Kort oppsummert
- Studien undersøkte effektene av å arbeide med Språksterk-modellen på barns språkferdigheter over en periode på to år.
- Barnehagene ble tilfeldig fordelt i en utprøvingsgruppe og en kontrollgruppe. Utprøvingsgruppen implementerte Språksterk-modellen over to år, mens kontrollgruppen fulgte sin vanlige praksis.
Resultatene viste at:
- Barna i utprøvingsgruppen hadde en sterkere språkutvikling knyttet til temaene i Språksterk-modellen sammenlignet med barna i kontrollgruppen. Effektene var synlige etter 7 måneder og vedvarte etter 18 måneder.
- Det var ikke forskjeller mellom utprøvings- og kontrollgruppen når det gjaldt barnas generelle språkferdigheter målt med standardiserte oppgaver. Videre analyser viste imidlertid at hvor ofte språkstøttende Språksterk-aktiviteter ble gjennomført i utprøvingsgruppen forklarte variasjon i barnas generelle språkutvikling.
Hvorfor denne studien?
Studien tar utgangspunkt i tre sentrale forhold. For det første er tidlig språkutvikling avgjørende for barns deltakelse i lek og fellesskap i barnehagen, samt for senere lese- og skoleferdigheter. For det andre er kvaliteten på barnehagetilbudet ujevnt fordelt, og barn fra lavinntektsfamilier og barn som lærer norsk som andrespråk, får ikke alltid like god tilgang til språkstøttende samspill med voksne og barn i barnehagen. For det tredje er det behov for mer kunnskap om hvordan barns språk kan styrkes på inkluderende måter, blant annet gjennom barnehage-hjem samarbeidet.
Mange barnehager strever med å gi god språkstimulering til barn med ulike behov, og kortvarige tiltak ser ikke ut til å være tilstrekkelig. Studien undersøker derfor om et langvarig og helhetlig tiltak kan bidra til varige forbedringer i barns språkutvikling.
Hva vi gjorde
Studien omfattet 887 barn i alderen 1,5 til 4 år fra 56 barnehager i levekårsutsatte områder i Oslo. Over halvparten av barna var flerspråklige, og familiene representerte til sammen rundt 60 ulike morsmål.
Barnehagene ble tilfeldig fordelt i en utprøvingsgruppe og en kontrollgruppe. Språksterk-modellen inkluderer fagdager og veiledning for ansatte, implementeringsstøtte til styrere, samt fokus på språkstøttende samspill i aktiviteter som boklesing, fantasilek og naturfaglig utforskning.
I tillegg er et sentralt element i modellen samarbeid med foreldrene. De samme ordløse bildebøkene ble brukt både i barnehagen og hjemme. Disse bøkene, som formidler historier gjennom bilder, gjør det mulig for familiene å benytte sine foretrukne språk. Barna i utprøvingsgruppen fikk med seg bøkene hjem i god tid før de ble brukt i barnehagen.
Barnas språkferdigheter ble målt tre ganger i løpet av en periode på 18 måneder.
Hva vi fant
Resultatene viste at Språksterk-modellen hadde en positiv effekt på barnas språkferdigheter knyttet til innholdet i Språksterk-temaene, både etter 7 og 18 måneder.
Det ble ikke funnet forskjeller mellom barna i utprøvings- og kontrollgruppen når det gjaldt generelle språkferdigheter. Samtidig var det betydelige variasjoner i hvor ofte de språkstøttende aktivitetene ble gjennomført i utprøvingsgruppen. Videre analyser viste at barna i avdelinger med høyere grad av implementering utviklet bedre generelle språkferdigheter.
I tillegg hadde boklesing hjemme betydning: Barn som ble eksponert for bøkene hjemme før de ble brukt i barnehagen, viste bedre utvikling på alle målte språkområder.
Hva betyr dette i praksis?
Funnene viser at langvarige og helhetlige tiltak kan ha effekt, særlig når de gjennomføres i tråd med anbefalt omfang og kvalitet.
For barnehager peker studien på betydningen av:
- Veiledning som understøtter kollegialt samarbeid
- Systematisk arbeid med språk i hverdagsaktiviteter som lesing, lek og utforskning
- Samarbeid med familiene som en viktig ressurs i språkarbeidet
For beslutningstakere understrekes behovet for langsiktige satsinger, særlig i områder med levekårsutfordringer.
Begrensninger ved studien
Studien har noen begrensninger. Gjennomføringen av tiltaket varierte mellom barnehagene, og pandemien påvirket sannsynligvis implementeringen. I tillegg ble barnas språk kun målt på norsk, noe som betyr at studien bare fanger opp deler av språkutviklingen til de flerspråklige barna.
Til tross for dette viser studien at systematisk kompetanseutvikling for ansatte, kombinert med samarbeid med foreldre, kan bidra til varige forbedringer i barns språkutvikling.
Referanse til denne artikkelen
Rydland, V., Bratlie, S., Steffensen, Lekhal, R., Chen, S., & Grøver, V. (2026). The effectiveness of a professional development intervention to support children's language learning in diverse early childhood education and care settings in Norway. Child Development. ISSN 0009-3920. doi: 10.1093/chidev/aacag065.