Joke Dewilde

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2018). International week in a Norwegian school. A qualitative study of the participant perspective. Scandinavian Journal of Educational Research.  ISSN 0031-3831.  62(3), s 474- 486 . doi: 10.1080/00313831.2017.1306800 Fulltekst i vitenarkiv.
• Daugaard, Line Møller & Dewilde, Joke (2017). Flerspråklige lærere som opfindere - i danske og norske skoler. Nordand : nordisk tidsskrift for andrespråksforskning.  ISSN 0809-9227.  12(1), s 6- 22 . doi: 10.18261/issn.2535-3381-2017-01-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Dewilde, Joke (2017). Multilingual Young People as Writers in a Global Age, In  New Perspectives on Translanguaging and Education.  Multilingual Matters.  ISBN 9781783097807.  5.  s 56 - 71 Fulltekst i vitenarkiv.
• Dewilde, Joke (2017). Translation and translingual remixing: A young person developing as a writer. International Journal of Bilingualism.  ISSN 1367-0069. . doi: 10.1177/1367006917740975
• Dewilde, Joke (2016). «Det er bare i hjertet mitt.» Portrett av en transspråklig ungdom som diktskriver. Skandinaviske Sprogstudier.  ISSN 1904-7843.  7(2), s 46- 62 Vis sammendrag

  Dette er en artikkel om den transspråklige ungdommen Khushi, som diktskriver hjemme og på skolen. Studien som hun er del av, er en lingvistisk etnografi der jeg gjennom et skoleår har studert elever i en innføringsklasse for sent ankomne ungdommer gjennom deltakende observasjon, intervju, lydopptak og innsamling av tekster. Jeg anvender en transspråklig forståelse av literacy som utfordrer konvensjonelle forståelser av språk som avgrensede enheter, skriving som selvstendige produkter og forfattere som individuelle skrivere. Analysene viser at diktene som Khushi skriver hjemme, er rekontekstualiseringer av bollywoodsanger framfor tekster hun har skrevet selv, en praksis og et språk som hun trekker veksler på når hun skriver norsk på skolen. Hun er redd for å skrive dikt på skolen, og analysene viser hvordan oversettelse og transspråklige praksiser er med på å myndiggjøre Khushi som en skriver på norsk. Artikkelen avslutter med å understreke viktigheten av at lærere skaper trygge skriverom på skolen.

• Dewilde, Joke & Creese, Angela (2016). Discursiv shadowing in linguistic ethnography: Situated practices and circulating discourses in multilingual schools. Anthropology & Education Quarterly.  ISSN 0161-7761.  47(3), s 329- 339 . doi: 10.1111/aeq.12158 Vis sammendrag

  We consider discursive shadowing as methodology in linguistic ethnography and how it refines our analyses of participants’ situated practices. In addition to the constant and extended company the researcher and key-participant keep with one another in the field, shadowing in a linguistic ethnographic approach includes the ubiquitous audio-recording of interactions, which provides opportunities to collect interactional data as they circulate across speech events and sediment into durable teacher identities in multilingual schools.

• Dewilde, Joke & Skrefsrud, Thor-Andre (2016). Including alternative stories in the mainstream. How transcultural young people in Norway perform creative cultural resistance in and outside of school. International Journal of Inclusive Education.  ISSN 1360-3116.  20(10), s 1032- 1042 . doi: 10.1080/13603116.2016.1145263 Vis sammendrag

  The development of an inclusive pedagogy takes on new urgency in Norwegian schools as the student body has become increasingly culturally and linguistically diverse. Traditionally, Norwegian school has been dominated by homogenising and assimilating discourses, whereas alternative voices have been referred to the margins. In response to this tendency, we present two transcultural students’ autoethnographic stories produced in alternative spaces to the Norwegian mainstream, that is, in a transition class for newly arrived students and on Facebook. Both spaces are perceived as contact zones in the sense that they are culturally and linguistically complex. The article illustrates how the students perform cultural and linguistic resistance towards dominant homogenising discourses as the transition class and Facebook seem to offer opportunities for constructing alternative stories. Moreover, we put forth that these alternative stories offer important knowledge for the conventional education contexts as they represent stories of competence in contrast to the assumed limitations of these students.

