Nyskapende møteplass for å diskutere bærekraft i og utenfor skolen

Skole i verden-prosjektet skal legge til rette for at bærekraftundervisning skal ha mer betydning, både i og utenfor skolen.

Kvinne foran lerret med gutt. Foto.

Skole i verden handler om å skape tverrfaglige prosjekter om bærekraft som lar elever gjøre et forskjell i lokalsamfunnet. I forgrunnen: konferansier Linn Stalsberg (foto: Alfredo J. Gil/UiO).

Ikke hørt om Skole i verden eller den engelske storebroren Open schooling? Det vil du snart.

To forskere ved Universitetet i Oslo har gått sammen for å lage et nettverk som vil kunne være relevant for alle lærere, skoleledere og beslutningstakere som skal jobbe med klima og bærekraft i skolen. Skole i verden handler om å skape tverrfaglige prosjekter om bærekraft som lar elever gjøre et forskjell i lokalsamfunnet.

Mennesker som sitter rundt et bord og diskuterer. Foto.
Deltagerne jobbet sammen i grupper med temaer knyttet til bærekraft og medvirkning (foto: Alfredo Jornet Gil).

Du kan bidra!

Du som er lærer, skoleleder, elev eller del av nærmiljø og har interesse for bærekraftsspørsmål kan være med gjennom den digitale møteplassen Skole i verden.

På det banebrytende prosjektets første konferanse var det ikke et flertall av tradisjonelle akademikere. Godt representert var lærere, elever, skoleledere, beslutningstakere, foreldre og besteforeldre, i tillegg til forskere.

→ Alle lærere kan bli med i Open schooling-nettverket og få inspirasjon til undervisningen.

Formålet med Skole i verden er å skape dialog og samskapning, der elevene får bidra selv til å fylle prosjektene om bærekraft med innhold.

Men hva syns elevene selv? Og hvordan har de konkret bidratt til prosjektet så langt?
Katedral av plast og hvordan begrense karbonutslipp?

Elever fra Fredrik II videregående skole deltok og fortalte om deres erfaringer med prosjektet #haapiplast, der de sammen med en lokal kunstner har bygget en katedral av plast plukket fra havet på Isegran i Fredrikstad. Katedralen brukes nå som et rom for håp og refleksjon.

– Og da er jo ikke plasten søppel lenger, fortalte en av elevene.

Kuben videregående skole på Økern i Oslo jobber også med konkrete problemstillinger.

Kuben knekker kurven, der elever jobber med konkrete løsninger på hvordan vi kan begrense utslippet av karbon, og er i samarbeid med aktører utenfor skolen, som for eksempel Klimahuset og Fremtiden i Våre Hender. Har får lærere også lære noe.

– Det er viktig også for oss lærerne at vi kan være del av et prosjekt som Skole i verden, fordi vi blir del av et større felleskap og ser at problemstillingene har relevans også utenfor klasserommet.

Det sa lærer ved Kuben, Tuva Østby, under Skole i verden konferansen.

Elever foran presentasjon på skjerm. Foto.
Elever og lærere fra Fredrik II videregående skole presenterte prosjektet Håp i plast og Håpets katedral (foto: Erik Knain/UiO).

Villaksens liv i Akerselva

Elever fra Oslo International School snakket om hvordan de har jobbet med et prosjekt om å få villaksen tilbake til sitt naturlige habitat i Akerselva i Oslo.

De gikk langt i å forestille seg livet som laks. Hvordan er det å være villaks når elvene blir ubeboelige?

– Jeg likte friheten og tilliten vi fikk, at læreren stolte på at vi kunne løse oppgaven uten å styre for mye og gi for mye informasjon, fortalte en av elevene.

– Det er en hårfin grense mellom å gi elevene frihet i prosjektene og å gi dem støtten de trenger, understreket lærer John Town.

–Lærere, elever og skoleledere er hjertet i Skole i verden-prosjektet

Fakta

─ Skole i verden skal gi inspirasjon og rom for eksperimentering for å skape innovasjon i og utenfor skolen.

Det sa prosjektleder og professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Alfredo Jornet Gil.

– Prosjektet er eksperimentelt fordi det er helt nødvendig med nye løsninger for å løse klimakrisen, fremhever Gil.

Ambisjonene med Skole i verden er høye. Målet er å vise flere lærere og skoleledere hvordan en kan jobbe med bærekraft på en måte som engasjerer elevene, andre lærere og som er interessant for organisasjoner og bedrifter.

Som når elever fra Blindern videregående skole intervjuer bedriftsledere om hvorfor de jobber med å bidra til en mer bærekraftig verden.

Hvordan kan Skole i verden være en aktør i en verden som endrer seg radikalt?

Et sammensatt panel diskuterte hvordan skolen kan være en aktør i klimakrisen.

─ Vi må tenke helhetlig om hvordan vi kan skape et slags økosystem for å få til endringene vi vil oppnå og det viktig å få med foreldrene, fremhevet hun.

Det sa Karen O’Brien, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Stig Johannesen, leder for Skolelederforbundet og tidligere rektor for Hamar katedralskole, betonet på sin side at det må være tydelige forventninger til skoleledere og skoler.

─ Klima og bærekraft er et helhetsprosjekt som skolene må bidra til, ikke opp til hver enkelt lærer, sa Johannesen.

Jonas Kittelsen fra aksjonistgruppen Extinction Rebellion slo et slag for å skape nye fortellinger om naturen for at vi skal kunne bevare den:

─ Disse fortellingene må handle om sårbarhet også, ikke kun kontroll, argumenterte han.

Panel på en scene. Foto.
Et sammensatt panel diskuterte hvordan skolen kan være en aktør i klimakrisen. Fra venstre: Jonas Kittelsen, Stig Johannesen, Karen O` Brien, Åsta Skjervøy og konferansier Linn Stalsberg (foto: Alfredo Jornet Gil/UiO).

Et annet tema i samtalen var aktørers innpass i skolen. Mange aktører vil inn, men skal alle få det?

– Det er viktig for oss å la elevene også komme til orde og ikke bare overføre kunnskap.

Det sa Åsta Skjervøy fra Fremtiden i våre hender.

– Jeg stoler på lærerne mine, og da vil det være plass til mange ulike aktører i skolen, fremhevet Stig Johannesen fra Skolelederforbundet.

– Hva mener vi om de verdiene elevene og skolene skal formidle og ha? Det er ikke gitt at en bestemt politisk ideologi fører oss på riktig vei, poengterte professor O` Brien på sin side.

─ Klima og bærekraft er et helhetsprosjekt som skolene må bidra til, ikke opp til hver enkelt lærer.

– Mye av fremtidens læring vil foregå utenfor skolen

Nettverk som Skole i verden og SEAS kan bli svært relevante i tiden som kommer, skal vi tro panelet.

– Mye av læringen i fremtiden vil jo foregå utenfor skolen, ute på arbeidsplassene. Blant annet i kommuner og organisasjoner, sa Johannessen.

Panelet var også enige om at bærekraft burde være tema og satsning året gjennom og ikke bare noe en gjør som enkelttiltak.

Og der kan møteplassen som nå er etablert vise seg å bli mer og mer relevant i tiden som kommer.

Les og lytt

Emneord: Bærekraft, Bærekraftig utvikling Av Magnus Heie
Publisert 7. nov. 2022 11:04 - Sist endret 7. nov. 2022 14:11