Keynote 1: "Utdanningsledelse -et tilbakeblikk og viktige perspektiver fremover"
Professor emerita Jorunn Møller (UiO)
I presentasjonen vil jeg innledningsvis kort kommentere veien fram til et forsknings- og erfaringsbasert Masterprogrammet i Utdanningsledelse. Videre utdypes hva som preger kunnskap vi har om skolelederes arbeid, hva som er dominerende trender i dag, og spenninger og dilemmaer i arbeidet som skoleleder. Avslutningsvis rettes perspektivet fremover, og jeg stiller spørsmålet «Ledelse i skolen for hva?»
Keynote 2: «Trends in education - Responsible and Strategic Leadership»
Professor Stephan Gerhard Huber (Centre for Leadership and Innovation, Schwyz University of Teacher Education, Switzerland/Linz School of Education, Johannes-Kepler Universität Linz, Austria)
Trends in Education - Responsible and Strategic Leadership Using the ISO*-Model for Priority Setting
Leaders on all level in schools and the school system are of crucial importance for securing and improving the quality of education for all pupils. They are responsible to coordinate all professional activities. Do they perceive enough acknowledgment for their important roles and their commitment? And how does the role change over time? What is needed of them in dealing with the dilemmas (on system, organization, group or individual level) they are facing?
Currently, in society and therefore in education we are experiencing a high level of demands and challenges and a limitation or lack of resources: the impact of crises, staff shortage and high retention rates, demands for innovation as to digitality, democracy, sustainability, whole child approaches, new work, high level of strain to give but a few examples.
Due to the high demands it is particularly important to develop multi-level multi-perspective aim- and resource-oriented strategies with clear aims and priorities and effective and efficient means.
This presentation focuses on how strategies can be developed and provides a quick tour through the knowledge-base of education quality, effectiveness and improvement and describes briefly premises of and recommendations for education leadership.
The ISO+-model helps to deal with tensions and a balanced strategy in education (and elsewhere). The 7 steps help to set priorities in innovating, sustaining and optimizing education, schools, networks, municipalities, counties, regions and the school system. It deals with i. Innovation: what is not done so far but could be initiated, ii. Sustainability: what is done so far and should/could kept as it is and maintained; iii. Optimization: what is done so far but could be done more effectively and/or more efficiently. Moreover, particularly in times of limited resources, it is also important to temporarily or even permanently suspend, abolish or omit what is costly and of little benefit. The model will be presented and the 7 steps will be explained.
*ISO-Model is in Norwegian similar to the German version
BIO-Modell: Bevare, Innovere, Optimalisere
Keynote 3: «Rettslig styring av skolen mellom forvaltning, politikk og pedagogikk»
Førsteamanuensis Jon Christian Nordrum (UiO)
Samfunnet har store forventninger til skolen og iveren etter å styre skolesektoren er stor. For forvaltning og politikere er juss en måte å styre skolen på. Hvilken rolle kan og bør jussen spille i styringen av skolen? Hvilken betydning har rettslige utviklingstrekk i offentlig sektor generelt og utdanningsektoren spesielt hatt å si for utdannings- og skoledelse? Hvordan kan og bør profesjonsutøvere navigere i det rettslige landskapet?.
Keynote 4: «Partnerskap som beveger skolen»
Førsteamanuensis Ann Elisabeth Gunnulfsen (UiO))
Funn fra EVA2020-prosjektet har vist at aktører med ulike partnerskapsroller engasjeres for å bidra til å støtte skoler i arbeidet med realisering av det nye læreplanverket. Eksterne kompetansemiljøer som partnere kan bidra til at styring foregår på en «armlengdes avstand». Dette aktørmangfoldet utfordrer skolenes lokale arbeid med realisering av læreplanverkets intensjoner. I sitt innlegg vil Gunnulfsen presentere funn fra evalueringsforskningen i EVA2020 med særlig fokus på hvilken rolle et slikt aktørmangfold spiller i skolenes arbeid med endrings- og utviklingsarbeid og hvordan partnerskap kan bidra til å bevege skolen.
Sesjon 1: Digitalisering og datafisering - skoleledelse i bevegelse
Postdoktor Ida M. Lunde (UiO)
Denne sesjonen vil belyse hvordan skoleledelse har endret seg i takt med utviklingen av digitale verktøy og bruk av elevdata i skolen. Den vil ta utgangspunkt i styringstrender de siste 20-30 årene, og vil ha et spesielt fokus på digitale verktøy som har vært og vil være viktige i skolelederes jobb. Den økte digitaliseringen i skolen utgjør sentrale implikasjoner for skoleledelse, og noen av temaene som vil bli tatt opp i denne sesjonen er rollen til globale aktører (demokratiske implikasjoner), samt etiske og juridiske implikasjoner. Vel møtt!