• Kulbrandstad, Lars Anders & Dewilde, Joke (2016). Nyankomne barn og unge i den norske utdanningskonteksten. Nordand : nordisk tidsskrift for andrespråksforskning.  ISSN 0809-9227.  11(2), s 13- 33 Fulltekst i vitenarkiv.
• Dewilde, Joke & Igland, Mari-Ann (2015). "No problem, janem": en transspråklig tilnærming til flerspråklige elevers skriving., I: Anne Golden & Elisabeth Selj (red.),  Skriving på norsk som andrespråk. Vurdering, opplæring og elevenes stemmer..  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-48966-3.  Kap. 6.  s 109 - 126
• Dewilde, Joke & Skrefsrud, Thor-Andre (2015). Kvalifisering i det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifiseringsbegrepet sett i lys av et transkulturelt og transspråklig perspektiv, I: Stephen R Dobson; Lars Anders Kulbrandstad; Sigrun Sand & Thor-Andre Skrefsrud (red.),  Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-321-0313-3.  Kapittel 4.  s 61 - 82
• Dewilde, Joke (2014). Discursive shadowing as a methodological approach in a study of bilingual teachers, In Geri Smyth & Ninetta Santoro (ed.),  Methodologies for researching cultural diversity in education. International perspectives.  Trentham Books.  ISBN 9781858565231.  1.  s 1 - 13 Vis sammendrag

  Digital publisering:1 Sep 2014 Trykt publisering: 2015

• Dewilde, Joke & Kulbrandstad, Lars Anders (2014). Recruitment and certification of immigrant teachers: Roles and requirements. International Journal of Education for Diversities.  ISSN 2242-7430.  3, s 37- 64

Se alle arbeider i Cristin

• Beiler, Ingrid Miriam Rodrick & Dewilde, Joke (2018). Translation as translingual writing practice in English as an additional language.
• Dewilde, Joke (2018). A linguistic ethnography of multilingual young people as writers in and outside of school.
• Dewilde, Joke (2018). A transnational young person’s poetry writing.
• Dewilde, Joke (2018). ‘Bollywood and the Quran. Exploring dialogic approaches to transnational young people's writing practices’.
• Dewilde, Joke (2018). Bollywood og Koranen. Å utforske transnasjonale ungdommers skrivepraksiser.
• Dewilde, Joke (2018, 13. september). Multicultural events – reinforcing differences or building bridges?. [Internett].  JustEd.
• Dewilde, Joke (2018). Transspråking som pedagogisk strategi.
• Dewilde, Joke Ingrid (2018). «It’s just in my heart»: A Portrait of a Translingual Young Person as a Writer of Poetry, In Lars Anders Kulbrandstad; Thor Ola Engen & Sidsel Lied (ed.),  Norwegian perspectives on education and cultural diversity.  Cambridge Scholars Publishing.  ISBN 9781527505872.  Chapter five.  s 103 - 120
• Dewilde, Joke Ingrid (2018). Sosiolingvistisk forskning på flerspråklighet i utdanningskontekster med et enspråklig ideal. Metodiske muligheter og utfordringer.
• Dewilde, Joke Ingrid (2018). Translation and translingual remixing in writing. Vis sammendrag

  Translation and translingual remixing in writing

• Dewilde, Joke; Iversen, Jonas & Skrefsrud, Thor Andre (2018). Hamar-skolens opplæring av nyankomne. Hamar arbeiderblad.
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn & Skrefsrud, Thor Andre (2018). Multicultural school celebrations: Investigating transnational representations in an international school event in Norway. Vis sammendrag

