Markant oppgang i antall søkere på mastergraden
Etter noen år med stabile søkertall, er tallene fra vårens søkerrunde på mastergradsstudiet ved IPED endelig klare.
Tallene er hyggelig lesning. Tre av fire studieretninger har hatt en markant oppgang i antall søkere. «Pedagogisk psykologisk rådgivning (PPR)» opp 30%, «Utdanning, danning og oppvekst (UDO) og Kunnskapsutvikling og Læring i arbeidslivet (KULA)» opp 20%, mens «Kommunikasjon, design og læring (KDL) ligger stabilt på fjorårets tall.
Antallet søkere som har mastergradsstudier i pedagogikk som førstevalg, er enda hyggeligere lesning. Her kan PPR vise til en dobling, UDO og KULA opp henholdsvis 65% og 20%, mens KDL også her ligger stabilt på fjorårets tall.
Viktig fagfornyelse
Fungerende studieleder ved IPED, Kjerstin Eek Jensen, mener de gode tallene kan tilskrives to ting. For det første har mastergradsstudiet ved IPED fått en omfattende strukturell og innholdsmessig fornying. Tidligere studieretninger er stokket om på og blitt til de fire over, og det er gjort et svært grundig arbeid med å identifisere og ta inn kunnskap som kreves for å henge med og være attraktiv i arbeidslivet.
Videre er det en økt bevissthet der ute om at pedagogisk kunnskap kan være viktig for virksomheten. Stadig flere utlysningstekster etterspør søkere med pedagogisk kompetanse.
- Sumasumarum mener jeg det er gjort et godt, grundig og nødvendig arbeid med å fornye graden. Budskapet om at pedagogikkfaget er noe mer enn bare skole og lærervirksomhet, har nådd fram til studenter og arbeidsgivere, sier hun.
Stor publiseringsaktivitet også
IPED kan i tillegg se tilbake på et godt publiseringsår i 2018. Mengden vitenskapelige bøker, kapitler og tidsskriftsartikler skrevet av IPED ansatte tangerte «all time high».
Gjennomsnittet per ansatt er høyt. Fordeler man de nasjonale IPED poengene på fagårsverk ved instituttet, det vil si på professorer, førsteamanuensiser, stipendiater, forskere, osv., viser publiseringsanalysen at IPED ligger godt over UiO gjennomsnittet. 2,53 mot 1,84 poeng per årsverk. Antall poeng per fagårsverk ligger også høyere enn gjennomsnittet ved Det samfunnsvitenskapelige og Det humanistiske fakultet, enheter det er naturlig å sammenlikne seg med. 2,53 mot henholdsvis 1,98 og 1,62 poeng.
Verdt å merke merke seg er at hele Det utdanningsvitenskapelige fakultet gjorde det godt i 2018, med 1,93 poeng per fagårsverk.
- Nå krysser vi fingrene for at alle de gode trendene holder seg, avslutter Eek Jensen.