jarmilam

• Ferguson, Leila Eve & Bubikova-Moan, Jarmila (2019). Argumentation as a pathway to critical thinking, In Bart Garssen; David Godden; Gordon R. Mitchell & Jean H.M. Wagemans (ed.),  Proceedings of the Ninth Conference of the International Society for the Study of Argumentation.  International Society for the Study of Argumentation.  ISBN 9789090316369.  Kapittel.  s 352 - 362 Fulltekst i vitenarkiv.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2018). Ph.d. - afhandlinger 2017 - 2018. Norway - Discursive portraits of language, literacy and learning: emerging bilinguals in Norway. Nordand : nordisk tidsskrift for andrespråksforskning.  ISSN 0809-9227.  2(1) . doi: 10.18261/issn.2535-3381-2018-01-05
• Bubikova-Moan, Jarmila (2017). Negotiating learning in early childhood: Narratives from migrant homes. Linguistics and Education.  ISSN 0898-5898.  39, s 26- 36 . doi: 10.1016/j.linged.2017.04.003 Fulltekst i vitenarkiv.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2017). Reported parent-teacher dialogues on child language learning: voicing agency in interview narratives. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism.  ISSN 1367-0050. . doi: 10.1080/13670050.2017.1313192 Fulltekst i vitenarkiv.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2016). Constructing the multilingual child: the case of language education policy in Norway. Critical Discourse Studies.  ISSN 1740-5904.  14(1), s 56- 72 . doi: 10.1080/17405904.2016.1190389

Se alle arbeider i Cristin

• Bubikova-Moan, Jarmila (2019). Implementeringsteori og praksis.
• Bubikova-Moan, Jarmila & Hjetland, Hanne Næss (2019). Skal vi leke eller lære i barnehagen? Systematisk kunnskapsoversikt over barnehagelærernes perspektiver på lekbasert læring.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2018). Studium cizích jazyků v dospělosti z pohledu narativní analýzy: příklady z Norska (The Study of Adult Second Language Learning from the Narrative Perspective: Examples from Norway).
• Bubikova-Moan, Jarmila (2018). Transition from university to the research institute sector: research life post-PhD.
• Bubikova-Moan, Jarmila; Lødding, Berit; Hjetland, Hanne Næss & Rogde, Kristin (2018). Evaluering av den nasjonale strategien Språkløyper. Delrapport. NIFU-rapport. 16. Vis sammendrag

  Språkløyper; Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016–2019) er igangsatt av Kunnskapsdepartementet og har som et overordnet mål en systematisk og helhetlig styrking av språk-, lese- og skriveferdigheter hos alle barn og elever. Strategien retter seg av den grunn mot hele personalet i barnehagen, og alle lærere på tvers av fag i skolen, slik at deres kompetanse innen språk, lesing og skriving styrkes. Strategien inkluderer tre hovedtiltak:1) regionale oppstartssamlinger for ansatte i barnehager og skoler; 2) gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker og 3) støtte til lokalt utviklingsarbeid – etablering av språkkommuner. Evalueringens overordnete mål er å få innsikt i både bruken og opplevelsen av nytte og relevans av de tre tiltakene i Språkløyper hos relevante aktører i barnehagen og skolen, samt hvorvidt strategien har ført til endret praksis i barnehage, skole og på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Evalueringen skal også belyse om det å bli språkkommune har merverdi for lokalt utvikling arbeid innenfor språk, lesing og skriving.

• Bubikova-Moan, Jarmila; Olsen, Dorothy Sutherland & Skule, Sveinung (2018). Realkompetansevurdering - en kartlegging av bruk, hindringer og utbytte i utdanning og arbeid.
• Bubikova-Moan, Jarmila; Olsen, Dorothy Sutherland; Skule, Sveinung & Herud, Tora (2018, 24. september). Systemet kan bli bedre, mener forskere. [Internett].  Seniorpolitikk.no.
• Ferguson, Leila Eve & Bubikova-Moan, Jarmila (2018). Argumentation as a pathway to critical thinking.
• Lødding, Berit; Gjerustad, Cay; Rønsen, Ester; Bubikova-Moan, Jarmila; Jarness, Vegard & Røsdal, Trude (2018). Sluttrapport fra evalueringen av virkemidlene i satsingen Ungdomstrinn i utvikling. NIFU-rapport. 32. Vis sammendrag

  Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017 har vært en omfattende satsing hvor hovedmålet har vært «motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning». I denne sluttrapporten fra evalueringen av virkemidlene i satsingen bygger vi på tidligere rapporter samt et omfattende datamateriale som er innhentet våren 2018. Det gjelder fem spørreundersøkelser og fire casestudier.

• Olsen, Dorothy Sutherland; Bubikova-Moan, Jarmila & Elken, Mari (2018). Realkompetansevurdering i praksis: erfaringer fra casestudier. NIFU-rapport. 11. Vis sammendrag

  Foreliggende rapport har som mål å skaffe til veie ny og oppdatert informasjon om bruk, hindringer og utbytte av realkompetansevurdering. Realkompetanse er definert som all kompetanse man har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritids-aktiviteter eller på annen måte. Vi har gjennomført syv casestudier som til sammen har gitt et rikt datagrunnlag om nåværende praksis. I tillegg refererer vi til en litteraturgjennomgang (NIFU 2018:10). Casestudiene har hatt fokus på vurdering av realkompetanse på forskjellige utdanningsnivåer (grunnopplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning) og i arbeidslivet. Realkompetansevurdering av søkere med innvandrerbakgrunn har hatt et særskilt fokus i en av casene innen grunnopplæringen.

• Olsen, Dorothy Sutherland; Bubikova-Moan, Jarmila; Aamodt, Per O; Skjelbred, Siv-Elisabeth; Elken, Mari; Waagene, Erica & Larsen, Even Hellan (2018). Realkompetansevurdering: En studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv. NIFU-rapport. 10. Vis sammendrag

  Foreliggende rapport har som mål å skaffe til veie ny og oppdatert informasjon om bruk, hindringer og utbytte av realkompetansevurdering. Realkompetanse er definert som all kompetanse en person har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring; det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Vi har gjort en litteraturgjennomgang og drøftet erfaringer med realkompetansevurdering over tid. Vi har gjennomført en analyse av tilgjengelig tallmateriale om bruken av realkompetansevurdering, og utarbeidet noen forslag til hva som skal til for å få en bedre forståelse for utbredelsen av ordningene og utviklingen over tid. Vi har inkludert en oppsummering av funn fra syv casestudier (NIFU-rapport 2018: 11) og resultater fra en survey som ble sendt til de som har søkt om realkompetansevurdering på videregående skoles nivå.

• Bubikova-Moan, Jarmila (2017). Discursive portraits of language, literacy and learning: emerging bilinguals in Norway.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2017). Discursive portraits of language, literacy and learning: emerging bilinguals in Norway.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2017). Jazyková vzdělávací politika v Norsku z pohledu kritické diskurzní analýzy (Critical approaches to language education policy discourse: perspectives from Norway).
• Bubikova-Moan, Jarmila (2016). Bilingual education policy in Norway: Discourse-analytical perspectives.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2016). Det flerspråklige barnet i norske policy-tekster: Diskursanalytiske perspektiver.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2016). Negotiating learning in early childhood: narratives from migrant homes.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2016). On language, literacy and learning: narratives from multilingual homes.
• Bubikova-Moan, Jarmila (2015). Constructing the multilingual child: the case of language education policy in Norway.

Se alle arbeider i Cristin