Aktuelle forskningssaker fra 2012

Ny bok undersøker hvordan sosiale medier endrer hvordan vi jobber med, forstår og deltar i kulturarvsarbeid.

99% av befolkningen i Tanzania snakker Kiswahil, men det er engelsk som er undervisningsspråket både i videregående opplæring og høyere utdanning.

- Hvis formålet med oppdragelsen er å gi unger lyst på verden, mot til livet og tillit til felleskapet, er folkeeventyret et bra pedagogisk utgangspunkt, mener professor Hansjörg Hohr.

Fra å være et forbudt språk har samisk i de siste tjue årene fått vilkår til å utvikle seg til å være et forvaltnings-, utdannings- og vitenskapelig forskningsspråk.

Alt skal kunne måles, veies og rangeres, og universitetene slipper ikke unna de heller. Men er det nå gull alt som glimrer?

Utvikling av programvare koster ofte mye mer enn planlagt. Ny forskning om hvordan folk samarbeider og deler kunnskap i prosjektteam kan bedre metodene for å beregne kostnader.

Kampen mellom bokmål og nynorsk er i stor grad ideologisk, med fare for at man leder oppmerksomheten vekk fra realitetene. Man trenger en mer tall- og faktabasert språkpolitikk, og en debatt der man våger å stille de riktige spørsmålene.

Til tross for store offentlige utredninger rundt det spesialpedagogiske støttesystemet og kontinuerlige lovutredninger, preges feltet av byråkratisering, uklar rollefordeling og manglende kvalitet.

I en nylig godkjent doktorgradsavhandling ser Louise Mifsud på mobiliteknologiens inntog i klasserommet. Hun konkluderer med at terrenget er komplekst.

Skal skolebarna lære kunnskap eller dannelse? Boken Literacy practices in late modernity vil bygge bro i skoledebatten.

Digitale medier kan skape nye former for læring og deltakelse i folks møter med kulturarv. Nytt nordisk nettverk skal utforske hvordan få det til.