Åpen grunnlovsforelesning: "Kunnskap i videregående skole – i et demokratiperspektiv"

Professor Ove Skarpenes, Universitetet i Agder, foreleser. Forelesningen inngår i forelesningsserien "Utdanning, opplysning og demokrati", UiO`s program for grunnlovsjubileet 2014.

© Shane Colvin

Forelesningen

Forelesningen tar opp kunnskapsendringer i videregående skole. Hovedfokuset er på skolefag og reformer i perioden fra midten av 1960-tallet til midten av 1990-tallet. I tillegg pekes det i forelesningen på historiske forløpere til skolekunnskapen. Avslutningsvis blir noen utviklingstrekk etter siste skolereform kort diskutert.

Ove Skarpenes

Ove Skarpenes gir forelesningen "Kunnskap i videregående skole – i et demokratiperspektiv". Foto: Privat

Ove Skarpenes er dr.polit. (sosiologi) og professor i sosiologi ved Universitetet i Agder.

Om forelesningsserien «Utdanning, opplysning og demokrati»

Den norske grunnloven av 1814 var utformet etter Opplysningstidens idealer, og utdanning og opplysning var gitt en særlig plass i grunnloven selv.

Når vi i år ser tilbake på utviklingen av demokratiet i Norge etter 1814, vil vi i denne forelesningsserien ta opp spørsmålet om forholdet mellom opplysning, utdanning og demokrati. Utbyggingen av det norske utdanningssystemet, med fellesskole for alle fra 1860, gjennomføring av enhetsskoleprinsippet og åpningen av adgang til høyere utdanning for nå innpå halvparten av årskullene, står som milepæler i utviklingen av demokratiet i Norge.

Det er lett å glemme at denne utviklingen samtidig ikke har skjedd uten diskusjon og kontroverser gjennom to hundre år. Også dagens skoledebatt viser at det ikke er noen enkel sammenheng mellom skole som institusjon og praksis og demokratiske prinsipper og verdier. Skolen har som formål både å hjelpe den enkelte til å realisere sine evner og anlegg, og å formidle kunnskap og verdier som tjener samfunnets og fellesskapets beste. Høyere utdanning skal både kvalifisere for bred deltagelse i et kunnskapsintensivt arbeidsliv, og samtidig sertifisere en fåtallig elite til å fylle ekspertfunksjoner på samfunnets toppnivå.

I krysningspunktet mellom individ og samfunn, mellom bredde og elite, står skole, universitet og høyskoler i sin hverdag midt oppe i det som er demokratiets løpende utfordringer. Hva er – og ha vært - forventningene til utdanningsinstitusjonene for hvordan disse utfordringene skal møtes, og hva kan sies om hvordan forventningene innfris?

I en forelesningsserie gjennom semestret vil disse og beslektede spørsmål bli belyst av forskere fra ulike fag og ulike institusjoner, med gjester også fra Danmark og Sverige. Forelesningene har både et historisk og et samtidsorientert perspektiv.

Gjenstående forelesninger

 

12.11.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: Høgskulelektor Harald Krøvel, Høgskulen i Volda: «Skulehaldaren som lokalpolitisk aktør etter 1814»

 

19.11.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: PhD-stipendiat Brit Marie Hovland, Universitetet i Oslo: «17. mai-tradisjonen og det tradisjonelle historiefaget – og hva nå?»

Publisert 31. okt. 2014 16:42 - Sist endret 22. jan. 2016 15:33