  General description on research questions, objectives and theoretical framework: In the proposed paper, we report on a case study of an international school event in a Norwegian primary school. The event is a two-hour festival that gathers the whole school, parents and also other people affiliated with the school. At the event a number of nations and cultures are represented by posters, traditional foods, costumes and folkdances. Moreover, exhibition stands representing different nations are set up, where traditional food is served by parents or others representing the country. In this paper, we focus on the Kurdish stand, exploring how Kurdish minority identity is constructed in the event. The paper addresses the following research questions: • To what extent and in what way do minority representations feature dynamic, hybrid, interconnected, and spatial signs? • What can these representations tell us about multicultural events? Our study is part of a larger project on multicultural school and community events conducted by a research team from two universities in Norway. The study explores an internationally widespread, yet understudied educational practice of multicultural celebrations in school and communities. Such multicultural events are designed as a response to the call for diverse and inclusive initiatives to facilitate learning, belonging, and cohesion in schools and in local communities. Interestingly, while school and society see these events as helping further inclusion, prior research on the subject has criticized such events for promoting essentialist understandings of cultural identities, and hence functioning counterproductively with regard to the proclaimed aim of inclusion (Øzerk, 2008; Hoffman, 1996). In the project, we argue that this research, which is predominantly theory-driven, brings forward superficial understandings of the events and of multicultural educational practices more in general. In particular, this research has directed scarce attention to the participants’ perspectives and especially to the experiences of the minorities in these events. Theoretically, we draw on Steven Vertovec’s (2009) concept of “transnationalism”. As processes of globalization and changing patterns of migration create complex multicultural communities throughout Norway and the rest of Europe, cultural, linguistic, and religious identities of young people of migrant heritage in Norway are no longer necessarily tied to the nation-state. Rather, cultural traditions travel and transcend traditional borders, allowing individuals and diasporic groups to retain affiliation to national heritage in multiple ways. Hence, multicultural school events can be characterized as “contact zones,” as places where “cultures meet, clash, and grapple with each other” (Pratt, 1991, p. 34), and where the participants’ cultural, linguistic, and religious backgrounds interact in new and unexpected ways (Meissner & Vertovec, 2015; Welsch, 1999). The concept of transnationalism thus refers to the increasing changes in “cross-border relationships, patterns of exchange, affiliations and social formations” (Vertovec, 2009, p. 2) that characterises multicultural communities throughout Norway as well as in the rest of Europe. Applying this trans-lens, helps us see the dynamic, hybrid, interconnected, and spatial features of the representations present in the multicultural school event, thus adding another layer of complexity, which previous research has not addressed.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skrefsrud, Thor Andre & Sæther, Elin (2018). Researching young people's voices at an international children and youth festival. Developing participant- and context-sensitive methodology through "My Memory App".
• Dewilde, Joke (2017). En flerspråklig ungdoms utvikling som transspråklig skriver. Vis sammendrag

  I denne presentasjonen rapporterer jeg fra postdok.-prosjektet «Flerspråklige ungdommer som skrivere på skolen og i fritiden» (2015–2018). Studien er en lingvistisk etnografi i en mottaksklasse for nyankomne ungdommer med lite skolegang, der jeg gjennomførte tre måneder med åpen observasjon av hele klassen og fire måneder mer fokusert observasjon av to av ungdommer. Materialet består av feltnotater, transkripsjoner av halvstrukturerte intervjuer og naturlig forekommende samtaler, i tillegg til ungdommenes tekster skrevet i og utenfor skolen. Her vil jeg konsentrere meg om den 15-årige Neda, som skiller seg fra de andre ungdommene i mottaksklassen i det at hun aldri har lært å skrive på turkmensk, som er språket hun snakker med familien hjemme, og nå utvikler seg som en trygg skriver i fritiden på norsk, som fortsatt er et relativt nytt språk for henne. For å forstå Nedas utvikling som skriver, vil jeg anvende en transspråklig forståelse av kommunikasjon og skriving. En slik forståelse utfordrer antagelsen om at en tekst må være på kun ett språk, og at meningen må være transparent (Canagarajah, 2013a, 2013b). Disse normene kommer som regel fra innfødtes språkbruk. I motsetning til denne monolingvale forståelsen legger en transspråklig forståelse til grunn at kommunikasjon overskrider atskilte språk og omfatter ulike semiotiske ressurser og økologiske affordanser. Dette åpner opp for mer komplekse forståelser av flerspråklige ungdommers skriving. Jeg vil særlig trekke fram diskursive strategier, som Neda bruker til å uttrykke egne meninger, atmosfærer og følelser der hun trekker veksler på hele sitt kommunikative repertoar. Jeg vil argumentere for at disse strategiene bidrar til å skape tilhørighet til det norske språket og til å finne sin stemme som en transnasjonal ungdom.

