– Ikke nødvendigvis, sier Gerard Doetjes, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
– Det avgjørende er om tematikken har relevans for elevenes mestring av egne liv, legger professor Greta Björk Gudmundsdottir til.
Hvordan praktiseres livsmestring?
Sammen med professor Lisbeth M. Brevik, prosjektleder for forskningsprosjektet EDUCATE, er de og resten av prosjektteamet i gang med å analysere 420 timer med opptak fra norske klasserom.
Målet med forskningen er å finne ut hvordan norske lærere tematiserer blant annet livsmestring i sju fag i grunnskolen og videregående skole.
– Ta Ukraina-krigen, for eksempel, sier Gudmundsdottir. – Slik vi forstår den fagspesifikke definisjonen av livsmestring i samfunnsfag per nå, er det ikke nok at elevene får lære om krigen i Ukraina og konfliktens historiske bakgrunn. Undervisningen blir livsmestringsrelevant først når temaet kan relateres til elevenes mestring av eget liv, sier Gudmundsdottir.
Noen sjekkspørsmål kan ifølge henne være: «Hva betyr dette for elevene, har temaet direkte betydning for livene deres?» eller «Er de redde for at krigen kommer hit?»
Utvikler tre «sett med briller»
Forskningen i EDUCATE skal blant annet munne ut i fire observasjonsprotokoller, det vil si analyseverktøy som skal hjelpe lærere, lærerstudenter, klasseromsforskere og de som utdanner lærere å observere hvordan livsmestring, utforskende kompetanse, digital kompetanse og algoritmisk tenkning utspiller seg i enkeltfagene. En observasjonsprotokoll er et sett med briller å se inn i et klasserom med.
Snart publiseres protokollen om livsmestring. Den skal overleveres Utdanningsdirektoratet rett over nyttår. Hva kan vi vente oss fra en slik protokoll?
– Vi dykker ned i læreplanverket i de ulike fagene og i overordnet del og ser hvordan livsmestring skrives fram der. Så går vi inn i klasserom og ser hvordan dette faktisk utspiller seg i undervisningen. Målet er å gi lærere og skoleforskere et innblikk i hvordan livsmestring tematiseres i ulike fag i klasserommet og dernest konkretisere hvordan lærere jobber med livsmestring i fagene, sier prosjektleder Lisbeth M. Brevik.
Protokollen gir undervisningen en skår fra 1 til 4, der det i en time som gis 1 ikke er tydelig for oss at den tematiserer livsmestring, mens en som gis 4 aktualiserer livsmestring på en måte som er relevant for elevenes mestring av eget liv.
– Men en firer er ikke nødvendigvis bedre enn en ener, understreker Gerard Doetjes. – Mengden er ikke viktig, det er relevans i tematiseringen som teller, sier han.
Å slå opp med kjæresten – livsmestring i klasserommet eller ikke?
I de store språkfagene norsk og engelsk er livsmestring veldig bredt definert. Dermed kan temaet være vanskelig å omsette til konkret undervisning.
Hvordan kan denne friheten brukes av læreren?
Prosjektleder Lisbeth M. Brevik bruker språkfagene som eksempel:
– Tenk deg at elevene leser en skjønnlitterær tekst på nynorsk, for eksempel novellen «Eg står her og skal slå opp med ei jente» av Rune Belsvik, som brukes mye. Tematikken i teksten – å slå opp med kjæresten sin – faller helt klart inn under det læreplanverkets overordna del definerer som livsmestring. Men blir livsmestring tematisert i denne spesifikke norsktimen? spør hun.
Brevik mener at det som står om livsmestring både i norsk- og engelskfaget gjør at mange sider ved fagene er relevante for livsmestringsarbeid i undervisningen:
– Læreren kan bruke novellen til en ren tekstanalyse, der klassen ser på litterære virkemidler. De kan også bruke timen som en del av nynorskundervisningen for å lese skjønnlitteratur eller utfordre elevenes selvbilde. En måte læreren kan tematisere livsmestring på, er å bruke historien som et utgangspunkt for etiske refleksjoner rundt brudd og relasjoner på en måte som bidrar til at elevene «lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte», som det står i den nye læreplanen. Da kan vi sjekke av for livsmestringsrefleksjoner, sier hun.
Forskeren legger til at en lærer selvsagt kan ha flere mål med samme undervisningsopplegg, én bruk av novellen utelukker ikke en annen.
Lærere kan bli med på dugnaden
– Det er viktig å understreke at «brillene» vi nå utvikler for å se inn i et klasserom med ikke er ment å være rådgivende, men forhåpentligvis bevisstgjørende, sier Gudmundsdottir.
Når analyseverktøyet er ute i januar 2023, ønsker forskerne tilbakemeldinger fra både lærere og klasseromsforskere på hva som fungerer og ikke, slik at de får forbedret protokollen innen prosjektslutt i 2025. Vi har opprettet en egen epost for tilbakemeldinger: EDUCATE-prosjektet@ils.uio.no.
– Målet er å skape felles analytiske briller slik at lærere og forskere ser etter det samme når vi ser etter livsmestring i fagene og på sikt å skape et felles språk for det nye temaet i læreplanen, sier Brevik.
Skoleinteresserte kan samtidig glede seg til de neste protokollene, om utforskende kompetanse, digital kompetanse og algoritmisk tenkning, som også kommer våren 2023.
Slik evalueres livsmestring i fagene
Prosjektet EDUCATE gjennomfører sammenlignende klasseromsstudier på barne- og ungdomstrinnet og i videregående skole over tid (2021-2025) og på tvers av reformer (LK06 og LK20). Målet er å utvikle forståelse for hvordan lærere trekker inn livsmestring, utforskende kompetanse og digital kompetanse i fagene.
Mer enn tjue forskere er involvert i EDUCATE som ledes av professorene Lisbeth M. Brevik og Greta Björk Gudmundsdottir, og førsteamanuensis Gerard Doetjes.
Protokollen om livsmestring evaluerer i hvilken grad en lærer gjennomfører undervisning som knytter sammen innhold, handlinger og holdninger i undervisningen som bidrar til at elever kan forstå eller påvirke faktorer som har betydning for deres mestring av eget liv.
Protokollen evaluerer i hvilken grad en eller flere elever tar del i læringsaktiviteter som bidrar til at de «lærer å håndtere medgang og motgang og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte» (LK20, overordnet del).
Livsmestring kan potensielt observeres i alle fag. Når forskerne evaluerer om livsmestring tematiseres i undervisningen, er de klar over at dette ikke nødvendigvis inkluderer innhold (lærerens undervisning), handling og holdning (en eller flere elevers deltakelse i læringsaktiviteter) og fagspesifikke sider ved livsmestring.
Den som evaluerer, bør derfor skåre de tre kategoriene separat. Fire skår gis: 1 (manglende bevis for livsmestring i undervisningen), 2 (tilstedeværelse av livsmestring i undervisningen), 3 (eksplisitt arbeid med livsmestring) og 4 (aktualisert arbeid med livsmestring).
