Åpen grunnlovsforelesning: "Om det moderna kontinentaleuropeiska universitetets uppgång"

Professor Thorsten Nybom, Örebro universitet, foreleser. Forelesningen inngår i forelesningsserien "Utdanning, opplysning og demokrati", UiO`s program for grunnlovsjubileet 2014.

© Shane Colvin

Torsten Nybom

Torsten Nybom kommer med forelesningen "Om det moderna kontinentaleuropeiska universitetets uppgång". Forelesningen inngår i UiO`s program for grunnlovsjubilèet 2014 Foto: Örebro universitet

Thorsten Nybom er professor emeritus i historie og tidligere viserektor ved Örebro Universitet. Han har undervist blant annet ved universitetene i Linköping og Uppsala og ved Humboldt-universitetet i Berlin og har vært aktiv i svensk utdanningspolitisk debatt gjennom flere tiår. Han har publisert en rekke arbeider om høyere utdannings historie, bl.a. boken The European Research University – An Historical Parenthesis? Palgrave, New York 2006 (Ed. with Guy Neave and Kjell Blückert.)

Om forelesningsserien «Utdanning, opplysning og demokrati»

Den norske grunnloven av 1814 var utformet etter Opplysningstidens idealer, og utdanning og opplysning var gitt en særlig plass i grunnloven selv.

Når vi i år ser tilbake på utviklingen av demokratiet i Norge etter 1814, vil vi i denne forelesningsserien ta opp spørsmålet om forholdet mellom opplysning, utdanning og demokrati. Utbyggingen av det norske utdanningssystemet, med fellesskole for alle fra 1860, gjennomføring av enhetsskoleprinsippet og åpningen av adgang til høyere utdanning for nå innpå halvparten av årskullene, står som milepæler i utviklingen av demokratiet i Norge.

Det er lett å glemme at denne utviklingen samtidig ikke har skjedd uten diskusjon og kontroverser gjennom to hundre år. Også dagens skoledebatt viser at det ikke er noen enkel sammenheng mellom skole som institusjon og praksis og demokratiske prinsipper og verdier. Skolen har som formål både å hjelpe den enkelte til å realisere sine evner og anlegg, og å formidle kunnskap og verdier som tjener samfunnets og fellesskapets beste. Høyere utdanning skal både kvalifisere for bred deltagelse i et kunnskapsintensivt arbeidsliv, og samtidig sertifisere en fåtallig elite til å fylle ekspertfunksjoner på samfunnets toppnivå.

I krysningspunktet mellom individ og samfunn, mellom bredde og elite, står skole, universitet og høyskoler i sin hverdag midt oppe i det som er demokratiets løpende utfordringer. Hva er – og ha vært - forventningene til utdanningsinstitusjonene for hvordan disse utfordringene skal møtes, og hva kan sies om hvordan forventningene innfris?

I forelesningsserien vil disse og beslektede spørsmål bli belyst av forskere fra ulike fag og ulike institusjoner, med gjester også fra Danmark og Sverige. Forelesningene har både et historisk og et samtidsorientert perspektiv.

Forelesningsserien inngår i Universitetet i Oslos program for grunnlovsjubileet 2014.

De kommende forelesningene

 

22.10.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: Professor Fredrik W. Thue, Høyskolen i Oslo og Akershus: «Akademisk elitisme i velferdsstaten: Universitetets "tyske" arv og tilnærmingen til anglosaksisk universitetstradisjon, 1945-1970.»

 

29.10.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: Professor Torill Strand, Universitetet i Oslo: «Folkedanningens vandringer.»

 

5.11.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: Professor Ove Skarpenes, Universitetet i Agder: «Kunnskap i videregående skole – i et demokratiperspektiv.»

 

12.11.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: Høgskulelektor Harald Krøvel, Høgskulen i Volda: «Skulehaldaren som lokalpolitisk aktør etter 1814»

 

19.11.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: PhD-stipendiat Brit Marie Hovland, Universitetet i Oslo: «17. mai-tradisjonen og det tradisjonelle historiefaget – og hva nå?»

Publisert 14. okt. 2014 11:14 - Sist endret 15. mars 2016 13:15