• Dewilde, Joke (2017). Plurilingualism in language education policy in Norway.
• Dewilde, Joke (2017). Språkvett. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 38
• Dewilde, Joke (2017). To flerspråklige ungdommers koran-inspirerte skrivepraksiser i Norge.
• Dewilde, Joke (2017). Translingual writing and the construction of multiple identities.
• Dewilde, Joke (2017). Ungdommer som transspråklige skrivere. Vis sammendrag

  Nordiske klasserom preges av et stadig større språklig og kulturelt mangfold. Sosiolingvistisk orienterte forskere har i nyere tid utviklet en rekke teoretiske og analytiske begreper for å beskrive og fortolke språkbruk som tar mobilitet, krysninger og menneskers deltagelse i transnasjonale nettverk på alvor. I tråd med denne utviklingen, anvender jeg begrepet «transspråking» (translanguaging), som legger til grunn at forståelsen av separate språk som avgrensede systemer med bestemte lingvistiske kjennetegn, er utilstrekkelig for å analysere språk i bruk. Med utgangspunkt i to lingvistisk etnografiske studier vil jeg vise hvordan flerspråklige ungdommer utvikler seg som kompetente skrivere i og utenfor skolen. Jeg vil argumentere for at en transspråklig forståelse av språk, flerspråklighet og literacy åpner opp for mer komplekse forståelser av skrivingen deres.

• Dewilde, Joke Ingrid (2017). Transnasjonale ungdommers koraninspirerte skrivepraksiser – fra grenseland til sentrum. Vis sammendrag

  For mange barn og unge med muslimsk bakgrunn er koranlesing en integrert del av hverdagen – også i de skandinaviske landene. Mange går i formaliserte koranskoler av ulik art, mens andre får arabisk- eller koranundervisning hjemme eller lærer seg å resitere koranen gjennom koran-apper, YouTube eller leksjoner via Skype. Det oppstår også literacy-praksiser med kobling til koranen utenfor koranskolen, f.eks. gjennom spontane resiteringskonkurranser i friminuttet på skolen eller som forbilder for dikt skrevet på fritiden. Språk- og literacy-praksiser med utgangspunkt i koranlesing utgjør på denne måten en vesentlig del av mange muslimske barn og unges samlede språklige repertoar. Dette feltet er forskningsmessig så langt relativt lite utforsket, særlig i Skandinavia. Denne presentasjonen baserer seg på to studier som bl.a. tematiserer ungdommer med kort botid som skrivere på skolen og i fritiden. Nærmere bestemt setter jeg søkelyset på ungdommers koran-inspirerte skrivepraksiser, både i selv-initiert fritidsskriving, og når de skriver på skolen eller i skolelignende situasjoner. Materialet er produsert ved hjelp av lingvistisk etnografiske metoder som deltakende observasjon og feltsamtaler, kombinert med innhenting av ungdommenes tekster og dybdeintervjuer omkring tekstene og skriveprosessen (cf. Copland & Creese, 2015). I tråd med sosiolingvistiske forståelser av språk som sosiale konstruksjoner og språkbrukere som sosiale aktører (Blackledge & Creese, 2010; Blommaert, 2010), vil jeg beskrive og fortolke på hvilke måter ungdommenes tekster er koran-inspirerte, både når det gjelder språk, rytme og moralsk budskap, og hvordan de trekker veksler på denne skrivepraksisen når de skal sette ord på og finne fram til egne tanker, meninger og holdninger i et nytt land og på et nytt språk (Dewilde & Igland, 2015). Jeg betrakter ungdommene som grensegjengere i den forstand at deres koraninspirerte praksiser til dels krysser grenser mellom navngitte språk og til dels mellom arenaer.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor Andre (2017). Internasjonale uker i skolen: Eksotiske happenings eller inkluderende praksiser?. Bedre Skole.  ISSN 0802-183X.  (1), s 30- 35
• Dewilde, Joke (2016). Bollywood i skolen.
• Dewilde, Joke (2016). Dikt skrevet av grunnskoleelever i en innføringsklasse.
• Dewilde, Joke (2016, 16. mars). Flerspråklige ungdommer skriver seg kompetente. [Internett].  forskning.no.
• Dewilde, Joke (2016). Flerspråklige ungdommer som skrivere på skolen og i fritiden.
• Dewilde, Joke (2016). "I dine øyne er jeg fortapt". Flerspråklige skrivere i skolen. Bedre Skole.  ISSN 0802-183X.  (2), s 68- 71
• Dewilde, Joke (2016). “Like in the movies I see, with love and that.” A young person writing Bollywood inspired poems in and outside of school.
• Dewilde, Joke (2016). "Og så pleide han å lage dikt for meg og sang den høyt" - Sent ankomne ungdommer som skrivere. Lisetten.  ISSN 1101-5128.  1, s 18- 20
• Dewilde, Joke (2016). "Og så pleide han å lage dikt for meg og sang den høyt". Sent ankomne ungdommer som skrivere.
• Dewilde, Joke (2016). Sent ankomne ungdommer som skrivere på skolen og i fritiden.
• Dewilde, Joke (2016). Sluttleser for stipendiat Uffe Ladegaard.
• Dewilde, Joke (2016). Språktrening med nyankomne voksne - et arbeid med helt spesielle muligheter.
• Dewilde, Joke (2016). "Trist" - En collage av responsen til nyankomne elever på Andrea Gjestvangs fotoutstilling "Tilbake" om langtidsværende asylbarn som er blitt returnert.
• Dewilde, Joke (2016). "Trist". Collage med tekster fra elever i grunnskoleklassen for nyankomne som respons på Andrea Gjestvangs fotoutstilling "Tilbake".
• Dewilde, Joke (2016). Ungdommer med kort botid som skrivere.
• Dewilde, Joke (2016). Ungdommer med kort botid som skrivere på skolen og på fritiden.
• Dewilde, Joke (2016). Å bli kjent med ungdommer med kort botid - nye forståelser av skriving.
• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2016). Hvorfor et seminar om internasjonale uker i skolen? Presentasjon av et forskningsprosjekt. Vis sammendrag

