Åpen grunnolvsforelesning: "Hvornår og hvorfor blev demokrati et pædagogik emne?"

Professor Ove Korsgaard, Institut for Uddannelse og Pædagogik ved Aarhus Universitet foreleser. Forelesningene inngår i forelesningsserien "Utdanning, opplysning og demokrati", UiO`s program for grunnlovsjubileet 2014.

© Shane Colvin

Om Ove Korsgaard

Ove Korsgaard - en av Skandinavias fremste eksperter på demokrati som emne for pedagogisk tenkning og praksis. Foto: Gyldendal.dk

Ove Korsgaard er en senior i dansk pedagogikkhistorisk forskning. Han har i de senere årene særlig arbeidet med spørsmål knyttet tl undervisning for demokrati og medborgerskap i dansk skole, og med skoletradisjonen fra N.F.S. Grundtvig. Forelesningen gir en anledning til å høre en av Skandinavias fremste eksperter på demokrati som emne for pedagogisk tenkning og praksis.

Om forelesningsserien «Utdanning, opplysning og demokrati»

Den norske grunnloven av 1814 var utformet etter Opplysningstidens idealer, og utdanning og opplysning var gitt en særlig plass i grunnloven selv.

Når vi i år ser tilbake på utviklingen av demokratiet i Norge etter 1814, vil vi i denne forelesningsserien ta opp spørsmålet om forholdet mellom opplysning, utdanning og demokrati. Utbyggingen av det norske utdanningssystemet, med fellesskole for alle fra 1860, gjennomføring av enhetsskoleprinsippet og åpningen av adgang til høyere utdanning for nå innpå halvparten av årskullene, står som milepæler i utviklingen av demokratiet i Norge.

Det er lett å glemme at denne utviklingen samtidig ikke har skjedd uten diskusjon og kontroverser gjennom to hundre år. Også dagens skoledebatt viser at det ikke er noen enkel sammenheng mellom skole som institusjon og praksis og demokratiske prinsipper og verdier. Skolen har som formål både å hjelpe den enkelte til å realisere sine evner og anlegg, og å formidle kunnskap og verdier som tjener samfunnets og fellesskapets beste. Høyere utdanning skal både kvalifisere for bred deltagelse i et kunnskapsintensivt arbeidsliv, og samtidig sertifisere en fåtallig elite til å fylle ekspertfunksjoner på samfunnets toppnivå.

I krysningspunktet mellom individ og samfunn, mellom bredde og elite, står skole, universitet og høyskoler i sin hverdag midt oppe i det som er demokratiets løpende utfordringer. Hva er – og ha vært - forventningene til utdanningsinstitusjonene for hvordan disse utfordringene skal møtes, og hva kan sies om hvordan forventningene innfris?

I en forelesningsserie gjennom semestret vil disse og beslektede spørsmål bli belyst av forskere fra ulike fag og ulike institusjoner, med gjester også fra Danmark og Sverige. Forelesningene har både et historisk og et samtidsorientert perspektiv.

Forelesningsserien inngår i Universitetet i Oslos program for grunnlovsjubileet 2014.

De resterende forelesningene

... har følgende datoer og tema. Nærmere informasjon om sted og tid vil bli annonsert

 

24.9.2014: Professor Harald Thuen, Høyskolen i Lillehammer: «Enhetsskolepolitikken i lange linjer - fra fellesskoleideen på 1800-tallet, via idealene om et demokratisk utdanningssystem til kunnskapsskolen i vår egen tid.»

 

8.10.2014: PhD-stipendiat Elisabeth Teige, Universitetet i Oslo: «Utdanning til internasjonal forståelse som fredsprosjekt.»

 

15.10.2014: Professor Thorsten Nybom, Örebro Universitet: «Om det moderna kontinentaleuropeiska universitetets uppgång och fall.»

 

22.10.2014: Professor Fredrik W. Thue, Høyskolen i Oslo og Akershus: «Akademisk elitisme i velferdsstaten: Universitetets "tyske" arv og tilnærmingen til anglosaksisk universitetstradisjon, 1945-1970.»

 

29.10.2014: Professor Torill Strand, Universitetet i Oslo: «Folkedanningens vandringer.»

 

5.11.2014: Professor Ove Skarpenes, Universitetet i Agder: «Kunnskap i videregående skole – i et demokratiperspektiv.»

 

12.11.2014: Høgskulelektor Harald Krøvel, Høgskulen i Volda: «Skulehaldaren som lokalpolitisk aktør etter 1814»

 

19.11.2014: PhD-stipendiat Brit Marie Hovland, Universitetet i Oslo: «17. mai-tradisjonen og det tradisjonelle historiefaget – og hva nå?»

 

Publisert 16. sep. 2014 14:43 - Sist endret 22. jan. 2016 15:35