Sesjon 2: Å skape bevegelse i ledelsespraksis gjennom forskende partnerskap i endringsverksteder.
Professor Ruth Jensen (UiO)
Forskerteamet i innovasjonsprosjektet «Ledelse av reformarbeid i videregående skole - endringsverksted som metode» (ChangeLead) har gjennomført åtte endringsverksteder i ledergrupper ved tre videregående skoler. Verkstedene har vært strukket over en treårsperiode med vekt på arbeidet med ledelse av fagfornyelsen. På sesjonen presenterer Jensen endringsverksteder som metode og dens røtter, samt ferske funn fra analyser av prosessene basert på videopptak og intervjudata.
Sesjon 3: Å lage sikkerhetsnett i et system med løse koblinger. Fylkeskommunale praksiser for å beholde elevene i videregående opplæring.
Professor Sølvi Mausethagen (OsloMet) og førsteamanuensis Guri Skedsmo (UiO/Schwyz University of Teacher Education)
Selv om Norge siden innføringen av Reform 94 ga alle elever rett til å ta videregående opplæring og dermed har hatt som ambisjon å skape en felles skole for alle elever, er det fortsatt om lag 20 prosent av elevene som ikke fullfører videregående opplæring i løpet av de fem årene de har rett til opplæringen (SSB, 2022). De siste tiårene er det iverksatt en rekke nasjonale tiltak for å øke andelen elever som fullfører, der både juridiske, administrative og pedagogiske virkemidler er tatt i bruk. Fylkeskommunene har det overordnede ansvaret for videregående opplæring, inkludert kvalitetsvurdering og kompetanseutvikling. ‘Frafall’ har blitt et sentralt element i styringen av de videregående skolene. I denne parallelsesjonen gir vi et innblikk i fylkeskommunale strategier og praksiser for å beholde elevene i videregående opplæring med fokus på 1) hva som kjennetegner praksisene, 2) i hvilken grad kan de beskrives som ‘lovende’, og 3) hvilke intenderte og uintenderte konsekvenser kan praksisene føre med seg? Vår analyse baserer seg på intervju- og observasjonsdata fra tre casefylker. Resultatene viser at fylkeskommunene preges av ønsket om spredning av gode lokale praksiser, noe som både foregår gjennom a) etablering av nye, prosedyrestyrte rutiner, men også en maskifisering av variasjon i allerede eksisterende rutiner, b) performativ ansvarliggjøring med utgangspunkt i tilgjengelige data om frafall og karakterer; og c) manifestering av en gjensidig avhengighet mellom alle involverte aktører, blant annet gjennom et moralsk imperativ om ‘elevens beste’.
Sesjon 4: Betydningen av ledelse for tverrfaglig undervisningspraksis: Funn fra EVA2020.
Professor Anniken Furberg (UiO) og førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme (UiO)
I denne sesjonen vil vi rette søkelys mot faglige, pedagogiske og strukturelle muligheter og utfordringer som kommer til uttrykk i læreres planlegging og gjennomføring av undervisning om de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomfører forskere i prosjektet EVA2020: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser en forskningsbasert evaluering basert på seks omfattende casestudier der vi følger lærere og elever ved tre ungdomsskoler og tre videregående skoler i deres planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg om de tverrfaglige temaene. I juni 2023 kom den første i rekken av tre rapporter. I sesjonen diskuterer vi sentrale funn basert på de tre første casestudiene. Våre funn viser blant annet at lærere bruker undervisning om de tverrfaglige temaene som en mulighet for å arbeide med læringsmiljøet i klassen og på skolen, legge til rette for elevmedvirkning og bringe elevenes livsverden og erfaringer inn i klasserommet. Samtidig viser studien en rekke utfordringer som det å knytte elevenes erfaringer og interesser sammen med fagkunnskap, og det å dreie fokus fra et entydig individuelt ansvar til et mer samfunnsmessig og politisk perspektiv på samfunnsutfordringene som de tverrfaglige temaene adresserer. I sesjonen retter vi særlig fokus på betydningen av skoleledelse og arbeid i profesjonsfellesskapet for utvikling av tverrfaglig arbeid rundt de tverrfaglige temaene.
Fra skolestyrer til rektor - om UiO som bidragsyter til profesjonalisering av norsk skoleledelse
Dosent Knut Roald (Høgskolen på Vestlandet)
