I denne studien utforsket jeg PP-rådgiveres erfaringer med å veilede barnehageansatte i Språksterk 1-6. PP-tjenesten skal veilede i systemrettet kompetanseutvikling, men vi har begrenset kunnskap om hvordan PP-rådgivere selv erfarer denne rollen i praksis.
Jeg formulerte tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan opplever PP-rådgiverne sin rolle i veiledningen? 2) Hva opplever PP-rådgiverne som nødvendige betingelser for å lykkes med veiledningen? 3) Hva opplever PP-rådgiverne som utfordrende i veiledningen?
En kvalitativ spørreundersøkelse ble sendt til elleve PP-rådgivere som var veiledere i kompetanseutviklingstiltaket. Undersøkelsen ble besvart med åpne tekstsvar. Jeg gjennomførte en refleksiv tematisk analyse av svarene og identifiserte fire hovedtemaer: 1) PP-rådgiverne utvider sine perspektiver på veiledningsrollen, 2) PP-rådgiverne utvikler eierskap til veiledningsrollen, 3) PP-rådgivernes relasjonelle prosesser i veiledningsarbeidet, og 4) PP-rådgivernes handlingsrom i veiledningsarbeidet.
Funnene indikerer at den langvarige samarbeidskonteksten hadde betydning for hvordan PP-rådgiverne erfarte veiledningsarbeidet. PP-rådgiverne beskrev veiledningsrollen som relasjonell og dynamisk, og uttrykte at de over tid utviklet en større grad av trygghet og eierskap til rollen. Relasjonsbygging og følelseshåndtering fremsto som sentrale betingelser for å lykkes med veiledningene, samtidig som strukturelle og kontekstuelle forhold kunne begrense handlingsrommet og skape utfordringer i arbeidet.
Studien bidrar til økt forståelse av hvordan langvarige kompetanseutviklingstiltak kan påvirke PP-rådgiveres roller, relasjoner og handlingsrom i det systemrettede veiledningsarbeidet.