  Mange norske grunnskoler arrangerer internasjonale uker i forbindelse med FN-dagen, med det formål å bygge broer mellom elever og foreldre fra ulike kulturer og bekrefte skolens flerkulturelle fellesskap. Forskningslitteraturen har imidlertid stilt seg skeptisk til slike arrangementer fordi de kan bidra til å eksotifisere kulturelt mangfold. Dette seminaret vil utforske hvorvidt internasjonale uker klarer å overskride grenser av ulik art når nettopp fokus settes på forskjellighet. I forbindelse med Forskningsdagene 2016 inviterer Høgskolen i Hedmark til åpent seminar om internasjonale uker i skolen. Årets tema er grenser, og seminaret vil utforske ulike grenser i internasjonale uker. Slike arrangement synes å ha en innebygd paradoks: Målet med internasjonale uker er å overskride grenser av ulik art, men både arbeidsmåter og innhold preges ofte av at fokus settes på nettopp grenser og forskjellighet.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-André (2016). Internasjonale uker i skolen – inkluderende praksis eller eksotiske happenings?.
• Kjørven, Ole Kolbjørn; Dewilde, Joke; Skrefsrud, Thor André & Skaret, Anne (2016). Tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet.
• Skrefsrud, Thor-Andre; Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Engen, Thor Ola; Alstad, Gunhild Tomter; Kulbrandstad, Lars Anders; Kulbrandstad, Lise Iversen; Monsen, Marte & Randen, Gunhild Tveit (2016). Nyankomne elever. Hamar arbeiderblad.  s 18 . doi: http://www.h-a.no/debatt/nyankomne-elever
• Dewilde, Joke (2015). How transcultural youth create places and spaces in writing. Vis sammendrag

  In this paper I apply a translingual understanding of writing (Canagarajah, 2013), which emphasises the reality that multilinguals shuttle across their languages, use hybrid language practices, and draw on and enjoy their multilingual competence. More precisely, I will describe and discuss how Bahar, a 16 year old pupil from Afghanistan, draws on translingual practices and rhetorical strategies for meaning making in writings in and outside of Norwegian mainstream school, that is, during school assignments for the subject Norwegian with two peers and in postings on Facebook. Central in a translingual understanding of writing is the notion of place/space. Canagarajah (2013: 6) argues that “[w]hile geographical/physical place contextualizes literacy, even more influential are the social negotiations and rhetorical encounters that create alternative spaces for creativity and understanding.” Here, I will contribute to these new theoretical developments by reflecting upon how Bahar and her peers make reference to geographical places in a school assignment (a village outside of Norway) and in Facebook postings (Afghanistan), respectively. I will argue that their rhetorical and translingual choices recontextualise the geographical places, hence not only creating an alternative place, but also a creative space where monolingual and monocultural discourses are challenged. The study is a linguistic ethnography in an upper secondary school in Norway, and the material consists of fieldnotes, transcriptions and translations from audio recordings, interviews, Facebook postings, and texts produced in and outside of school. Canagarajah, S. (2013). Introduction. In A. S. Canagarajah (Ed.), Literacy as translingual practice: Between communities and classrooms (pp. 1-10). NY: Routledge.

