Grunnopplæringen i alle europeiske land bruker en rekke digitale plattformer for å samle inn og lagre data om elevenes læring. AGILE-EDU-prosjektet ser nærmere på denne datafiseringen av skolen.
De siste femti årene har man blitt mer opptatt av tverrfaglige tilnærminger i utdanning, forskning og arbeid. Dette prosjektet vil undersøke hvordan vi i høyere utdanning kan utvikle tverrfaglige læringsmiljøer som hjelper studenter til å samarbeide på tvers av ulike profesjoner, for å løse komplekse samfunnsutfordringer.
Målet med dette prosjektet er å styrke, fremme og fornye modeller og teorier som bidrar til en mer bærekraftig og fruktbar demokratiopplæring i skolen.
I dette doktorgradsprosjektet undersøker jeg den franske filosofen Jacques Rancières forpliktelse til radikal likhet. Jeg bruker begrepet om radikal likhet til å undersøke det som barn og unge har sagt og skrevet i løpet av skolestreikene for klima.
Hvordan kan AR og VR støtte elevers dybdelæring? Og hvilken rolle kan organisasjoner i nærmiljøet spille for elevenes læring og kompetanseutvikling?
Hvordan forholder elever og lærere seg til de store utfordringene i vår tid? Og hvordan kan vi få elever engasjert i spørsmål som berører deres fremtid direkte?
Dette prosjektet undersøker gjennomføring og akademisk integrering i første studieår, samt emne- og programutvikling ved Universitetet i Oslo, og skal munne ut i anbefalinger. Forskerne bruker flere typer data fra digitale plattformer, spørreundersøkelser og studieadministrative kilder.
Hvilken plass har de digitale plattformene i familier, og hva betyr de for relasjonene mellom generasjonene? I dette prosjektet studerer forskerne endringer i hverdagslivene til tregenerasjons-familier i fem europeiske land.
Institutt for pedagogikk er partner i forskningssenteret Include. Senteret skal utvikle kunnskap om hvordan vi kan realisere et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn. Dette gjør vi gjennom inkluderende prosesser og nære samarbeid mellom forskning og offentlig, privat og frivillig sektor.
Dette prosjektet undersøker bruk av generativ kunstig intelligens (GKI) i undervisning og læring i en norsk grunnskolekontekst.
Prosjektet sikter mot å bidra til innovasjon i kultursektoren gjennom en bred bruk av en nyskapende programvare som vil styrke kunnskapsutveksling på tvers av organisasjoner, endre museenes praksis med publikumsstudier og slik gjøre museer mer relevante for en bred offentlighet.
Prosjektet har som mål å gi lærerstudenter med fordypning i samfunnsfag kunnskap om utvalgte historiske perioder ved å modellere historiske miljøer i Minecraft.
Målet med dette prosjektet er å forstå hvorfor noen barn strever med lesing og matematikk og forstå hvorvidt og hvordan de to ferdighetene utvikles i et samspill gjennom skoleårene. En slik forståelse vill være viktig ikke bare for teoriutvikling, men også for å tilpasse undervisning til den enkelte samt å utvikle tiltak for å forebygge og avhjelpe vansker.
CORPUS-prosjektet vil utvikle ny kunnskap om hvordan digitaliseringen medfører nye krav til kompetanse og ekspertise i helsetjenestene
Universiteter blir ofte beskrevet som komplekse, tunge og løst koblede organisasjoner. Men hva betyr det, og hvordan har organisering av universiteter endret seg?
Prosjektet handler om hvordan utdanningsreformer utformes, endres og fornyes gjennom bruk av evidens og ekspertise. I en tid som preges av internasjonale sammenlikninger: Hvilken kunnskap legges det særlig vekt på? Hvem anses som eksperter? Hvorfor endres bruken av referanser til forskning og andre autoritative kilder?
ProSkap-SL utvikler og kvalitetssikrer teknologi-rike undervisningsopplegg til bruk i tilpasset opplæring for elever med stort lærings-potensial samt skape en helhetlig «pakke» for å forenkle kompetanseheving av lærere og praktisk gjennomføring av tilpasset opplæring innen realfag og programmering i en skaperverksted kontekst.
Lesingen vår er i endring. Hva betyr digital erfaring, type lesemedium og lesesituasjonen for skoleelevers forståelse, vurdering og bruk av tekster og informasjon?
Et sted å dele samtaler - læreren stiller spørsmål som elevene kan svare på ved å skrive meldinger som kan ordnes og vises på tavla
Samtavla er enkel å komme i gang med, og er fritt tilgjengelig som en webapp på mobiltelefon, nettbrett og vanlig PC/Mac.
Hvordan kan barnehager i flerspråklige områder bli enda bedre til å støtte barns språkutvikling? Det skal vi forsøke å finne ut av i kompetanse- og samarbeidsprosjektet Språksterk 1–6.
Hovedmålet med dette prosjektet er å få mer kunnskap om flerspråklige barnehagebarns språkferdigheter og språkutvikling. Hvordan, med hvem og i hvilke situasjoner bruker de flerspråklige barna språkene sine, på tvers av aldersgrupper og over tid?
TeamLearn undersøker hvordan digitale teknologier, multimodal læringsanalyse og automatisert tilbakemelding kan brukes til å studere og støtte samarbeid om problemløsning og teambasert læring i høyere utdanning.
Studien dreier seg om for tidlig fødte barn. Den undersøker effekten av intervensjon før og etter utskrivelsen fra sykehuset samt tiltak i hjemmet.