Oppsummering
- Vi undersøkte om kvaliteter ved boklesing hang sammen med barns språkutvikling i flerspråklige barnehager i Oslo.
- Vi tok lydopptak av boklesing i små grupper på starten av barnehageåret i 203 avdelinger.
- Over ett barnehageår fulgte vi språkutviklingen til 734 barn i alderen 2 til 4 år.
- Resultatene tyder på at:
- Kvaliteter ved pedagogisk leders språkbruk – som å stille åpne spørsmål som inviterer barna til å reflektere, fortolke og forklare, samt bruk av varierte ord og mer komplekse setninger – hadde betydning for barnas utvikling av ordforråd og grammatikk.
- Bruk av åpne spørsmål var viktig for barn på tvers av både alder og språkbakgrunn, mens betydningen av språklig kompleksitet varierte med barnas forutsetninger.
Hvorfor denne studien?
Tidligere forskning tyder på at rike og engasjerende samtaler mellom pedagogiske ledere og barn er viktige for barns språkutvikling, og at boklesing er en særlig egnet kontekst for slike samtaler (Hadley et al., 2023; Rowe & Snow, 2020).
Samtidig vet vi mindre om hvilke språkstøttende strategier som er effektive i heterogene og flerspråklige barnehagekontekster, og hvilken rolle barns individuelle forskjeller – som alder og flerspråklig bakgrunn – spiller for utbyttet av slike strategier. Kunnskap om effektive strategier som pedagogiske ledere kan bruke i slike kontekster er viktig for å kunne støtte språkutviklingen til alle barn.
Hva vi gjorde
Vi undersøkte om pedagogiske lederes språkbruk under boklesing på starten av barnehageåret hang sammen med barns språkutvikling over ett barnehageår. Totalt deltok 734 barn i alderen 2 til 4 år fra 203 avdelinger.
Vi observerte boklesingssituasjoner der pedagogiske ledere leste med barn i små grupper. Det ble brukt en tekstløs bok som fortalte en historie gjennom bilder. Slike bøker er gode for å se på betydningen av hvordan voksne snakker med barna og hvordan de inviterer barna til å delta i samtaler rundt boka. Det ble tatt lydopptak av boklesingen, som ble transkribert og kodet for ulike kvaliteter. Dette inkluderte spørsmål knyttet til boka – både åpne, utforskende spørsmål og enklere, mer lukkede spørsmål – samt variasjon i ordbruk, setningslengde, mengde tale og lengde på boklesingssituasjonen.
Barnas språk, målt som ordforråd og grammatikk, ble kartlagt både ved starten og slutten av barnehageåret for å undersøke utvikling over tid. I tillegg ble betydningen av barnas alder og språklige bakgrunn undersøkt i analysene.
Hva vi fant ut
Resultatene viste sammenhenger mellom kvaliteten på pedagogisk leders språkbruk under boklesing og barns språkutvikling. Særlig var bruk av åpne spørsmål – som inviterer barn til å reflektere, fortolke og forklare – knyttet til bedre utvikling av barns grammatiske ferdigheter, uavhengig av barnas alder og språklige bakgrunn.
Mengden tale i seg selv så ikke ut til å være viktig, men i avdelinger der pedagogisk leder hadde et mer variert ordbruk hadde barna en bedre utvikling av ordforråd og grammatikk. Videre fant vi at pedagogisk leders bruk av mer komplekse setninger hang sammen med bedre grammatikkutvikling hos barn over ett barnehageår.
Betydningen av et rikt og variert språk var særlig tydelig for de eldre barna. Vi vet at barn etter hvert har behov for å høre et mer komplekst språk for å videreutvikle egne språklige ferdigheter. Samtidig viste funnene at barn med norsk som førstespråk hadde litt større utbytte av et svært variert ordbruk enn flerspråklige barn. Dette kan tyde på at flerspråklige barn i større grad kan ha behov for støtte gjennom repetisjon og ordforklaringer.
I tillegg hang lengden på boklesingsøktene sammen med barns utvikling av ordforråd. Dette kan tyde på at slike observasjoner fanger opp etablerte praksiser og erfaringer med boklesing i avdelingene, som over tid bidrar til å støtte barns språkutvikling.
Samlet sett peker funnene på at pedagogiske ledere kan støtte språkutvikling i heterogene barnegrupper ved å legge vekt på spørsmål som er åpne og utforskende og ved å tilpasse språklig kompleksitet til barnas alder og forutsetninger.
Referanser
Hadley, E. B., Barnes, E. M., & Hwang, H. (2023). Purposes, places, and participants: A systematic review of teacher language practices and child oral language outcomes in early childhood classrooms. Early Education and Development, 34(4), 862–884. https://doi.org/10.1080/10409289.2022.2074203
Rowe, M. L., & Snow, C. E. (2020). Analyzing input quality along three dimensions: Interactive, linguistic, and conceptual. Journal of Child Language, 47(1), 5–21. https://doi.org/10.1017/S0305000919000655
Referanse til denne artikkelen
Ovati, T. S. R., Rydland, V., Lekhal, R., Lydersen S. & Grøver, V. (2025). Does Teacher Talk During Shared Reading Predict Child Oral Language Development in Diverse ECEC Settings? First Language, 46(2), 234-255. https://doi.org/10.1177/01427237251377897