• Dewilde, Joke (2015). “I love you, teiamo, Eg elsker deg og myliu tave». How youth construct place/space in writing. Vis sammendrag

  In this paper I apply a translingual understanding of writing (Canagarajah, 2013), which emphasises the reality that multilinguals shuttle across their languages, use hybrid language practices, and draw on and enjoy their multilingual competence. More precisely, I will describe and discuss how Bahar, a 17 year old pupil from Afghanistan, draws on translingual practices and rhetorical strategies for meaning making in writings in and outside of Norwegian mainstream school, that is, during school assignments for the subject Norwegian and postings on Facebook. Central in a translingual understanding of writing is the notion of place/space. I will argue that Bahar and her friends are able to create safe spaces (Blackledge & Creese, 2010) in their text by on the one hand drawing on their entire communicative repertoire, and on the other hand on rhetorical strategies for alignment. Another central dimension in the paper is the pedagogical potential of linking writing in communities and school. The study I report from is part of a larger Nordic project called Learning Spaces for Inclusion and Social Justice, funded by NordForsk (2013-2015). It is a linguistic ethnography in an upper secondary school, and the material consists of fieldnotes, transcriptions and translations from audio recordings, interviews, Facebook postings, and texts produced in and outside of school.

• Dewilde, Joke (2015). Immigrant young people's writing of autoethnographic texts on Facebook.
• Dewilde, Joke (2015). Innblikk i sent ankomne ungdommer som skrivere.
• Dewilde, Joke (2015). Involvering av foreldre.
• Dewilde, Joke (2015). Perspektiver på det flerspråklige klasserommet. Sent ankomne elever som eksempel.
• Dewilde, Joke (2015). Perspektiver på tekstskriving av ungdom med kort botid.
• Dewilde, Joke (2015). Research on ‘successful immigrant students’. A critical approach to research ethics and methodology.
• Dewilde, Joke (2015). Tospråklige lærere som norsklærere. Vis sammendrag

  Denne presentasjonen tar for seg arbeidet til Maryam, en lærer med ansvar for tospråklig fagopplæring for nyankomne elever, ved en norsk barneskolen. Når Maryam underviser drar hun bevisst veksler på elevenes samlede kommunikative repertoaret som omfatter arabisk, engelsk og norsk. På denne måten greier hun å skape ’trygge rom’ (Pratt, 1991) for språklæring. Ikke alle lærerne på skolen er enige i Maryams fleksible tilnærming til språkopplæring, noe særlig læreren med ansvar for grunnleggende norsk for språklige minoriteter utfordrer henne på. Som høyt kvalifisert språklærer, utfordrer Maryam på sin side mytene om at innfødte er de best kvalifiserte språklærerne, og at språk bør undervises separat.

• Dewilde, Joke; Kjørven, Ole Kolbjørn; Skaret, Anne & Skrefsrud, Thor-Andre (2015). Inclusive practices or exotic happenings? A study of a Global Focus Week at a Norwegian primary school.
• Dewilde, Joke & Skrefsrud, Thor-Andre (2015). Creating cultural and linguistic resistance. Stories from Norwegian teachers.
• Dewilde, Joke (2014). 'A research ethics on the move'. Discursive shadowing in multilingual settings.
• Dewilde, Joke (2014, 18. september). Doktorgradsstafett: Ambulerende lærere. [TV].  NRK Hedmark og Oppland nett-tv.
• Dewilde, Joke (2014). Flerspråklighet - en ressurs.
• Dewilde, Joke (2014). Heteroglossia, transspråking og identitet. Et hørespill i norskfaget skrevet av ungdommer med kort botid.
• Dewilde, Joke (2014). I don't know what I want to participate in, but I can think a bit about it. Developing participant-sensitive methodology in a study of young people.
• Dewilde, Joke (2014). Kommunikasjon mellom skole og minoritetshjem. En tospråklig lærers utfordringer og muligheter.
• Dewilde, Joke (2014, 18. mars). Mangler lærere med innvandrerbakgrunn.  Aftenposten, Osloby, nyheter.
• Dewilde, Joke (2014). Norsk skole i det 21. århundre.
• Dewilde, Joke (2014). Response in intercultural writing processes.
• Dewilde, Joke (2014). Språk, kultur og læring.
• Dewilde, Joke (2014, 18. mars). Tospråklige lærere en fordel.  Aftenposten.
• Dewilde, Joke (2014). Tospråklige lærere i norsk skole. Roller og samarbeid med andre lærere.
• Dewilde, Joke (2014). Tospråklige læreres situasjon.
• Dewilde, Joke (2014). Ungdommer med kort botid. Hvem er de? Hva slags opplæring får de?.
• Dewilde, Joke (2014). Ungdommer med kort botid. Produksjon og analyse av materiale.
• Dewilde, Joke (2014). When six Somali parents unexpectedly cross our path. Feelings of loyalty and researcher responsibility. Vis sammendrag

