Åpen grunnlovsforelesning: "Utdanning til internasjonal forståelse som fredsprosjekt"

Stipendiat Elisabeth Teige, Institutt for pedagogikk, UiO, foreleser. Forelesningen inngår i forelesningsserien "Utdanning, opplysning og demokrati", UiO`s program for grunnlovsjubileet 2014.

© Shane Colvin

Forelesningen

Hva er internasjonal forståelse? Og hvorfor ble nettopp denne ideen sett ut til å ha et fredsskapende potensial i kjølvannet av annen verdenskrig? Teige foreleser ut i fra en oppfatning om at internasjonal forståelse ikke er en ny tanke, men en idé med røtter tilbake til mellomkrigstiden, men hvor utviklingen i mellomkrigstiden og erfaringene med andre verdenskrig aktualiserte denne tanken på en ny måte.

Elisabeth Teige

Elisabeth Teige foreleser over temaet "Utdanning til internasjonal forståelse som fredsprosjekt". Forelesningen inngår i UiO`s program for grunnlovsjubilèet 2014 Foto: Institutt for pedagogikk. UiO

Elisabeth Teige er stipendiat ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun er historiker med hovedfag i historie fra UiO. Hun har tidligere arbeidet med barnevernshistorie og pressehistorie. For tiden arbeider hun med en doktoravhandling i utdanningshistorie om de alliertes planer for bruk av utdanning som en del av gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenkrig.
 

Om forelesningsserien «Utdanning, opplysning og demokrati»

Den norske grunnloven av 1814 var utformet etter Opplysningstidens idealer, og utdanning og opplysning var gitt en særlig plass i grunnloven selv.

Når vi i år ser tilbake på utviklingen av demokratiet i Norge etter 1814, vil vi i denne forelesningsserien ta opp spørsmålet om forholdet mellom opplysning, utdanning og demokrati. Utbyggingen av det norske utdanningssystemet, med fellesskole for alle fra 1860, gjennomføring av enhetsskoleprinsippet og åpningen av adgang til høyere utdanning for nå innpå halvparten av årskullene, står som milepæler i utviklingen av demokratiet i Norge.

Det er lett å glemme at denne utviklingen samtidig ikke har skjedd uten diskusjon og kontroverser gjennom to hundre år. Også dagens skoledebatt viser at det ikke er noen enkel sammenheng mellom skole som institusjon og praksis og demokratiske prinsipper og verdier. Skolen har som formål både å hjelpe den enkelte til å realisere sine evner og anlegg, og å formidle kunnskap og verdier som tjener samfunnets og fellesskapets beste. Høyere utdanning skal både kvalifisere for bred deltagelse i et kunnskapsintensivt arbeidsliv, og samtidig sertifisere en fåtallig elite til å fylle ekspertfunksjoner på samfunnets toppnivå.

I krysningspunktet mellom individ og samfunn, mellom bredde og elite, står skole, universitet og høyskoler i sin hverdag midt oppe i det som er demokratiets løpende utfordringer. Hva er – og ha vært - forventningene til utdanningsinstitusjonene for hvordan disse utfordringene skal møtes, og hva kan sies om hvordan forventningene innfris?

I en forelesningsserie gjennom semestret vil disse og beslektede spørsmål bli belyst av forskere fra ulike fag og ulike institusjoner, med gjester også fra Danmark og Sverige. Forelesningene har både et historisk og et samtidsorientert perspektiv.

De kommende forelesningene

... har følgende datoer og tema. Nærmere informasjon om sted og tid blir annonsert.

 

15.10.2014: Professor Thorsten Nybom, Örebro Universitet: «Om det moderna kontinentaleuropeiska universitetets uppgång och fall.»

 

22.10.2014: Professor Fredrik W. Thue, Høyskolen i Oslo og Akershus: «Akademisk elitisme i velferdsstaten: Universitetets "tyske" arv og tilnærmingen til anglosaksisk universitetstradisjon, 1945-1970.»

 

29.10.2014: Professor Torill Strand, Universitetet i Oslo: «Folkedanningens vandringer.»

 

5.11.2014: Professor Ove Skarpenes, Universitetet i Agder: «Kunnskap i videregående skole – i et demokratiperspektiv.»

 

12.11.2014: Høgskulelektor Harald Krøvel, Høgskulen i Volda: «Skulehaldaren som lokalpolitisk aktør etter 1814»

 

19.11.2014: PhD-stipendiat Brit Marie Hovland, Universitetet i Oslo: «17. mai-tradisjonen og det tradisjonelle historiefaget – og hva nå?»

 

Publisert 6. okt. 2014 12:05 - Sist endret 22. jan. 2016 15:33