Gode resultater på innføringsemnene ved UV-fakultetet

Nå foreligger tall som viser at studiepoengsproduksjonen øker på innføringsemnene UTVIT1100 og UTVIT1500. Studentene er meget fornøyde med både arbeidskrav og seminarer. Dette bunner i et langsiktig utviklingsarbeid og en god fagstruktur for seminartilbudet under overskriften: Faglig introduksjon,- fordypning og -integrasjon.

Foto: UiO

Fra gammel til ny ordning

I forbindelse med Kvalitetsreformen i 2004 fikk vi et nytt innføringsemne ved UV-fakultet: Innføring i utdanningsvitenskap (UTVIT1000). Emnet var felles for studenter med opptak i Bachelor i spesial pedagoikk og Bachelor i pedagogikk. Innføringsemnet har siden da vært et faglig sammarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk og Pedagogisk forskningsinstitutt. Pedagogisk forskningsinstitutt har imidlertid hatt det administrative ansvaret for emnet.

Emnet var inndelt i fire studieområder som hver omfatter 10 studiepoeng (SP): 1) Utdanningsvitenskap som fag og forskningsfelt, 2) Læring og utvikling, 3) Undervisning, opplæring og danning, 4) Sosialisering og oppdragelse. I utgangspunktet holdt man en samlet eksamen i 40 SP i vårsemestret. Senere ble eksamen oppdelt ved en deleksamen i høstsemestret som omfattet de to første studieområdene og i vårsemsetret den endelig eksamen som omfattet de to siste områdene.

I 2008 ble det foretatt en emneplan revisjon. Man ønsket å gi en samlet faglig intoduksjon til utdanningsvitenskap i det første semestret. Det vil si at området Utdanningsvitenskap som fag og forskningsfelt ble tatt ut og erstattet ved et 10 SP emne; Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap (UTVIT1500) og lagt til vårsemestret. Det nye emnet; Innføring i utdanningsvitenskap (UTVIT1100),  er bachelorstudentenes første møte med UV-fakultetet, og for mange studenter det første møte med universitetet.

UTVIT1100 er et stort og omfattende emne. Det har gjennomsnittelig vært 390 undervisningspåmeldte studenter hver høst. Det fordrer pågangsmot og arbeidsinnsats for både studenter og fagansvarlige for å integrere et fagtilbud som omfatter 30 SP i et kort høstsemester. Innføringsemnet favner vidt over studieområdene: 1) Læring og utvikling, 2) Undervisning, opplæring og danning, 3) Sosialisering og oppdragelse.

Pilene peker oppover

Ferske tall fra FS-data viser at studiepoengsproduksjonen prosentvis har økt etter at UTVIT1000 ble erstattet med UTVIT1100 og UTVIT1500. Langt fler studenter gjennomfører eksamen etter revisjonen i 2008. Tallene er beregninger av gjennomstrømingsgrad og strykprosent. Gjennomsnittlig besto 61 % av undervisningspåmeldte studenter eksamen på UTVIT1000 (den gamle ordningen), mens tilsvarende tall er 75 % på UTVIT1100 og 79 % på UTVIT1500. Når det gjelder strykprosenten er den halvert fra over 8% for UTVIT1000 til under 4% for UTVIT1100 og 5% for UTVIT1500! Dette er hyggelig tall for UV-fakultetet.

"...Ferske tall fra FS-data viser at studiepoengs-produksjonen prosentvis har økt etter at UTVIT1000 ble erstattet med UTVIT1100 og UTVIT1500. Langt fler studenter gjennomfører eksamen etter revisjonen i 2008..."

Hva ligger bak framgangen fra 2008 til og med 2010? En rimelig fortolkning er endringen av seminartilbudet ved studierevisjonen i 2008. Utviklingsarbeidet hadde som formål å skape et faglig integrert seminar som både ivaretar progresjon mellom arbeidskravene og spiralprinsippet for læring og faglig utvikling. Endringen var begrunnet i to sentrale behov.  For det første dekker emnet et vidt fagområde som er krevende for studentene. For det andre ble seminartilbudet reelt sett redusert med en tredjedel ved overgangen til UTVIT1100. Konteksten fordret både tydeliggjøring av faglige strukturer og tilretteleggelse av effektive studieprosesser.

Integrasjon i faget ivaretas gjennom studieprogresjonen og spiralprinsippet for læring og faglig utvikling. Det vil si at studentene både får en faglig introduksjon til studieområdenes sentrale temaer og disipliner og en relativt omfattende introduksjon til studiestrategier og akademisk skriving både prosessuelt og formelt.  Deretter skal studentene gjennomføre tre arbeidskrav som bygger på hverandre. Ved det første arbeidskravet setter studentene seg inn i et tema. Det andre arbeidskravet innbæreren fordypning i teoretiske perspektiver innenfor et av områdene, og det tredje arbeidskravet ber studentene om å integrere perspektiver fra minst to av studieområdene.

De viktige arbeidskravene

Arbeidskravene for UTVIT1100 fremstår som en viktig suksessfaktor ved siden av seminaret som helhet. I seminaret får studentene veiledning på skriftlige utkast til oppgaveløsninger samtidig som de tematisk jobber seg igjennom fagområdene ved fremlegg, gruppearbeid og diskusjoner i seminarmøtene.

Når vi sammenlikner hvordan studenter vurderer læringsutbyttet av forelesninger, seminarer og arbeidskravene, ser vi at studentene vurderer arbeidskravene og seminarene høyt for hele UTVIT1100-perioden, 2008-2010. Studentene er særlig fornøyd med arbeidskravene og dernest seminarene. Forelesninger er uten tvil den mest brukte og kanskje viktigste undervisningsformen ved universitetet. Likevel må vi erkjenne at forelesninger ikke er en helt tilgjengelig formidlingsform for nye studenter, og at studentene derfor må lære seg hvordan å skape et godt utbytte av forelesninger knyttet til både for- og etterarbeid. Derfor har argumentet vært å styrke forelesningene gjennom å skape et integrert undervisningstilbud. Erfaringen fra UTVIT1100 så langt tyder på at det er en god ide å organisere introduksjonsforelesninger i de tre studieområdene først i semesteret, for så å gi et mer utdypende faglig perspektiv under studieforløpet. Parallelle forelesninger og seminarer i de tre områdene har vært begrunnet ut fra tanken om å skape både rom og tid for faglig fordypning og ikke minst, modning.

Studentene som ressurs i seminarundervisningen

Det er også verdt å nevne alle kompetente masterstudenter ved Institutt for spesialpedagogikk og Pedagogisk forskningsinstitutt som som har vært en helt nødvendig ressurs for et godt seminartilbud. De har bidratt med akademisk omsorg og som faglige mentorer for nye studenter. Samarbeidet med Fagområdet for universitetspedagogikk om seminarlederopplæring og det pedagogiske utviklingsarbeidet har vært en viktig faglig støtte, samtidig med at Pedagogisk forskningsinstitutt gjennom mange år har utviklet gode administrative rammer for å drifte emnet siden oppstarten i 2004.

UV-fakultetet kan med dette vise til gode resultater for videreutvikling av Kvalitetsreformen ved UTVIT1100 og UTVIT1500.


 

Av universitetslektor Azita Afsar
Publisert 17. nov. 2011 14:44