Åpen grunnlovsforelesning: "Folkedanningens vandringer"

Professor Torill Strand, Institutt for pedagogikk, UiO, foreleser. Forelesningen inngår i forelesningsserien "Utdanning, opplysning og demokrati", UiO`s program for grunnlovsjubileet 2014.

© Shane Colvin

Forelesningen

I 1864 tok studentene ved Universitetet i Oslo demokratioppdraget på alvor og stiftet «Studenternes Forening for fri Undervisning». Formålet var «at skaffe ubemidlede Personer, Voxne og Børn, fri Undervisning eller veiledning i de til alminnelige Dannelse henhørende Fag» (Morgenbladet 1865). Kunnskap skulle være for alle, ikke bare de privilegerte. Men hvordan tenke forbindelsen mellom kunnskap, danning og aktivt medborgerskap i dag?

I forlengelse av forelesningen vises dokumentaren «Folkeopplysning: Oppdragelse, deltagelse, deling?»

Torill Strand

Torill Strand foreleser over "Folkedanningens vandringer". Foto: Institutt for pedagogikk.

Torill Strand, er Cand. Paed. Dr. Polit. og professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo. Hennes forskningskompetanse spenner vidt, fra pedagogisk filosofi, via kunnskapssosiologi til semiotikk. Strand forsker nå på forholdet mellom utdanning og demokratisering i en globalisert verden i endring.

Om forelesningsserien «Utdanning, opplysning og demokrati»

Den norske grunnloven av 1814 var utformet etter Opplysningstidens idealer, og utdanning og opplysning var gitt en særlig plass i grunnloven selv.

Når vi i år ser tilbake på utviklingen av demokratiet i Norge etter 1814, vil vi i denne forelesningsserien ta opp spørsmålet om forholdet mellom opplysning, utdanning og demokrati. Utbyggingen av det norske utdanningssystemet, med fellesskole for alle fra 1860, gjennomføring av enhetsskoleprinsippet og åpningen av adgang til høyere utdanning for nå innpå halvparten av årskullene, står som milepæler i utviklingen av demokratiet i Norge.

Det er lett å glemme at denne utviklingen samtidig ikke har skjedd uten diskusjon og kontroverser gjennom to hundre år. Også dagens skoledebatt viser at det ikke er noen enkel sammenheng mellom skole som institusjon og praksis og demokratiske prinsipper og verdier. Skolen har som formål både å hjelpe den enkelte til å realisere sine evner og anlegg, og å formidle kunnskap og verdier som tjener samfunnets og fellesskapets beste. Høyere utdanning skal både kvalifisere for bred deltagelse i et kunnskapsintensivt arbeidsliv, og samtidig sertifisere en fåtallig elite til å fylle ekspertfunksjoner på samfunnets toppnivå.

I krysningspunktet mellom individ og samfunn, mellom bredde og elite, står skole, universitet og høyskoler i sin hverdag midt oppe i det som er demokratiets løpende utfordringer. Hva er – og ha vært - forventningene til utdanningsinstitusjonene for hvordan disse utfordringene skal møtes, og hva kan sies om hvordan forventningene innfris?

I en forelesningsserie gjennom semestret vil disse og beslektede spørsmål bli belyst av forskere fra ulike fag og ulike institusjoner, med gjester også fra Danmark og Sverige. Forelesningene har både et historisk og et samtidsorientert perspektiv.

Gjenstående forelesninger

 

5.11.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: Professor Ove Skarpenes, Universitetet i Agder: «Kunnskap i videregående skole – i et demokratiperspektiv.»

 

12.11.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: Høgskulelektor Harald Krøvel, Høgskulen i Volda: «Skulehaldaren som lokalpolitisk aktør etter 1814»

 

19.11.2014, kl. 14.15- 16.00, rom 101 Harriet Holters hus: PhD-stipendiat Brit Marie Hovland, Universitetet i Oslo: «17. mai-tradisjonen og det tradisjonelle historiefaget – og hva nå?»

Publisert 24. okt. 2014 12:38 - Sist endret 22. jan. 2016 15:38