  The second paper concerns an ethnographic study of teachers in Norwegian compulsory school (Dewilde, 2013). More specifically, it draws on the case of Mohammed who is responsible for the teaching of emergent bilingual pupils from a Somali background at Ullstad lower secondary school. A discursive shadowing approach was applied to gain an insight into his work and collaboration with other teachers. This involved a combination of closely following, ubiquitously recording and continuously reflecting with this key-participant over a period of time. The paper discusses how this discursive shadowing approach challenged the researcher’s position at different stages of the study, including feelings of loyalty and researcher responsibility. At the basis is the observation and recording of a parent-teacher meeting with three members of staff, including Mohammed who acted as translator, and six Somali parents. The “methodically rich point” (Hornberger, 2006) to be discussed is when the researcher gained access to a transcription and translation of the interaction during meeting and learnt that the perceived positive atmosphere at the time stood in contrast to the frustrations and sometimes anger the parents expressed towards the school in Somali, but which Mohammed chose not to translate into Norwegian for the other staff. In order to deal with this new information, the need for “a research ethics on the move” (Dewilde, 2013: 72) is proposed, which is a highly situated ethics that requires the researcher to critically reflect upon “ethically important moments” (Guillemin & Gillam, 2004, p. 277) through-out the study. It will be argued that in a study conducted in a multilingual setting, these ethically important moments may also occur after the material has been collected, transcribed and translated.

• Dewilde, Joke; Kulbrandstad, Lars Anders & Skrefsrud, Thor-Andre (2014). Suksess med integrering i skolen. Hamar arbeiderblad.  s 21
• Dewilde, Joke & Skrefsrud, Thor-Andre (2014). Learning Spaces for Inclusion and Social Justice.
• Kulbrandstad, Lars Anders & Dewilde, Joke (2014). Government initiatives to diversify the teacher corps in Norway – why so little success?.
• Kulbrandstad, Lars Anders & Dewilde, Joke (2014). Myndighetenes tiltak for å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til læreryrket – hvorfor er så lite oppnådd?.
• Dewilde, Joke (2013). Ambulerende tospråklige lærere: Muligheter og utfordringer for lærersamarbeid. Bedre Skole.  ISSN 0802-183X.  (4) Vis sammendrag

  Tospråklige morsmålslærere og faglærere må ofte arbeide ved flere skoler på en gang. Det gir mangel på kontinuitet og gjør det vanskeligere å samarbeide med de andre lærerne. Et eksempel viser hvordan det blir ekstra vanskelig å gi et forsvarlig undervisningstilbud når den tospråklige læreren dertil ikke har relevant faglig bakgrunn og faglæreren ikke har kunnskaper om tospråklighet.

• Dewilde, Joke (2013). Ambulerende tospråklige lærere: Muligheter og utfordringer for lærersamarbeid.
• Dewilde, Joke (2013). Den tospråklige læreren som deltaker og oversetter på et foreldremøte.
• Dewilde, Joke (2013). Den tospråklige lærerens mangfoldige samarbeidsmåter.
• Dewilde, Joke (2013). Heteroglossia in the multilingual classroom: Challenges and opportunities for teaching and teacher collaboration. Vis sammendrag

  In this paper I elaborate on my PhD dissertation which has provided insights into the complexities of the multilingual classroom. Adopting Bakhtin's (1934/1981) notion of heteroglossia to understand linguistic diversity as struggles situated in time and space, I will discuss challenges and opportunities for teaching and collaboration. During my fieldwork I used a discursive shadowing technique to study two bilingual teachers’ collaboration with other teachers. Here, I will zoom in on one natural science lesson in grade 10 and investigate the interactional dynamics between the science teacher Mette and the bilingual teacher Mohammed as they teach 28 pupils, of whom 3 emergent bilinguals with little previous schooling. I will argue that a heteroglossic approach to bilingual pedagogy (García, 2009) allows for reflection on the possibilities for learning when writing scientific reports in hybrid language (including translanguaging), and the opportunities for teacher collaboration with complementing, rather than competing, agendas.

