine.

Kan endre lærerutdanningen

Mer kunnskap om digital læringsanalyse vil også kunne ha betydning for hvordan vi utdanner lærere, fremhever professoren.

– Vi må bli flinkere til å lære studentene våre å vurdere hva slags analyser som blir gjort av elevenes prestasjoner i de ulike programvarene, sier Blikstad-Balas.

Dette kan handle om å vite noe om premissene for hvordan et læringsprogram anbefaler hvilke oppgaver en elev skal gå videre med.

– Generelt kan vi si at digital læringsanalyse kan gjøre det både vanskeligere og lettere for læreren å vurdere elevens læringspotensial. Grunnen er at dette vil variere etter hvilken app eller program som brukes og hvordan den er innrettet.  Informasjon fra ulike dataprogrammer tolker ikke seg selv, så vi er helt avhengige av at lærere som tar i bruk systemer med digital læringsanalyse faktisk kan vurdere om de er enige i de faglige premissene systemet legger til grunn, sier Blikstad-Balas og legger til:

– For å si det litt enkelt: Hvis en app forteller læreren at en gitt elev har fått 80 prosent riktig på oppgaver om et bestemt tema, er det fremdeles avgjørende at læreren vurderer hva det faktisk innebærer.

Det er også stor variasjon i hvor mye lærerne kan om temaet.

– Vi håper at arbeidet vårt i ekspertgruppa kan bidra til å synliggjøre sentrale utfordringer og muligheter på feltet i dag. Vi erfarer at det trengs, da dette er et tema mange er opptatt av, men også et tema det finnes mange etiske, juridiske, pedagogiske og teknologiske dilemmaer.

─ Mange er redde for å trå feil

Mer kunnskap om innhenting, bruk og analyse av all den informasjonen som finnes om elever vil forhåpentligvis kunne hjelpe skoler og lærere i tiden som kommer, sier utvalgslederen.

– Mange skoler er redde for å trå feil og for å bryte loven, forteller hun.

Til sommeren kommer de første funnene fra utredningen, og sluttrapporten fra ekspertutvalget kommer i 2023.

Vil ha innspill fra alle som mener noe om digital læringsanalyse

Utvalget er derfor i disse dager i gang med innledende høringsinnspill og har møter med blant annet produsenter av digitale læringsmidler, lærerorganisasjoner, studentorganisasjoner, folk som jobber med høyere utdanning eller fagskoler, og elevorganisasjoner.

De har også møter med juridiske eksperter som kan mye om personvern og rettigheter i opplæringen for både elever og studenter.

Blikstad-Balas oppfordrer alle interesserte til å sende inn innspill via deres nettsider

– Vi ønsker oss innspill fra alle som vet og mener noe om temaet. For eksempel lærere, studenter, ansatte og studenter ved fagskolene, og selvfølgelig fra foreldre, poengterer professoren. Det er også viktig at de som utvikler ulike programmer som genererer eller samler data som kan brukes i digital læringsanalyse, kommer med innspill, sier hun.

– Ekspertutvalget er satt sammen av personer med ulike kompetanse som sammen skal svare på mange komplekse spørsmål, men vi er også avhengige av å få innspill fra alle som jobber med dette til daglig og vil formidle sin kunnskap og sine erfaringer til oss, oppfordrer Blikstad-Balas.

Les mer

Informasjon om ekspertgruppen, deres mandat og muligheten til å gi innspill kan gjøres på nettsidene.

Notat om læringsanalyse.

Les og hør podkast om teknologirike klasserom og hva det innebærer for elevene.

Les og hør podkast om det digitale skiftet i klasserommet: – Aldri vært morsommere å være lærer!

Vil du bli den gode læreren?

Les om lærerutdanning ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

 

Av Kommunikasjonsredaksjonen
Publisert 16. mars 2022 13:50 - Sist endret 17. mars 2022 08:30