Hjemmeundervisning som pedagogisk alternativ

Christian Beck har forsket på hjemmeundervisning i over 20 år. «Reaksjonær»-spøkelset har han blitt vant til å leve med, men for Christian er det ønsket om frihet som driver ham.  - Vi er i ferd med å miste noe grunnleggende viktig i dagens skole.

Christian Beck inviterer til europeisk hjemmeunudervisningskonferanse 19.- 20. januar. Foto: Kristi Barcus

Konferansen neste helg

19. – 20. januar arrangeres den internasjonale konferansen «Home education – mainstream tomorrow» i Auditorium 1 på Helga Engs hus, Blindern. Hjemmeundervisere og forskere fra flere europeiske land deltar.

Hjemmeundervisningen startet historisk fordi det ikke var nok skoler. Den moderne hjemmeundervisningen begynte i USA på 1960- tallet. Noen hippier forlot det rocka bylivet, dro ut på landet for å leve med naturen, drive økologisk jordbruk og skulle selvfølgelige undervise barna sine selv. Mange konservative kristne ble hjemmeundervisere på 80- tallet. I dag er hjemmeundervisning i USA, Canada og Australia i ferd med å bli normalisert.

Hvorfor er denne konferansen viktig?

 - Det er flere grunner. For det første er fenomenet «hjemmeundervisning»  i eksplosiv vekst i flere land om dagen. Det er rett og slett i vinden og det debatteres. I Sverige har man fått en livlig debatt etter at man fikk en ny skolelov i 2010 som nærmest umuliggjorde hjemmeundervisning, og som sendte mange av hjemmeunderviserne i landflyktighet til Åland som sorterer under finsk liberal lovgivning.  Finland er det landet i Norden med flest hjemmeundervisere, men også det nordiske landet hvor den den offentlige skolen står sterkest. Et interessant paradoks. I Norge er det generelt lite debatt rundt hjemmeundervisning. Men hjemmeunderviserne finnes. Offisielt er det pr. i dag hundre elever som hjemmeundervises, men det riktige tallet ligger sannsynligvis mellom tre og fire hundre.

På konferansen ønsker vi å få frem hva som er nytt i hjemmeundervisningen. Hva har hjemmeundervisningen å by på for skolen og samfunnet?

Spissformulert liker jeg å bruke begrepet «industriell pedagogikk» på dagens utdanningssystem. Det er metodebasert, byråkratisk og styrt ovenfra i storskala. Hjemmeundervisning er det motsatte. Enkeltmennesket, elever og foreldre står i sentrum i et småskala-pedagogisk opplegg. Forskningen viser at småskalapedagogikk gir gode læringsresultater når den er seriøs.

Konferansen arrangeres også fordi det er viktig at den akademiske pedagogikken og den pedagogiske forskningen også retter søkelyset mot den opplæringen som faktisk skjer utenfor de formelle institusjonene. Pedagogikken må favne bredt.

Til slutt er det et håp om at konferansen vil bidra til brobygging mellom hjemmeundervisningen og den vanlige skolen. Det er i alles interesse at vi åpner oss og er villige til og lære av hverandre.

Friheten som forsvant

Hva var det som vekket interessen for hjemmeundervisning?

- Jeg hadde jobbet i det pedagogiske fagfeltet i 15 år. I hjemmeundervisningen fant jeg mye av den frihetsimpulsen som på mange måter har gått tapt i den institusjonaliserte pedagogikken.

Jeg mener at frihet - å leve et liv som en selv mener er godt, riktig og sant, - også er grunnleggende pedagogiske prinsipper som best motiverer til gode læringsresultater. Mange av hjemmeunderviserne har skjønt det og oppnår gode resultater. Hjemmeundervisning er et spennende pedagogisk eksperiment som utfordrer skolen på en positiv måte.

Spøkelsene

Mange av oss kopler hjemmeundervisning til «gærninger». Du står i fare for å bli tatt til inntekt for reaksjonære krefter?

- Jeg har levd med disse spøkelsene i tjuefem år. Det grunnleggende for meg er frihetsimpulsen og hvis noen ønsker å knytte dette til reaksjonære tanker, er det lite jeg kan få gjort med det. Jeg ønsker å ufarliggjøre hjemmeundervisning. Den er ikke og skal ikke være et instrument for «gærninger». Det har vært tilfeller der hjemmeundervisning har vist seg å være skjul mot barnemishandling. Jeg er sterk tilhenger av et knallhardt tilsynsregime nettopp for å få bukt med de som misbruker institusjonen.

For meg skal offentlig skole og hjemmeundervisning kunne gå hånd i hånd. Storskala skal ta det beste fra småskala, vice versa. Vi må ut av skyttergravene.

Hvordan har det gått med de hjemmeunderviste barna?

- Forskningen viser at de ender opp som helt alminnelige mennesker. Kanskje litt høyere «nerdefaktor», men det er det jo ikke noe galt i!

Vi vet også at andelen førstegangsvelgere er større blant hjemmeundervist ungdom.

Hjemmeunderviste barn får ikke noe grunnskole-vitnemål og må stille bakerst i køen ved opptak til videregående skole, men i praksis har det vist seg at alle kommer inn på den videregående utdannelsen de ønsker.

Mange læres opp i de samme yrkene som foreldrene. For eksempel håndverksyrker. Mye hjemmeundervisning har foregått i utkanten og mange overtar familiebedriften. I den siste tiden har hjemmeundervisningen trukket inn til byene, blitt mer et «utdannet middelklasse fenomen». Mange hjemmeunderviser på grunn av sosiale problemer i skolen.

Noe av det fineste med hjemmeundervisning er at ungene slipper mobbe - og taperproblematikken. På den annen side kan sosialiseringen være et reelt problem. Det vi ser er at de seriøse hjemmeuderviserne er veldig klar over sosialiseringsproblemet. Organiserte fritidssysler som idrett, musikk, speideren, osv., osv. er en helt vanlig del av hverdagen for mange hjemmeunderviste barn. Dessuten er det mye sosial omgang mellom hjemmeundervisningsfamiliene. Hjemmeunderviste unger klarer seg som regel veldig bra i samfunnet.

Til slutt?

- Alle er velkommen på konferansen vår. Ingen grunn til å sitte hjemme. Vi vil vise at hjemmeundervisning ikke er så mystisk som mange skal ha det til.

 

Av Ulf Grefsgård
Publisert 13. jan. 2014 16:30 - Sist endret 3. jan. 2019 10:59