• Dewilde, Joke (2013). Nyankomne ungdommer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 3
• Dewilde, Joke (2013). Sent ankomne elever i ungdomsalder. Om elevgruppa, tilrettelegging av opplæringa og lærersamarbeid.
• Dewilde, Joke (2013). Skygging i en studie av tospråklige lærere.
• Dewilde, Joke (2013). Ungdommer med kort botid: Samarbeid mellom skole og hjem.
• Dewilde, Joke; Hvistendahl, Rita Elisabeth; Dobson, Stephen R & Igland, Mari-Ann (2013). Ambulating teachers: A case study of bilingual teachers and teacher collaboration.
• Dewilde, Joke & Kulbrandstad, Lars Anders (2013). Recruitment of teachers with an immigrant background - Acceptance and requirements.
• Dewilde, Joke (2012). Språket i The Spiral. Dagsavisen.  ISSN 1503-2892.  s 4
• Dewilde, Joke Ingrid (2011). Strict Separation and Flexible Multiplicity: Discussing a Bilingual Teacher’s Job at a Teachers’ Meeting.
• Dewilde, Joke Ingrid (2011). Tospråklige og andre lærere i samarbeid om opplæringen for flerspråklige elever.
• Dewilde, Joke; Kulbrandstad, Lars Anders & Lauritsen, Kirsten (2011). Research overview on diverse teachers/assistants - Norway. Vis sammendrag

  In this paper we will give an overview of research on bilingual teachers from the Norwegian context. There is little research which specifically focuses on bilingual teachers. To this date, there are no doctoral theses, 17 research rapports/studies and 4 master theses. There is, however, more research on bilingual education in general which also includes discussions on bilingual teachers. In the main body of our presentation, we will present the thematic, theoretic and methodological tendencies of the studies and point to the research that is needed in the future. In order to do so, it is necessary to say something about the historical background. We will do this by focusing on the educational history of bilingual teaching and the history of bilingual teacher education. The history of bilingual education in Norway goes as far back as to the early nineteenth century, with the case of the Sami and Kvens. As for minority language pupils, some schools in Oslo introduced mother-tongue teaching in the early 1970s. However, legally and ideologically this strategy was first formalised both for Sami and minority language pupils in the national curriculum of 1987. These rights were reduced in the later curricula of 1997 and 2006. At the beginning of the nineteenth century, the Norwegian Parliament authorised a teacher- training college in Northern Norway at Trondenes with special responsibility to educate Sami teachers. The first courses aiming at recruiting and qualifying teachers from immigrant minority groups were given by Oslo University College at the end of the 1970s and continued during the 1980s. Not until 2005, the Ministry of Education funded a BA programme for bilingual teachers which was a joint project by nine University Colleges.

• Dewilde, Joke Ingrid (2010). Shadowing bilingual teachers in a study of teacher collaboration. Vis sammendrag

  In a Norwegian educational context, bilingual teachers have been called "travelling teachers". Oftentimes, they move from school to school and from classroom to classroom, following newly-arrived minority language pupils from the same language background. In my ongoing Ph.D. study, I have used a shadowing methodology combined with a theoretical and methodological approach grounded in linguistic ethnography to study two bilingual teachers at two different schools. In this presentation, I aim at developing two characteristics of shadowing in a linguistic ethnographic approach. The first is the one of shared movement where researcher and key participant move through the same physical spaces at the same time. Because of this coordinated movement, the researcher is able to focus on the iteration of participant discourses. In other words, the researcher can record how themes and topics are discursively recast, reiterated or silenced as the key participant interacts with others throughout the school day. In addition to the constant and extended company the researcher and key participant keep with one another in the field, shadowing in a linguistic ethnographic approach includes the ubiquitous audio recording of interactions. A second characteristic of shadowing is therefore the 'running' commentaries and conversations available to the researcher as data. Because of the time the participant and researcher spend together and their shared experience of school events, an additional set of interactional data becomes available. Here, I wish to explore how a shadowing technique may yield insights into the work of bilingual teachers and the nature of their collaboration with other teachers. By drawing on examples where the bilingual teacher Mohammed collaborates with the science teacher Sverre, I wish to discuss how using a shadowing technique may yield additional insights in this collaboration when there was little communication between the two teachers with regard to the teaching of newly arrived pupils from a Somali language background.

Se alle arbeider i Cristin